Skansbukta
Skansbukta var helgas mål for den første overnattingsturen med den nye båten. Jeg hadde gledet meg lenge til denne turen. En av grunnene til at jeg kjøpte båt var nettopp muligheten til å utforske nye områder og komme meg ut på flere eventyr. Med egen båt åpner det seg plutselig mange nye muligheter, og Skansbukta ble mitt første mål.
Værmeldingen var lovende, og forventningene var store da vi la fra kai i Longyearbyen. Som fersk båteier var jeg langt fra noen erfaren båtfører, og med en liten klump i halsen manøvrerte jeg meg forsiktig ut av marinaen. Heldigvis gikk det bra. Ingen båter ble skadet, og skuldrene sank et hakk da vi endelig satte kursen ut av Adventfjorden. Puh!
Vel framme i Skansbukta ventet neste utfordring. Hvordan ankrer man egentlig opp en båt? Vi sneglet oss inn mot land mens jeg prøvde å huske alle de gode rådene jeg hadde fått på forhånd fra mer erfarne kolleger. Etter litt fram og tilbake, noen runder med prøving og feiling, fikk vi til slutt både satt ankeret og festet landlina.
På Svalbard lærer man raskt at været ikke alltid følger værmeldingen. Her forbereder man seg alltid på storm, uansett hvor rolig og idyllisk det ser ut når man kommer fram. Vinden kan øke på få minutter, og derfor er det viktig at både anker og landliner er festet skikkelig.
Da alt var på plass, kunne jeg endelig senke skuldrene og nyte følelsen av å være framme på mitt første båteventyr.
Dagen etter våknet jeg tidlig. Jeg var klar for rypejakt, og været var slett ikke ille. Med sekken på ryggen og hagla i handa satte jeg kursen innover Skansdalen og videre inn i Myadalen. Det var stille. Helt stille. Ikke et menneske var å se, bare en flokk gjess som beitet fredelig i dalen.
Det er nettopp slike øyeblikk jeg setter så utrolig stor pris på. Å være alene ute i naturen, omgitt av fjell og vidder, langt unna hverdagens gjøremål.
Det lå allerede snø på toppene, og jeg visste at rypene hadde skiftet til vinterdrakt. Skulle jeg ha håp om fangst, måtte jeg derfor opp i høyden.
Det viste seg lettere sagt enn gjort. Fjellsidene var bratte, slik de så ofte er på Svalbard, og underlaget var løst og krevende å gå i. Flere steder så det umulig ut å komme seg opp, og jeg måtte stadig lete etter nye veivalg. Heldigvis fant jeg til slutt en farbar rute lengst inne i dalen.
Med hver høydemeter ble utsikten bedre. Under meg lå den karrige dalen, mens de snødekte toppene rundt minnet meg opp at vinteren var på tur.
Vel oppe i snøen var det ikke tid til å hvile. Jeg hadde ikke gått mange meter i snø før den første rypa lettet rett foran meg. Skuddet gikk nesten på ren refleks. Det ene øyeblikket så jeg bare snø og stein, og det neste var rypa der plutselig.
Pulsen steg med en gang. Den første rypa var i sekken, og jeg hadde fått blod på tann. Jeg fortsatte utover platået på Skansen, og skjøt tre til.
Deretter tenkte jeg at det kanskje var bra nok, Jeg har et litt abivalent forhold til jakt. Jeg elsker spenningen jakta gir meg og øyeblikkene når alt skjer på et sekund. Samtidig setter jeg stor pris på at det finnes dyr der ute når jeg er på tur. Det er flott å møte liv i landskapet, enten det er ryper, reinsdyr eller gjess. Derfor kjenner jeg sjelden behov for å høste så mye. For meg handler jakta først og fremst om turen og naturopplevelsen og ikke om størrelsen på fangsten.
Med fire ryper i sekken var jeg godt fornøyd. Resten av dagen kunne jeg bruke på å nyte utsikten, stillheten og følelsen av å ha lykkes på den første jaktturen som båteier.
Da jeg kom tilbake til båten, oppdaget jeg at jeg hadde fått besøk. Det hadde kommet båter på begge sider av min, og det syntes jeg bare var hyggelig. Etter mange timer alene på tur var det fint med litt selskap.
Den ene båten hadde forlatt Bjonahamna tidligere på dagen etter en noe spesiell opplevelse. Da båtføreren våknet om morgenen, lå det en isbjørn på stranda og tygde på et reinsdyr. Han syntes det var god nok grunn til å finne seg en ny ankringsplass.😅
Heldigvis hadde besøkende ikke bare med seg godt humør. De hadde også med både ved, lammekoteletter og rødvin, og dermed lå alt til rette for en hyggelig kveld. Mens høstmørket sakte senket seg over fjellene rundt Skansbukta, ble det delt historier, erfaringer og et glass vin eller to.
Det ble en perfekt avslutning på en fantastisk dag. Først en vellykket jakttur i storslått natur, deretter godt selskap rundt bålet. Akkurat slike dager er grunnen til at jeg drømte om egen båt. Friheten til å oppsøke nye steder, oppleve nye eventyr og møte hyggelige folk underveis gjør at hver tur blir spesiell.
