Dag 30: Gnistrende dag fra Fondsbu til Memurubu

66BEE1DA-D388-4C99-ACE8-3F5973427D74.jpeg

Vi våknet til en deilig frokost som bestyreren på Fondsbu, Solbjørg, hadde ordnet. Solbjørg var en personlighet som vi hadde glede av å møte. En bestemt dame, men varm, blid og serviceinnstilt. Hun underholdt oss og de andre gjestene med sang, og hun snakket mange språk. Det var bra for det var mest folk fra andre land på Fondsbu denne morgenen.

Ute var sola i ferd med å stå opp. Himmelen badet i lilla og blått. Jeg kunne se at det var kalt. Gradestokken viste 18 kulde grader.

1F09181E-AC33-41D6-ADF8-40A2A9C22DF9
Fondsbu til venstre

Det var vind. Mye av snøen som hadde kommet dagen før var derfor blåst vekk, og vi kunne heldigvis gå på ganske hardt underlag. Da vi startet hadde sola kommet opp. Den lyste på snøkrystallene som blinket tilbake.

77F75E68-99E5-4026-AE60-AE660893264D.jpeg

Denne dagen skulle vi også opp, 300-400 høyde meter. Kroppen virket sterk etter den lette etappen vi hadde hatt dagen før så motbakkene gikk lett.

8B59988B-F2D4-439E-AD3D-65254E0DCAEB.jpeg

Da vi kom opp blåste det enda mer, men det tok ikke lang tid over fjellet før vi kunne kjøre ned til Gjende. Nå var vi på kjent mark. Vi kunne se den populære Besseggen som vi gikk for noen år siden.

5ADB20BE-7C08-44A0-877C-C1AD74341846.jpeg

Gjendebu turisthytte hadde de åpnet denne dagen. Det var fredag 16. mars og akkurat en uke til palmehelga. De var ikke kommet helt orden enda, men vi fikk kjøpe varm kakao og kunne sitte inne i en varm stue å spise lunsj. Hundene koste seg i sola utenfor.

Etter lunsjen gikk vi 10 km på isen over Gjende til Memurubu. De siste 5 km var seige. Det er akkurat som om de siste km er lenger enn de første, men til slutt kom vi frem. Da viste GPSen 27 km.

Memurubu må være en av de meste besøkte turisthytten i fellesferien. Det er her de fleste starter turen over Besseggen. Denne dagen så det ikke ut til at det var mye liv. Det var helt mørkt, og det var bare røyken ut av pipa som avslørte at det kanskje var noen inne.

Da vi kom inn ble vi møtt av eierne med hver sin hodelykt på hode. De bekreftet at de hadde annonsert at de skulle åpne denne dagen, men de hadde ikke lyktes med å få koblet til hverken vann eller strøm. Per og jeg var blitt vant til å klare oss uten både vann og strøm så vi takket gladelig ja til et kaldt rom. Det var tross alt 22 grader ute.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s