Hytte – Turblogg

Rundt sørligdel av Okstindbreen – en spektakulær tur i vill natur

Det finnes mange spennende ruter rundt Oktindbreen, og denne gangen hadde jeg lyst til å utforske en ny variant. Jeg ville gå fra Innerdal gård øverst i Bryggfjelldalen, via Gråfjellhytta, gjennom Okfjelldalen og ned Store Bessedørdalen til Røssvatnet. Jeg hadde aldri gått akkurat denne ruta før, men hadde hørt rykter om at den skulle være spektakulær – og det var den virkelig.

Innerdal gård – en perle ved inngansporten til Okstindan

Vi startet turen ved Innerdal gård, en utrolig vakker plass som er verdt et besøk i seg selv. Eierne har restaurert de gamle bygningene på en imponerende og smakfull måte. Av og til arrangeres det kafé her, med noen av de beste bakevarene man kan tenke seg.

Jeg og Rago gikk sammen med åtte damer som skulle til Gråfjellhytta på overnattingstur, i regi av Rana og omegn turlag. Været var på vår side, fint og med en herlig temperatur.

Turen opp til hytta gikk greit, selv om noen syntes elvekryssingen rett nedenfor hytta var litt utfordrende. Gråfjellhytta ligger på 1008 moh og eies av Hemnes Turistforening.

På Gråfjellhytta avsluttet vi dagen med et hyggelig tapasmåltid i godt selskap – vanskelig å forestille seg en bedre avslutning på dagen.

Videre mot Grønndalen. Neste dag fortsatte Bente og jeg videre etter en T-merket sti mot Grønndalen, mens resten av gruppa returnerte til Innerdal gård. Landskapet vi beveget oss gjennom var vilt, vakkert og helt unikt – det svarte til alle forventninger.

Det var lett å gå det første stykke. Vi gikk ned og kunne se Grønndalen i det fjerne. -men uheldigvis var det fortsatt sau på beite. Da går det som det pleier, jeg henger som ei filledokke etter Rago som drar og kjemper for å ta igjen de ullkledde.

Vi gikk helt ned til Bleikvatnet før vi vinklet 90grader og fortsatt opp langs Oksfjellelva.

Det var tungt å komme seg opp og over skoggrensen igjen, men med litt ekstra innsats kom vi opp til 700 moh., og kunne ta en velfortjent matbit. Vi gledet oss til indrefileten i Oksfjelldalen.

Vi gikk på nordsiden av Oksfjelldalen og måtte holde høyt oppe noen parti for å unngå elva og det spesielle våtområdet, Sandan.

Landskapet var vilt, vakkert og helt unikt. Det svarte helt klart til mine forventninger.

Noen av elvekryssingene var krevende, men vi ga ikke opp og fant alltid en vei over.

Vi passerte turens høyeste punkt på 1018 moh og kunne nyte en fabelaktig utsikten mot Sandan bak oss.

– Og en liten bre foran oss.

Vi burde hatt med stegjern, men etter litt frem og tilbake fant vi heldigvis en trygg vei over breen. Igjen ble vi slått av hvor rått og vakkert landskapet var.

Etter bre kryssingen kunne vi se ned i den frodige Bessedørdalen,

Vi avsluttet turen gjennom Bessedørdalen i sin fineste høstprakt. Fantastiske farger.

Den siste dagen gikk vi 27 km og til sammen 32 km. GPSen viste også at vi hadde gått 2100 høydemeter.

Det var en flott tur og ved veien ventet Per med forfriskninger. Vi kunne ikke fått en bedre avslutning.😊

Snøtinden og trekanten på Hinnøya – en perle i Vesterålen

Trekanten på Hinnøya i Vesterålen var virkelig en flott tur i mektig natur, utfordrende stier og passe avstand mellom hyttene. Rundturen var totalt 25 km lang og 880 høydemeter. Vi valgte å gjennomføre den på to dager. I tillegg var vi oppå Snøtinden.

Turen startet og avsluttet i Fiskefjorden, og vi valgte å gå mot Toralfbu den første dagen, men turen kan like gjerne gås andre veien.

Dag 1: Fra Fiskefjord til Toralfbu

Vi startet turen i grått og tåkete vær, og stien førte oss først gjennom skog i omtrent to kilometer før den begynte å stige bratt oppover – slik vi etter hvert har blitt vant til at terrenget er i Vesterålen.

Etter 300–400 høydemeter kom vi over tåkebeltet, og en fantastisk natur åpenbarte seg. Vi fulgte ryggen over Bollfjellet (546 moh), og underveis passerte vi flere små vann. Både jeg og Rago tok oss tid til å bade, en frisk og deilig opplevelse i varmen.

Etter 8,5 km kom vi til Toralfbu. Det var en kjempe fin hytte, ny, gjennomtenkt og moderne. Nydelig utsikt fra oppholdsrommet ned på Nedste Kvitellvatnet. Denne hytta anbefales på det sterkeste.

Kveldstur til Snøtinden

Rago og jeg var ikke helt ferdig med dagen, og etter at vi hadde installert oss i hytta tok vi turen på Snøtinden (978 moh). Vi gikk rett opp fra Toralfbu.

Det var en fantastisk kveld og utsikten majestetisk. En bra avslutning på en strålende dag.

Dag 2: Fra Toralfbu via Haakonsbu og ned til Fiskejorden

Dagen etter gikk vi videre mot Haakonsbu. Været var like fint og enda varmere enn dagen før. Rogo og jeg fortsatte derfor med bading hver gang anledningen bydde seg. Det tok sin tid, men det var nødvendig for den godt pelsede Malamuten. Han peste og syntes nok det var i overkant varmt, og han tok seg god tid i hvert eneste vann.

Etter 6 km kom vi til Haakonsbu. Den var akkurat like innbydende og praktisk som Toralfbu og utstyrt med magisk utsikt til fjellene i Vesterålen.

Det ble kun et kort stopp på Haakonsbu før vi fortsatte videre østover etter stien mot Fiskefjorden. Det var kupert og utfordrende å gå mange plasser, men heldigvis også flere vann å bade i. Det var fortsatt like varmt så avkjøling var svært velkommen.

Da vi kom ned til Fiskefjorden var vi varme og glade. GPSen viste at vi hadde gått 16 km den dagen.

Trekanten på Hinnøya i Vesterålen var en veldig fin tur på mange måter. Vi var heldig med været. Det gjorde selvsagt sitt til at opplevelsen ble veldig bra. Naturen var majestetisk og hyttene perfekte.

Jeg har gått Norge på langs og krysset Svalbard, men det var likevel noe helt eget å oppleve Vesterålens fjell i sommervarmen. Trekanten på Hinnøya er kanskje ikke den lengste turen, men den rommer stor natur på kort tid. Jeg vil derfor absolutt anbefale denne turen og det er også en tur som passer godt for barn, siden det var relativt kort mellom DNT hyttene. Nyt denne perlen.

Oksfjelltuva – herlig skitur midt i juli

Oksfjelltuva 1523 moh har jeg ikke tidligere blogget om, men det er et fint turmål hvis man synes de mer profilerte toppene rundt Okstindbreen blir for luftig eller man ikke ønsker å gå så langt. Da er Oksfjelltuva perfekt.

Vi gikk fra den øverste parkeringsplassen øverst i Leirskadalen i midten av juli. Skiene ble festet til sekken og slik bar vi de opp til Rabothytta.

Vi hadde startet tidlig for å sikre godt skiføre og for å skåne polarhundene for varmen. På Rabothytta var det derfor stille da vi kom. Vertskapet for helga var ikke like tidlig våken som oss, men det ble likevel en god pause før vi fortsatt opp til breen.

På breen var det sol og ikke et vindpust. -Og skiføre var overraskende godt. Det var pur skiglede og rein nytelse over breen bort til Oksfjelltuva.

Da vi kom over breen var det en liten stigning på ca 150 høydemeter før vi kunne ta felles bilde på toppen av Oksfjelltuva.

På tur ned ble det både vaffelstopp på Rabothytta og bading i Mørbekktjønna. Kaldt og forfriskende etter en varm dag på ski. Herlig avslutning på en varm og fin tur.

E1 dag 97: Den historiske Malmvegen fra Røros til Marenvollen

Malmveien, en historisk vandrerute fra Røros til Femundsmarka. Vi var klar for den siste etappen i sommerferien 2024, og planen var å gå fra Røros til Marenvollen etter ei rute som kaltes Malmveien. Jeg gledet meg. På denne ruta var det mange kulturminner fra både gruvedrift, steinalderbosetninger, fangstgraver og samiske kulturminner.

De andre i turfølget mitt var reist heim så det var bare jeg og hundene. Vi gikk lett med kun en dagstursekk. Kløvene og utstyr for overnatting ble satt igjen på Røros.

Tilrettelagt rasteplass ved stien

Vi fulgte Småseterveien, en grusvei som vi fulgte til et kryss med skilt til Marenvollen. Der tok vi mot sørøst og gikk opp lia og mot Skåkåsfjellet. På veien passerte vi en liten gapahus som vi tok den første pausen ved.

Stien var tørr og fin å gå etter så det gikk fort og lett.

Stien fulgte en fjellrygg over Skåkåsfjellet (900 moh). Derfra hadde vi flott utsikt.

Ved Skåkåssteinen, en kjempe stor stein som isen en gang la igjen, var det satt opp benker på begge sider for de som trengte en pust i bakken. Det gjorde ikke vi så vi fortsatte videre ned og sørøstover mot Rundhaugen og forbi denne på sørsida. Deretter gikk vi sørøstover i lia vest for Klettan.

Langs ruta var det satt opp flere «informasjonstolper» om ulike kulturminner. Veldig artig å lese om de ulike plassene. Det gav hele turen en ekstra dimensjon.

Den site høyden vi gikk over var Gråhøgda (980 moh). Selv om vi var på 980 moh var det grønt og frodig, men det blåste godt på toppen så vi gikk raskt ned lia på sørsiden av høgda. Deretter fortsatte vi i åpent område før vi møtte stien fra Fjølburøsta. Fra stikrysset var det ca 1 km nordover til Marenvollen.

Da GPSen viste 17 km var vi kom frem til dagens mål, Marenvollen. Her ble det en liten rast før vi gikk ca 2 km til nærmeste bilvegen hvor vi ble hentet. Ferien 2024 var dessverre over, men minne var fine.

E1 dag 95: Turmagi fra Kjølihytta til Stormolinga

Det skulle være fint vær ifølge yr da vi skulle starte, men «skitværet» ville ikke helt slippe taket. Klokka 9.00 gikk vi likevel. Det både regnet og blåste, men vi satset på at det skulle bli bedre etterhvert.

En gang hadde det vært drevet gruve i Kjølifjellet, og terrenget rundt turisthytta hadde mange kulturminner fra den tiden. Synd at det var tåke. Det var bare de nærmeste kulturminnene vi fikk se.

Vi gikk raskt ned etter en gammel gruvevei fra Kjølifjellet til Grønlivollen. Der kom vi på Riastveien. Vi gikk denne en liten km før vi kryssa elva, Gaula og fortsatt opp mot Nersjøen.

Da vi kom opp til Busjøen vada vi over elva og gikk mot fjellet, Storskarven.

Det var ikke noe sti å følge, men da vi kom opp på 1000 moh var det lett å gå. Jeg syntes også det var spennende å finne mine egne veier igjen spesielt når været skifta fra «skit» til kjempe fint.

Vi gikk sør for Storskarven og opplevde terrenget og området som magisk. Det var bare å labbe i vei og nyte synet. Hilde lengtet litt etter fiskestanga si da vi passerte noen fine fiskevann, men vi hadde valgt å spare vekt på denne turen så da ble det dessverre bare et ønske

Vel nede i dalen fant vi en fin teltplass ved elva, Stormolinga. Da viste GPSen 26 km. Vi sov godt til lyden av elva, sauer på beite og vinden som blafret i teltduken.

E1 dag 94: Herlig tur fra Stuggudalen til Kjølihytta

Vi hadde egentlig bestemt oss for å ha en hviledag i Stuggudalen. Hytta var leid for to døgn, men værmeldingen fikk oss til å endre mening. Det skulle være fint vær en dag til, og så skulle det komme inn et uvær med masse nedbør og vind. Det var vi ikke så interessert i å gå i så derfor pakket vi sammen og slepte med oss i all den ekstra maten vi hadde kjøpt.

De første 5 km av turen gikk vi etter vei. Lett å gå og masse å se på.

Etterhvert kom vi opp i terrenget. Her gikk vi gjennom frodige lyngheier, blå himmel og et nydelig landskap.

Været var flott og lunsjen spiste vi i strålende sol.

Rein var det også her. Stadig til glede for hundene, men til fortvilelse for hundeeierne som hang etter og forsøkte å kjempe mot hundeinstinktene.

Det var mye gruvehistorie i området, og en gammel gruveganger vi gikk forbi måtte inspisert.

Vi fant Kjølihytta idyllisk plasert ved Øvre Kjølitjønna på 1050 moh. Da hadde vi gått 19 km.

Kjølihytta (Trondheim turistforening) var en koselig liten hytte med 2 soverom og et anneks som hunder hadde adgang til. Det var perfekt for Rago og Dakota. De får så lett våteksem derfor var det fint at de slapp å ligge ute i regnet som skulle komme.

Og i løpet av natten ble det uvær som varslet, stiv kuling og regn. Hytta ristet og regnet dundret vannrett på ruta. Vi var glad vi kunne sitte tørt og varmt inne og ikke lå i telt.

Hviledagen på Kjølihytta ble for det meste benyttet til spising og hvile. Vi hadde det Hilde kalte en «økedag». Det betyr å spise seg opp, derfor ble det rause matlageret med boksemat og tørrmat på hytta hyppig besøkt. Vi led absolutt ingen nød mens vinden herjet utenfor.

E1 dag 93: Rolig tur fra Nedalshytta til Stuggudalen

Fra Nedalshytta (Trondheims turistforening) og ned til Stuggudalen gikk det anleggsvei, Sylsjøvegen. Vi valgte korteste rute som gikk delvis på vei og delvis på sti.

Stien gikk langs Nesjøen i fine omgivelser i fjellterreng. Været var bra og praten gikk løst.

Etter ca 8 km gikk vi inn på veien som gikk ned mot dagens mål, Joker butikken i Stuggudalen.

Langs veien var det mye fint å se på. Reinen beitet på begge sider og blåklokkene stod tett i tett i veiskulderen. Da vi nærmet oss Stuggudalen passerte vi i et stort hytteområde med mange flotte hytter.

Etter 17 km var vi nede på den etterlenget Joker butikken, og her ble det litt fråtsing av søtsaker og snop.

Væktarstugu hotell i Stuggudalen var stengt så vi hadde på forhånd leide en hytte fra Inatur. Hytta lå rett ved vei ca 1 km fra Joker butikken.

Den var fin med alle fasiliteter så denne dagen ble også avsluttet med varm dusj, god middag og myk seng. Vi hadde det godt.

E1 dag 92: Lykketur fra Storerikvollen til Nedalshytta

Det var smekk fult til frokost. Mange skulle spise og smøre matpakke for en ny dag i fjellet, og det kunne jeg forstå. Været var perfekt for tur, lettskyet, sol og 17 grader. I tillegg var vi i majestetiske Sylan landskapsvernområdet med Sylandmassivet ikke langt fra hytta.

Det var ikke bare mennesker som hadde stått tidlig opp for å nyte dagen. Viddene og myrene rundt Esandsjøen og Nesjøen var okkupert av rein som koste seg i sola noe Rago satte pris på.

Reinen i Sylan var urolig flott. Den var fin og blank i peisen, hadde imponerende gevir og var stor og i god form.

Stien var godt merket og tilrettelagt med skikkelig bru over elva, Djupholma.

Det var et fantastisk landskap som kom til sin rett i det fine været. Det var bare å nyte synet.

Stien gikk over gamle morenerygger. Det var derfor veldig lett å gå.

Vi gikk opp til 1100 moh som var løpas høyeste punkt. Det blåste ganske friskt, men utsikten var fantastisk.

Vi passerte den høyeste toppen i Sylanmassivet, Storsylen, 1762 moh. Toppen ligger på grensen mellom Norge og Sverige.

Astri og Hilde med Storsylen i bakgrunn.

I de partiene med litt myr var det tilrettelagt med klopper.

Det var også laget noen solide steintrapper på de bratteste partiene ned til Nedalshytta. Det var tydelig at dette var et populært området og det var lett å skjønne. Vi syntes i alle fall turen og området var helt fantastisk.

Da vi kom ned til Nedalshytta viste GPSen 24 km.

Nedalshytta var også betjent så turen ble som dagen før, avsluttet med treretters og Nedalshyttas vin. Vi var glade og lykkelige, og helt enig om at turen absolutt anbefales.

E1 dag 91: Flott tur fra Bjørneggen til Storerikvollen

Vi hadde en bra dagsetappe foran oss, og var derfor motiverte for en tidlig start. Allerede kl. 08.15 var vi ferdig med både frokost, rengjøring av hytta og pakking av sekker.

Vi gikk sørover og første del av ruta gikk etter kjerrevei. Ved veiende var det bru. Etter brua fortsatt vi opp i terrenget langs Hårråa og opp Hårrådalen.

Hundene var temmelig gira. Det var mye sau og rein i terrenget. Jeg fikk kjørt meg skikkelig hver gang Rago forsøkte å forfølge et dyr, og både Rago og jeg ble ganske slitne etterhvert. Det var godt for Rago å kjøle seg ned i de mange bekkene vi passerte.

Det var flotte omgivelser med fine farger. Og humøret var det ikke noe å si på.

Vi passerte forbi Blåhammåren og Djupholma.

Det var fint å gå med god sti, og der det var myr var det lagt klopper.

Da vi nærmet oss Storerikvollen passerte vi 420 kV ledningen Nea-Jerpstraumen. Der var et av mastfundamentene merket med T. En kraftledningsnerd som meg måtte selvfølgelig ha bilde av det.😊

Da vi kom til Storerikvollen viste GPSen 24 km.

Storerikvollen var betjent, og lykken var ekte da vi fikk kjøpe øl etter 8 timer med vandring. Det smakte selvfølgelig fantastisk etter den lange turen. Etterhvert ble dagen avsluttet med dusj og treretters middag. Herlig dag for både to og firbeinte.

E1 dag 90: Lettgått tur fra Meråker til Bjørneggen

Vi var fire glade vandrere som startet i 21 varme grader fra Meråker. Ny etappe var på gang og dagens mål var DNT hytta, Bjørneggen.

Det var lett å gå. Tørr, brei og fin sti. Det var deilig med så flott sti etter alle myrene vi hadde strevd oss gjennom i Nord-Trøndelag.

Langs stien var det tilrettelagt med bord og benker på flere lokasjoner.

Det var også satt opp informasjonsskilt med lokale navn og litt historikk.

Da vi kom til elva Gilså tok vi av oss skoene og vada over elva. Det var friskt og deilig å gå barbent i det kalde vannet etter mange km i varmt vær. Hundene syntes også det var godt å få kjøle seg ned.

Rett ved elva ved den gamle gruveveien i Stordalen lå det noen flotte gamle bygg. Det var Hyttskriverstuggu som en gang var sentrum for gruvedrift og smelteproduksjon av kobber i perioden fra 1750 til 1879.

Fra Gilså var det kort vei til DNT hytta, Bjørneggen. GPSen viste 19,5 km da vi kom frem.

Bjørneggen var en kjempe flott og ny hytte med hele 38 sengeplasser, strøm eget hunderom og innlagt vann med dusj og badstu. Vi fant oss godt til rette og koste oss både ute og inne.

På ettermiddagen fikk vi besøk av en rovfugl. Den satt rett utenfor vinduet, men selv med så mange fugleentusiast samlet klarte vi ikke å finne ut hvilken det var. Klarer du?