Nå var morgenrutinen begynt å feste seg. Jeg sto alltid opp i fem- seks tida og fyrte i ovnen, varmet vann, fylte termosene og laget havregrøt. Etter frokost måtte vi vaske opp, fylle termosene på nytt, lage opptennings ved, vaske gulv, pakke pulker osv. Klokken 08.00 var vi som regel klar til å gå. Denne dagen var ikke noe unntak.
Vinden hadde på ingen måte sluttet å herje, men sola hadde kommet tilbake uten at det så ut til å hjelpe på temperaturen. Det var iskald så vi kledde oss godt før vi gikk ut. Jeg hadde på meg nesten alle klærne jeg hadde med, men det føltes som om jeg gikk i trusa. Skinnlua og scooterbrillene kom ikke av i løpet av turen bortsett fra når jeg fikk en vindsekk tredd over hode.
Vi gikk først litt ned for så å følge en smal bekkedal opp, Gauktølåa. Bekken var åpen flere steder så vi holdt et godt tak på hundene som kom med pulk.
Da vi kom opp bekkedalen fikk vinden skikkelig tak, men det var lite snø å flytte på så sikten var i det minste god. Det var bra for vi måtte lete lenge for å finne en god vei ned til Bleskestadmoen. Vi fant neppe den beste veien for vi måtte fire pulkene ned de bratteste kneikene. I en av bakkene fikk Per en kakk i ryggen da han reddet meg og pulken min. Vi kom i stor fart og fullstendig ukontollert ned en av de bratteste bakkene. Da vi kom frem viste GPSen 15 km. Vi var glad for at vi kunne gå inn i hytta og fyre opp.
Bleskestadmoen er opprinnelig en gammel fjellgård som Stavanger Turistforening har restaurert. I tillegg har de bygd en flott hytte i samme stil som resten av byggene.
Turblogg 