Dag 31: Fra Memurubu til Hindsæter med mageproblemer

1F7E9160-A87A-4D42-914D-809C374E3667
Memurubu turisthytte

Vi våknet til strålende sol og lyden av at noen lager frokost. Alt lå til rette for at det skulle bli enda en perfekt dag. Det var helt til jeg kom ut til hundene. Veterinær venninna mi, Liv, hadde rett. Ny hundemat midt under en en så lang og krevende tur var ikke lurt. Men hva skulle vi gjøre nå? Burde vi vente til magen stabiliserte seg eller skulle vi forsøke å komme oss fortest mulig til Otta til den vante hundematen? Hundene var blide og virket i god form så vi valgte det siste.

FD394B42-59A6-4505-AB67-9EFCEDF3FA70
Gjendesheim turistforeningshytte

Vi gikk over siste delen av den lange og smale innsjøen, Gjende, og tok lunsj på Gjendesheim. Der bestilte vi rømmegrøt og spekemat til lunsj.  Til vanlig hadde dette sikkert vært en for tung lunsj, men vi var konstant sulten av all skigåinga. Alt smakte himmelsk, og rømmegrøten var intet unntak. Vi koste oss med maten.

CC14365C-1EA7-4E00-920D-FDC809CBEA48

Vi kjøpte et løypekartet og bestemte oss for at Hindsæter skullle være dagens mål. Det var nylig oppkjørte skispor helt frem til Hindsæter, kunne verten på Gjendesheim fortelle.

F55FA517-9231-4C75-A9C3-F2346F8DAE9B.jpeg

Det var lett terreng, fine løyper, skinnende sol, blå himmel og det var lørdag. Likevel møtte vi kun tre skiløpere på hele turen. Hvor var alle menneskene på en så vakker dag?

01F47DC5-58B0-4B09-AF78-BEBF866FD2B6

Selv om vi hadde løypekart klarte vi likevel ufrivillig å velge den lengste ruta. Jeg var ikke fornøyd med det for beina verket, men dagen var fin og hundene så ut til å kose seg til tross for hyppige besøk ved siden av løypa for å tømme magen. Vi var glad for skisporet for det var fullstendig bunnløst utenfor.

EF6E857C-CB6D-4A76-9107-517BEEA33DA4.jpeg

På slutten av turen ble jeg utrolig stiv i beina. Jeg regnet med at det var fordi jeg ikke var vant til å gå i oppkjørte spor. Det var bra vi var alene i løypa for stilen min var ikke presentabel. Akkurat da jeg var så sliten at jeg tenkte at nå legger jeg meg i skogen for å dø, dukket lykkeligvis Hindsæter opp. Da hadde vi gått 36,5 km.

 

Én tanke på “Dag 31: Fra Memurubu til Hindsæter med mageproblemer”

  1. Godt å se at dere har hatt en bedre værperiode. Ja dere må benytte dere av alle mulighetene for å spise store måltider, jeg spiste mange ganger så jeg både var flau og fikk kommentarer .-). Det fine med å leve mye på turmat er at all ordentlig mat smaker himmelsk. En bruker så mye energi på en slik tur at en må stappe i seg alle kalorier en kommer over. Håper hundene blir bra igjen. God tur videre.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s