Det ble akkurat det været som det var meldt, vind, sludd og regn. Vi så på regnet som slo mot ruta mens vi spiste en deilig frokost på fjellstasjonen. Jeg grudde meg stadig like mye til å ligge ute i dårlig vær, men jeg hadde jo valgt det selv.
Heldigvis er det ofte slik at jeg opplever været som verre før jeg kommer ut. Slik var det også denne dagen. Jeg hadde det helt greit bak scooterbrillene inne i hetta mi.
Vi gikk ned på innsjøen, Torneträsk, og begynte den lange masjen over isen. Regnet hadde ført til at snøen var blitt glattere. Pulkene gled lett over isen så vi hadde god fart. Per skøyta på fjellski og tung sekk langt foran meg. Selv syntes jeg klassisk og lange drag i diagonalgang fikk holde. Jeg var tross alt på ferie.
Torneträsk er en veldig stor innsjø. Vi gikk 4 mil østover før vi nådde bukten, Láimoluokta. Ved Kattuvuoma fant vi scooterløypa, og vi gikk ytterligere noen km inn i skogen til innsjøen, Coagesjavri, før vi slo opp teltet. Da var vi nesten i Norge for der går grensen en liten sving østover før den trekker seg vestover igjen.
Regnet hadde heldigvis gått over til snø. Vi kunne derfor krype inn i varme soveposer mens snøen dalte stille ned på teltduken. Utenfor kaklet rypene. Et tegn på at våren nærmet seg. Dagen ble likevel ikke så ille som jeg hadde fryktet, faktisk tvert imot.
Turblogg 