Uthvilte, mette og tørre forlot vi Ovi Raishiin (nasjonalpark senteret) i morgensol. Vi hadde overnattet komfortabelt på Nord Troms turlag sine to sengeplasser på Ovi Raishiin.
Lufta var klar og rein, og det blinket i morgenduggen som lå som små perler på røde, gule og grønne blad. Høsten var på sitt vakreste.
Etter en liten kilometer på grusvei vinklet vi 90 grader og gikk rett opp fra Reisadalen. Det var et slit, men heldigvis var det fint vær å ta pauser i.
Ved Sarafossen ble det et stopp. Det var ikke vanskelig å forstå at Reisadalen var blitt til nasjonalpark. Det var en imponerende og variert natur vi fikk oppleve.
Vi gikk opp til 800 høydemeter. Der var det nesten ikke vegetasjon, men også vakkert på en annen måte. Jeg var også svært fornøyd med at vi nå gikk sørover etter fire dager nordvest. Det føltes riktig. Vi skulle tross alt til Italia.
Vi satte opp teltet ved innsjøen, Coalbmejàvri. Da viste GPSen 23 km.
Nuuk og Dakota ble godt festet i store steiner. Det var vi glad for da en stor flok med rein passerte forbi teltet vårt i løpet av kvelden.
Turblogg 