Stikkord: Sylan

Vi hadde egentlig bestemt oss for å ha en hviledag i Stuggudalen. Hytta var leid for to døgn, men værmeldingen fikk oss til å endre mening. Det skulle være fint vær en dag til, og så skulle det komme inn et uvær med masse nedbør og vind. Det var vi ikke så interessert i å gå i så derfor pakket vi sammen og slepte med oss i all den ekstra maten vi hadde kjøpt.

De første 5 km av turen gikk vi etter vei. Lett å gå og masse å se på.

Etterhvert kom vi opp i terrenget. Her gikk vi gjennom frodige lyngheier, blå himmel og et nydelig landskap.

Været var flott og lunsjen spiste vi i strålende sol.

Rein var det også her. Stadig til glede for hundene, men til fortvilelse for hundeeierne som hang etter og forsøkte å kjempe mot hundeinstinktene.

Det var mye gruvehistorie i området, og en gammel gruveganger vi gikk forbi måtte inspisert.

Vi fant Kjølihytta idyllisk plasert ved Øvre Kjølitjønna på 1050 moh. Da hadde vi gått 19 km.

Kjølihytta (Trondheim turistforening) var en koselig liten hytte med 2 soverom og et anneks som hunder hadde adgang til. Det var perfekt for Rago og Dakota. De får så lett våteksem derfor var det fint at de slapp å ligge ute i regnet som skulle komme.

Og i løpet av natten ble det uvær som varslet, stiv kuling og regn. Hytta ristet og regnet dundret vannrett på ruta. Vi var glad vi kunne sitte tørt og varmt inne og ikke lå i telt.

Hviledagen på Kjølihytta ble for det meste benyttet til spising og hvile. Vi hadde det Hilde kalte en «økedag». Det betyr å spise seg opp, derfor ble det rause matlageret med boksemat og tørrmat på hytta hyppig besøkt. Vi led absolutt ingen nød mens vinden herjet utenfor.

Fra Nedalshytta (Trondheims turistforening) og ned til Stuggudalen gikk det anleggsvei, Sylsjøvegen. Vi valgte korteste rute som gikk delvis på vei og delvis på sti.

Stien gikk langs Nesjøen i fine omgivelser i fjellterreng. Været var bra og praten gikk løst.

Etter ca 8 km gikk vi inn på veien som gikk ned mot dagens mål, Joker butikken i Stuggudalen.

Langs veien var det mye fint å se på. Reinen beitet på begge sider og blåklokkene stod tett i tett i veiskulderen. Da vi nærmet oss Stuggudalen passerte vi i et stort hytteområde med mange flotte hytter.

Etter 17 km var vi nede på den etterlenget Joker butikken, og her ble det litt fråtsing av søtsaker og snop.

Væktarstugu hotell i Stuggudalen var stengt så vi hadde på forhånd leide en hytte fra Inatur. Hytta lå rett ved vei ca 1 km fra Joker butikken.

Den var fin med alle fasiliteter så denne dagen ble også avsluttet med varm dusj, god middag og myk seng. Vi hadde det godt.

Det var smekk fult til frokost. Mange skulle spise og smøre matpakke for en ny dag i fjellet, og det kunne jeg forstå. Været var perfekt for tur, lettskyet, sol og 17 grader. I tillegg var vi i majestetiske Sylan landskapsvernområdet med Sylandmassivet ikke langt fra hytta.

Det var ikke bare mennesker som hadde stått tidlig opp for å nyte dagen. Viddene og myrene rundt Esandsjøen og Nesjøen var okkupert av rein som koste seg i sola noe Rago satte pris på.

Reinen i Sylan var urolig flott. Den var fin og blank i peisen, hadde imponerende gevir og var stor og i god form.

Stien var godt merket og tilrettelagt med skikkelig bru over elva, Djupholma.

Det var et fantastisk landskap som kom til sin rett i det fine været. Det var bare å nyte synet.

Stien gikk over gamle morenerygger. Det var derfor veldig lett å gå.

Vi gikk opp til 1100 moh som var løpas høyeste punkt. Det blåste ganske friskt, men utsikten var fantastisk.

Vi passerte den høyeste toppen i Sylanmassivet, Storsylen, 1762 moh. Toppen ligger på grensen mellom Norge og Sverige.

I de partiene med litt myr var det tilrettelagt med klopper.

Det var også laget noen solide steintrapper på de bratteste partiene ned til Nedalshytta. Det var tydelig at dette var et populært området og det var lett å skjønne. Vi syntes i alle fall turen og området var helt fantastisk.

Da vi kom ned til Nedalshytta viste GPSen 24 km.

Nedalshytta var også betjent så turen ble som dagen før, avsluttet med treretters og Nedalshyttas vin. Vi var glade og lykkelige, og helt enig om at turen absolutt anbefales.

Vi hadde en bra dagsetappe foran oss, og var derfor motiverte for en tidlig start. Allerede kl. 08.15 var vi ferdig med både frokost, rengjøring av hytta og pakking av sekker.

Vi gikk sørover og første del av ruta gikk etter kjerrevei. Ved veiende var det bru. Etter brua fortsatt vi opp i terrenget langs Hårråa og opp Hårrådalen.

Hundene var temmelig gira. Det var mye sau og rein i terrenget. Jeg fikk kjørt meg skikkelig hver gang Rago forsøkte å forfølge et dyr, og både Rago og jeg ble ganske slitne etterhvert. Det var godt for Rago å kjøle seg ned i de mange bekkene vi passerte.

Det var flotte omgivelser med fine farger. Og humøret var det ikke noe å si på.

Vi passerte forbi Blåhammåren og Djupholma.

Det var fint å gå med god sti, og der det var myr var det lagt klopper.

Da vi nærmet oss Storerikvollen passerte vi 420 kV ledningen Nea-Jerpstraumen. Der var et av mastfundamentene merket med T. En kraftledningsnerd som meg måtte selvfølgelig ha bilde av det.😊

Da vi kom til Storerikvollen viste GPSen 24 km.

Storerikvollen var betjent, og lykken var ekte da vi fikk kjøpe øl etter 8 timer med vandring. Det smakte selvfølgelig fantastisk etter den lange turen. Etterhvert ble dagen avsluttet med dusj og treretters middag. Herlig dag for både to og firbeinte.

Vi var fire glade vandrere som startet i 21 varme grader fra Meråker. Ny etappe var på gang og dagens mål var DNT hytta, Bjørneggen.

Det var lett å gå. Tørr, brei og fin sti. Det var deilig med så flott sti etter alle myrene vi hadde strevd oss gjennom i Nord-Trøndelag.

Langs stien var det tilrettelagt med bord og benker på flere lokasjoner.

Det var også satt opp informasjonsskilt med lokale navn og litt historikk.

Da vi kom til elva Gilså tok vi av oss skoene og vada over elva. Det var friskt og deilig å gå barbent i det kalde vannet etter mange km i varmt vær. Hundene syntes også det var godt å få kjøle seg ned.

Rett ved elva ved den gamle gruveveien i Stordalen lå det noen flotte gamle bygg. Det var Hyttskriverstuggu som en gang var sentrum for gruvedrift og smelteproduksjon av kobber i perioden fra 1750 til 1879.

Fra Gilså var det kort vei til DNT hytta, Bjørneggen. GPSen viste 19,5 km da vi kom frem.

Bjørneggen var en kjempe flott og ny hytte med hele 38 sengeplasser, strøm eget hunderom og innlagt vann med dusj og badstu. Vi fant oss godt til rette og koste oss både ute og inne.

På ettermiddagen fikk vi besøk av en rovfugl. Den satt rett utenfor vinduet, men selv med så mange fugleentusiast samlet klarte vi ikke å finne ut hvilken det var. Klarer du?