Dag 14: Det er ingen skam å snu

P1010802Det var fortsatt svært kaldt. Gradestokken viste -26 grader på natta og -22 grader på dagen. Vi viste ikke hvor mye vind det var da vi gikk. I ettertid fikk vi vite at det var målt 15-16 m/s på Holmavatnhytta som var dagens mål. Med så sterk vind i -22 kuldegrader kjennes det ut som -60 grader.

Vi gikk ikke mange km før Per hadde to hvite flekker i ansiktet. Per har tidligere hatt frostskader i ansiktet så det var ikke annet å gjøre enn å returnere til den varme hytta.

P1010790

Vi hadde som sagt ikke tilgang til Wi-Fi eller radio så vi viste ikke om det skulle bli verre eller bedre. Jeg følte at kulden var på grensen av hva jeg tålte. Det var derfor vanskelig å beslutte om vi skulle gå over fjellet. Kunne det bli verre? I tillegg viste jeg at det var stor forskjell på 700 og 1100 m.o.h.

Vi benyttet oss av satellittelefon og ringte en venn. Han kunne fortelle at på yr stod det at det ikke skulle bli verre. kl. 12.00 gikk vi derfor ut for andre gang og spente på oss skiene.

Det var ikke mye løs snø lenger. Vinden hadde formet om landskapet til harde snøbølger som pulkene tippet på når vi passerte. Vi måtte derfor stadig tilbake for å rette opp pulkene som hadde tippet. Det gikk  tregt. Nuuk begynte også tydelig å vise at han ikke hadde lyst til å gå videre.

Da vi gikk opplevde vi også et par ganger at det drønnet i snøen. Det var tydeligvis et lag under som hadde dårlig hold. Vi gikk ikke i skedfarlig terreng, men Nuuk ble tydelig redd av drønnene og nektet å gå.

P1010793

Vi satte i vindsekken en stund, men klokka var blitt 14.00. Vi hadde en hund som ikke ville gå og vi hadde ikke kommet lenger enn 3-4 km. Per ville videre, men jeg var ikke i tvil. Jeg ville overnatte i en varm hytte. Det fristet ikke å ende opp blåfrosen i en vindsekk. Vi snudde for andre gang. Det er faktisk ingen skam å snu. Etter disse to turene viste GPSen 11 tunge og kalde km.

På kvelden opplevde vi at Nuuk pistret og ville inn. Det har vi aldri tidligere opplevd. Vi viste ikke hvorfor det skjedde, men vi hadde en teorien om at han hadde dårligere pels enn Dakota. Det var ikke snø han kunne fyke ned i, og dermed ble det ekstra kaldt. Vi lot begge hundene ligge i uthuset i ly for vinden den natten. Da ble det stille med en gang.

 

 

5 kommentarer om “Dag 14: Det er ingen skam å snu”

  1. Vi har fått mamma hjem fra Thailand. Det ble noen ekstra netter i Bangkok, pga tekniske feil på flyet. Hun måtte også bli her en ekstra natt for å få sovevogn nordover. Hun reiser hjem i natt og jeg tror hun gleder seg veldig til å komme hjem. Fortsett å vende i tide, vi vil nemlig veldig gjerne se dere i påsken 😀

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s