Hytte – Side 2 – Turblogg

E1 dag 88-89: Lang tur fra Bellingstua til Ferslia

Rago hadde fått våteksem. Det var ikke første gangen og sikkert ikke siste heller. Han har lang og tett pels og han er glad i å bade. Det er en dårlig kombinasjon. Heldigvis oppdaget vi det før det hadde fått sprede seg over et større område. Uansett måtte vi få han heim og under tak. Vi bestemte oss derfor for å ta en lang etappe så vi kom oss raskere frem.

Vi startet tidlig og gikk i raskt tempo. Det var mye myr, men også fin sti mellom myrene.

Da vi kom til Merraskardfjellet ble det virkelig flott. Store åpne landskap, og tørt og lett å gå.

Første mat pause etter vel ei mil. Vi satt ikke så lenge før vi hastet videre. Vi ville gjerne komme ned før regnet som var varslet kom. Det var jo ikke bra med fukt i sårene til Rago.

Da vi hadde kommet over Merraskardfjellet og passert Sulsjøen kom regnet. Den siste mila gikk i skikkelig våt «trøndersk blautmyr». Fordelen var at vi slapp å være redd for belastningsskader da vi småsprang ned. Dempinga i underlaget var det ikke noe å utsette på.

Det var godt å finne hundehytta i Ferslia og få Rago inn i varmen. Selv var jeg glad og lykkelig som jeg ofte er etter en hard økt. 31 km på vel 10 timer var jeg fornøyd med.

Dagen etter var vi ikke like lett i kroppen. Lykkehormonene var forduftet og kroppen sa ifra om at den trengte hvile. Til og med Dakota haltet og snudde seg bort da jeg løftet på kløven. Det ble en rolig dag etter vei til Meråker og videre rett heim for restituering for både to og firbeinte.

E1 dag 87: Strålende sol fra Veresstua til Bellingstua

Vi gikk i sjutida fra Veresstua siden det var meldt varmt og fint hele dagen. Vi ville forsøke å få noen km før det ble for varmt for hundene.

Omgivelsene var vakker med blå himmel, morgen sol, dug i gresset, furuskog og frodige myrer med moden multer. Jeg følte meg lykkelig som fikk oppleve dette.

Multene stod der så frisk og fin og skinte i sola, og var som alltid vanskelig å gå forbi. Det ble mange knebøy med sekk på meg før jeg skjønte at dette kunne jeg ikke forsette med hvis vi skulle ha håp om å komme frem.

Det ble stopp i hver eneste bekk og hvert et vann så hundene skulle få kjøle seg ned. Jeg var selv å dukket meg et par ganger. Det var en varm dag.

Halvveis til Bellingstua kom vi forbi en gamme.

Fra gammen og ned var det klopper over myrene. Det gjorde turen mye enklere.

Etter 17 km kom vi frem til Bellingstua. Fantastisk tur, men det var godt å sette seg i skyggen.

E1 dag 86: Varm dag fra Skjækerdalshytta til Veresstua

Det hadde regnet godt på natta, men heldigvis, det lyste opp da vi skulle starte.

Den oppmuntringen trengte vi for det var en hard start. Vi gikk rett opp bak Skjækerdalshytta og opp til Storbekkryggen.

Over Storbekkryggen gikk det i rykk og napp for der var det mye sau. Rago var helt vill og dro meg med i stor fart så sølespruten stod til alle kanter.

Jeg ble både varm, sliten og lei av Rago sin jakt på hundretalls sauer i kombinasjon med varmt vær og mye myr. Den første pausen kom derfor tidlig og flere pauser kom på rekke og rad.

Heldigvis ble også Rago slite og varm, og turen kunne etterhvert fortsette uten for mye kaos.

Vi passerte mange fantastiske og spesielle furutrær, og så spor etter storfugl flere steder.

På slutten av dagen kom sola frem og det flotte landskapet viste seg fra en av sine beste sider.

Etter 21 km kom vi til Veresstua. Hytta var ny og fin, og vi fant middag i boden.

Desserten fant vi utenfor hytta.

E1 dag 85: Fisketur fra Setertjønnhytta til Skjækerdalshytta

Fra Setertjønnhytta gikk vi ca 500 m på tilrettelagte klopper. Der lå Norges geografiske midtpunkt. Vi var litt usikker på hva dette egentlig var, men info tavlen ved hytta forklarte at dette var Norges arealtyngdepunkt. Det kan illustreres ved at man tar en passerspiss og balanserer Norges areal på dette punktet.

Vi fortsatte videre til Lågvatnet. Der ble det kaffe- og fiskepause.

Hilde fikk selvfølgelig fisk før andre hadde funnet frem fiskestanga. Hun var som vanlig i en egen fiskeliga.

Da vi kom ned til Skjækervatnet ble det en ny kaffe/fiskepause som etterhvert utviklet seg til en badepause.

Da vi var mette og rene gikk vi videre opp Skjækerdalen til Skjækerdalshytta. GPSen viste 16 km da vi kom frem. De to trivelige trønderske damen var alt kommet frem og hadde fått fyr i ovnen.

Fisk til middag ble en skikkelig matopplevelse etter flere dager med bokse- og posemat. Perfekt avslutning på en nydelig dag.

E1 dag 84: Fantastisk tur fra Gaundalen til Setertjønnhytta

Vi valgte å gå rett mot Skjækerfjellene og Setertjønnhytta da vi startet fra Gaundalen fjellgård, og ikke rundt Skjækerfjellene etter E1 ruta. Vi sparte noen km på det, men fikk til gjengjeld flere høydemeter.

Etter noen høydemeter i våt myr passerte vi det private kraftverket som fikk vann fra Grønlivatnet.

Det regnet og det var seigt å gå i myra, men humøret var stadig på topp.

Vi hørte gryntingen og kjente lukta lenge før vi kom opp og så flokken med rein som var samlet for merking mellom Langtjønna og Grønlifjellet. Det var et majestetisk syn.

Etter en prat med reineierne og litt mat gikk vi videre opp mot Sukkertoppskaret. Det var et flott parti med Sukkertoppen og Sjækerhatten på høyre side og Løysmundhatten på venstre side. Vi passerte også flere fine fiskevann som ifølge kartet skulle inneholde ørret.

Da vi kom til enden av Storskaret fikk vi en fantastisk utsikt over halve Trøndelag. Sola tittet også frem og gjorde opplevelsen optimal. Fin plass.

Det klang i sauebjeller på alle kanter så hundene var maks gira. Likevel kom vi oss utrolig nok helskinnet ned til Skjækervatnet.

De siste 4 km langs Skjækervatnet var seige. Lårmusklene var stive og skoene sugde seg fast i myra. Vi var glade da vi endelig kunne sette oss på trappen på Setertjønnhytta. Da viste GPSen 25 km. Heldigvis hadde to hyggelige trønderdamer fyrt opp hytta og bært vann så veien fra neste kollaps til kos i sofaen ble herlig kort.

E1 dag 83: Flott tur fra Holden til Gaundalen

Etter en regntung natt på loftet på vakre Holden fjellgård var været mye lettere da vi forlot gården.

Vi gikk langs innsjøen Holderen i retning Gaundalen.

Det var ikke merket sti mellom Holden og Gaundalen, men bru over Kvernelva fant vi.

Vi fulgte en gammel telefonlinjetrase som tidligere hadde gått mellom Holden og Gaundalen. Stolpene var tatt ned, men vi så restene i terrenget.

Det var mye myr opp til Nordskaret så det gikk tungt opp lia. Nordskaret lå på rundt 800 moh. Da vi kom opp fikk vi fin utsikt over Holderen og naturen rundt.

Dakota hadde løpetid så hundene benyttet enhver anledning til litt flørting.

Etter at vi passerte Nordskaret gikk vi nedover i samme retning mot Gaundalen. Det ble et lite stopp i et vann for å prøve fiskelykken, men en plutselig og voldsom haglskur fikk oss på andre tanker. Vi satte opp fart mot Gaundalen selv om fisken var bitevillig.

Da vi kom til Gaundalen fjellgård viste GPSen 14 km. Vi ble vi hilst velkommen av et trivelig vertskapet som serverte nybakte kanelsnurrer.

Vi fikk leie en flott hytte nedenfor hovedhusene med strøm fra eget kraftverk og innlagt vann fra elva.

Det var fascinerende å besøke denne plassen midt i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark, 25 km fra nærmeste vei. Der var det gårdsdrift og det hadde det vært siden 1600 tallet. Magisk plass som var verdt besøket.

E1 Dag 82: Våt tur fra Grønningen til Holden

Vi var overlykkelig over at det var ferie, og klart for en ny etappe på vår vandring etter E1 fra Nordkapp til Sicilia.

Vi startet fra Grønningen i Snåsa kommune der vi avsluttet i 2023.

Noen nysgjerrige ungkyr tok imot oss da vi kom ut av bilen. De fulgte etter oss et langt stykke før de til slutt fant ut at det ble kanskje litt langt.

Det ble en våt start med regn og mye vann i marka så det tok ikke lang tid før alt var vått. Heldigvis var hundene ivrige. De logret og brydde seg ikke om regnet. Det smittet over på oss.

Vi passert skilte som opplyste oss om at vi var kommet inn i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark.

Selv om det regnet var det vakkert, det luktet friskt og vi hørte mange fugler på turen. Bl.a både så og hørte vi Fjellvåk.

Etter 4-5 timer var vi fremme ved fjellgården. GPSen viste 15 km. Vi hadde bestilt overnatting på hovedhuset hos Statskog, men også DNT har utleie på gården,

Holden fjellgård er den midterste av tre fjellgårder som ligger med ca 14-16 km mellomrom ved Svenskegrensa i Snåsa kommune. Det er en idyllisk og interessant plass. Der har det vært drevet jordbruk fra 1788, men sannsynligvis tidligere. I 1978 ble dessverre gården nedlagt og Statskog overtok.

Dag 7 på ski rundt Sulisfjellene

Det blåste godt og snødde da vi stod opp til dag sju på turen vår. Vinden skulle bli verre dagen etter så det var bare å manne seg opp å komme seg videre.

Vinden kom rett mot og sikten var dårlig. På Windy.com meldte de 6 m/s, men det opplevdes som mye mer. Det ble heldigvis bedre etterhvert. Da vi hadde passert det første vannet, Muorkkejávrre, fikk vi god sikt.

Selv om været ikke var helt topp var humøret upåklagelig.

Etter 11 km kom vi til Lomihytta hvor vi fikk en velfortjent lunsj.

Videre ned fra Lomihytta var det krevende, bratt og ulendt. Vi fulgte sommerstien til Ny-Sulitjelma. Det gikk bra til tross for to ivrige hunder som ikke kunne komme fort nok heim. I ettertid har vi fått høre at den beste og tryggeste ruta ned fra Lomihytta på vinteren er å følge veien.

Uansett, vi kom oss til slutt helskinnet ned til Sulis, og selv om beina var litt skjelvende var vi strålende fornøyd med både turen og oss selv.😊

Å gå rundt Sulisfjellene er en fin ukestur med mulighet for fisking og overnatting på hytter alle nettene.

Dagsetappene var følgende:

* Sulis – Ny-Sulitjelma, 5 km

* Ny-Sulitjelma – Sorjus, 11 km

* Sorjus – Stáddájåkkå, 16,5 km

* Stáddájåkkå – Pieskehaure, 29,5 km

* Pieskehaure – Muorkihytta, 10 km

* Muorkihytta – Sulis, 21 km

Totalt 93 km

Dag 6 på ski rundt Sulisfjellene

I løpet av natten slo været helt om og det ble regn og vind. Det skulle heller ikke bli bedre de neste dagen så vi pakka sammen og bestemte oss for å gå fra Pieskenhaurestugan til Muorkihytta i Norge.

Vi fulgte et scooterspor over innsjøen, Pieskehaure. Pulkene var blitt lettere og Rago var uthvilt så det gikk unna.

Etter vel 7 km på vannet vinkla vi 90 grader og gikk opp mot Muorikkejávrre og Muorkihytta.

Vi passerte grensesteiner og fant den koselige Muorkihytta en kilometer innenfor grensen.

Dag 5 på ski rundt Sulisfjellene

Rypene kaklet, det var mildt og vårlig da vi startet.

De andre i turfølge lå en time foran oss. Det var mye enklere å rengjøre hytta når vi fikk være alene, og Rago var alltid litt ekstra ivrig i starten så det var fint å bare la han gå i sitt eget tempo.

Vi gikk mot sør og fulgte elva, Ståddájåhkå og Nordkalottleden. Det gikk jevn oppover. Etter noen kilometer passerte vi et ferskt jervespor. Det var spennende både for meg og hundene.

Vi tok de andre igjen på ca 1000 høydemeter. Det var rutas høyeste punkt.

Sola kom frem og det ble varmere, og dermed gikk det også stadig saktere. Hundene slet i varmen med vinterpelsen på. Per overtok pulken fra Nuuk.

Lunsj i strålende sol ved Reinvaktarstugan.

Etter lunsj fortsatte vi etter Nordkalottleden mot Pieskehaure, men da var temperaturen blitt så høy at også Rago måtte gi tapt for varmen. Jeg overtok pulken, og det gikk straks mye bedre.

Etter 29 km kom vi til den svenske turistforeningshytta, Pieskehaurestugan. Her ble vi møtt av en hyggelig stugvert, og lykkelig var vi da vi fikk kjøpe forfriskninger etter en varm og lang dag på ski. Gjett om det smakte?