Erfaringer med hund på lange turer

Vi har nesten bare gode erfaringer med å ha hund med på tur. Hundene har vært fantastisk gode turvenner. Når vi opplever motgang er de med på å holde humøret oppe. Det smittet å se hundene logret med halen og utstrålte glede over å være med. Spesielt Dakota viste mye energi og pågangsmot på veien mot Nordkapp. Hun ville fremover selv om det var dårlig føre og ruskete vær. De var alltid lojale og ble stort sett med på det vi bestemte.

Ofte kunne de gi litt ekstra hvis de så en hytte i horisonten på slutten av dagen. De koblet nok hytte sammen med mat og hvile. Når vi kom fram til hytta, og det ikke var riktig hytten kunne du se at de ble litt skuffet over at vi skulle videre. Det gikk heldigvis over på noen sekund, og snart var de i gang igjen. Da de på nytt så en hytte i horisonten gira de enda en gang opp, og slik kunne de holde på til vi kom til rett hytte.

Jeg opplevde at jeg kom mye nærmere hundene da vi gikk «Norge på langs». Vi ble et team, og de var fullverdige medlemmer i teamet som skulle fungere sammen. Vi ble godt kjent underveis, og fikk innsikt i hva de klarer under ulike forhold. Jeg følte stor takknemmelighet for den jobben de gjorde for oss med å dra pulkene store deler av turen.

Pulk

Begge hundene hadde pulk. Vi brukte et vanlig drag som vi hadde bygde om til hundedrag. Det er beskrevet i bloggen, «Utstyr» publisert 25. april 2018.

Dakota hadde 15-30 kg, og Nuuk hadde fra 30 til 50 kg. Vi lastet ikke så mye på Dakota den første sesongen vi gikk «Norge på langs» siden det var hennes første sesong, men hun klarte seg utrolig godt. Nuuk tok store lass, men vi måtte hjelpe til i nesten alle oppover bakkene. Når det var mye nedover tok vi ofte over pulkene selv både fordi det gikk fortere, fordi vi ville unngå skader og fordi hundene skulle få springe litt fritt. Det satte de selvsagt stor pris på.

Overnatting

De fleste DNT hyttene vi har vært innom har vært utstyrt med hunderom på en av hyttene, gjerne sikringshytta. Regelen er at når hundene er inne på DNT hyttene skal de ligge i et hundebur som står klart. Nuuk og Dakota var ikke vant til å ligge i hundebur, og ofte var det bare ett hundebur. Vi valgte derfor å la hundene sove ute uansett om vi overnattet i hytte eller telt. Hundene sov i pulken eller på et underlag som vi hadde med. Vår opplevelse er at det fungerte fin.

Det var bare på en plass, Bleskestadmoen, like sør for Haukeliseter fjellstue at vi tok hundene inn. Da vi kom til DNT hytta Bleskestadmoen var det veldig kaldt, 26 minus og 15 m/s. Det var heller ingen fokksnø å gjemme seg i for hundene. Nuuk pistret noe han vanligvis ikke gjør. Vi mistenkte at det kunne være fordi han syntes det var kaldt eller for mye vind. Jeg vet ikke årsaken, men det ble i alle fall stilt da vi tok hundene inn i uthuset.

Hundemat

Da vi gikk «Norge på langs» økte vi hundematen med 50% i forhold til det som var oppgitt på pakken. I tillegg blandet vi inn Delfiafett. Dakota har allergi og hadde slitt med våteksem så hun hadde fått anbefalt et hundefor fra veterinær for hunder med hudproblemer, Derm Defense fra Hills. Dette foret brukte vi bare første sesongen. Hundene mistet mye vekt, og foret veide mye. I tillegg var hundene ofte plaget med dårlig mage. Vi var derfor ikke spesielt fornøyd med det foret.

Den andre sesongen brukte vi Provit frysetørket storfevom. Det var lett i vekt og hadde høy energitetthet. Hundene elsket foret. Vi erfarte at det var viktig at det fikk stå i vannet til foret var helt oppløst. Da slapp hundene å få luft i magen. I tillegg til storfevom gav vi hundene litt lakseolje eller noen terninger med Delfiafett. Laksjeolje er bra for hundene, men litt tungt og sølete å dra på. Delfiafett kunne vi kjøpe underveis og var praktisk å skjære opp ute. Vi begynte også å gi hundene kokt ris sammen med maten. Jeg kokte porsjonspakker med ris og hundene delte en pakke hver dag. De fikk også vannet som risen hadde kokt i. Etter at vi begynte med ris hadde hundene ingen plager med magen mer. Hundene gikk ikke like mye ned i vekt den andre sesongen og fungerte bedre. Vi var derfor mest fornøyd med blandingen av fett, ris og frysetørret vom, og har fortsatt med den kosten.

Bekymringer og ulemper med hund

Det er flest plusser med hund, men også noen ulemper. Vi var mer sårbar for dårlig føre. Hundene har ikke ski så når det var laussnø stoppet det nesten opp. Det var derfor viktigere å finne gode spor og løyper for å få fremdrift. I tillegg var det utfordrende med høye temperaturer. Polarhunder tåler ikke varmen så godt så vi måtte tilpasse aktiviteten etter temperaturen. Spesielt hannhunder er veldig sårbare står det i litteraturen, og det er også vår erfaring. Nuuk var alltid den første som fikk tegn på overoppheting. Grensen går ved 15 grader.

Noen ubehageligheter og arbeid følger med det å ha hund, men hvis noen skulle være i tvil, fordelene med å ha hunder er så mange at etter vårt syn veier det opp for ulempene.