Vi var ferdig pakket og klar kl. 08.00. Nå var formen god og vi «skulle reise kjerringa.» Det var også denne morgenen dårlig sikt, men scootersporene var fortsatt synlig selv om det hadde kommet enda mer snø. Etter et par timer kom solen opp og vi fikk en nydelig dag over fjellet.
Stesdalsheiene er frodige og dyrerike, og på turen over fjellet så vi både ryper og storfugl. Selv om det var kommet snø samme natt var det spor på kryss og tvers. Vi så spesielt mye spor av lemmen og rev.
Dakota koste seg med alle sporene. Nuuk gikk stort sett i samme tampo, traust og rett frem mens Dakota hadde en mer intervall preget stil. Hun stoppet for å snuse på spor eller annet hun fint interessant for deretter å springe for å ta oss igjen.
Vi var på Øyuvsbu allerede litt over 12.00. Da viste GPSen 16 km. Jeg ville gjerne gå videre ettersom det var så fint vær, men Per mente at nå skulle vi holde oss til planen om å ta det med ro i starten. Slik ble det.
Alle hyttene til Turistforeningen har en hovedhytte og en sikringshytte i tilfelle brann. Vi pleide som regel å velge den minste hytta(sikringshytte) når vi bare var to. Da gikk det ikke så lang tid å få hytta varm. På Øyuvsbu var det ikke tillatt å bruke sikringshytta uten av det var krise. Vi hadde der for ikke annet valg enn å fyre opp den store hytta. På natta viste gradestokken godt under – 20 grader. Vi fikk aldri over 10 grader inne i hytta mens vi var der.
På kvelden fikk vi besøk av en rev. Den jaktet i skråningen bak hytta der snølaget ikke var så tykt. Den drev på i flere timer, og vi hadde god underholdning med å observere hvordan den hoppet opp når den skulle ha tak i noe under snøen. Artig opplevelse og fin avslutning på en flott dag i fjellet.
Turblogg 