Alaska Malamut – Side 18

Rabothytta

Jeg hadde lenge gledet meg lenge til å vise hele den oprative ledelsen til Statnett i Nord- og Midt Norge den flotte Rabothytta i Hemnes kommune. Rabothytta ligger på 1200 meter over havet rett ved Okstindbreen og de fantastiske Okstindene. Hytta har panoramautsikt mot både Okstindene og utover Helgeland.

Skuffelsen var derfor stor da jeg fikk se værvarslet noen dager før de skulle komme, liten storm og store mengder nedbør. Heldigvis ble det ikke fult så ille, men med en vindstyrke på 12-14 m/s, sludd og tett tåke var ikke akkurat værgudene på vår side.

For å komme oss til hytta tok vi av fra E6 i Korgen og kjørte opp Leirskadalen og etterhvert på en anleggsvei opp Leirbotn. Anleggsveien går opp til ca 700 m over havet. Der parkerte vi bilene og fortsatte til fots etter en godt merket sti.

Regnet pisket oss i ryggen hele veien opp. Det var derfor en fantastisk opplevelse å komme inn til en varm hytte og få av seg våte klær. Det var ikke alle som var like godt trent, men vi brukte mindre enn 2 timer opp.

Stemninga i hytta var god mens vinden fortsatte å piske regnet vannrett mot de store vinduene. Maten måtte vi lage selv, og det var heller ingen andre som ryddet etter oss. Alt måtte vi ordne. For mange var det også en ny opplevelse å sove i lakenpose og dele rom med en kollega. Det gikk forbausende fint, og tilbakemeldingene var gode.

Jeg tror absolutt dette er en fin plass å ha en ledersamling på. Det blir uformelt og vi må gjøre ting sammen, lage mat, vaske og hente ved. Alle må bidra, vi utvikler samarbeidet og blir bedre kjent med hverandre. Det er en billig og god måte å bygge effektive team på.

Mitt inntrykk var at de som deltok på denne samlingen var veldig godt fornøyd til tross for det grusome været. De fremhevet også den fysiske utskeielsen som noe positivt.

Bildet ovenfor viser oss mens vi ventet på de siste. Vi stod tett som Keiserpingviner for å holde varmen.

Nuuk hjalp til med bæring av mat og utstyr.

Halveis opp står Steinbua. Ikke akkurat luksus, men et kjært landemerke for de som tar turen forbi.

Slik ser Rabothytta ut i fin vær.

Nymoen-Tängvassdalen-Rönes

14203317_10210315618635178_663534598137223505_n Hemnes Turistforening arrangerte en tur fra Nymoen ved Røssvatnet gjennom Tängvassdalen og til Rönes i Sverige 3. september 2016. Denne turen var jeg og Nuuk med på. Dakota, stakkar, måtte være heime for hun hadde ikke fått nødvendig ormekur og kunne ikke reise til utlandet (Sverige). Turen var 16,5 km lang, og det var oppmøte i Korgen for buss transport opp til Nymoen.

Fra Nymoen gikk vi etter en traktorveg til Storfurua i Røssvatnet. På vegen måtte vi passere en gangbro. Det har ikke tidligere vært så enkelt å få med Nuuk over gangbroer, men denne gang gikk det godt. 14291826_10210315618595177_1044343321914444998_n

En gang var det en kraftig furuskog i dette området. Nå er furuskogen nærmeste borte, av klimatiske og menneskelige årsaker. En kjempe står imidlertid igjen og det er Storfurua i Røssvatnet.

Etter en liten rast ved Storfurua gikk vi videre etter en sti som var merket med blå merker. Det var altså ikke vanskelig å finne frem. På veien kom vi over store mengder sopp. For meg er det nærmest umulig å passere uten å plukke. Nuuk fikk derfor fylt opp kløvet sitt med deilig kantarell. Vi passerte også multer og blåbær, men de fant veien rett ned i magen.

Vi hadde mange og lange pauser med bål og kos, og brukte tilsammen 7 timer. GPSen viste 4 timer gangtid og 3 timer pause. Det kaller jeg kosetur. Avslutningern var heller ikke dårlig med buffe og rødvin på Hemavan Fjellcenter før vi satte kursen heim. En bra tur.

14291923_10210315618515175_3564552209063463743_n

Dakota

Vi ble tidlig klar over at vi ville ha to polarhunder til turen fra Lindesnes til Nordkapp. Det var praktisk å ha hver sin hund. Vi fikk omtrent samme marsjfart, og selvfølgelig mer hjelp til pulkene med to istedenfor en.

Vi hadde allerede en hund av typen Alaska Malamut da vi bestemte oss for å gå Norge på langs. Alaska Malamut er en polarhund med mange gode egenskaper for en slik tur. Den er rolig, sterk og seig. Det er en trekkhund som i tidligere tider ble brukt av Inuittene til nettopp å trekke tunge sleder over lange avstander. Den har i tillegg god pels så vi trenger ikke å bekymre oss for at den skal fryse.

Vi brukte lang tid på å finne en god kennel. Godt lynne og gode trekkegenskaper var viktig for oss. Valget falt til slutt på Kennel Terra Polar. Kennelen ligger ikke langt fra Langedrag mellom Rødberg og Nesbyen, og drives av Tove og Olav Tveiten. De har lang erfaring med oppdrett og er opptatt av at hundene også skal brukes og ikke bare se bra ut.

11. mai i år hentet jeg Dakota. Hun hylte i bilen helt ned til Nesbyen, og var slett ikke enig i at hun skulle være med meg. På Nesbyen ventet Sondre, min eldste sønn. Han hjalp meg resten av veien heim. Da ble det heldigvis slutt på hylinga, og det virket som hun allerede hadde glemt at hun ikke ville være med.

Dakota er en fantastisk hund med utrolig mye energi. I begynnelsen tok hun helt pusten fra oss. Det var høyt og lavt og hit og dit. Plutselig var vi tilbake i spebarnstiden med masse arbeid og for lite søvn. Heldigvis tok det ikke så lang tid før vi kom inn i gode rutiner med mat, søvn og tur. Dakota var et perfekt valg, tross alt.