Mett og fornøyd forlot vi Savalen skidestinasjon en vakker påskemorgen. Vi fulgte skiløypa oppover noen km før vi vinklet mot øst og mot riksveg 3. Da gikk farten betydelig ned. Utenfor de oppkjørte skisporene var det fullstendig bunnløst. Hundene hadde ikke en sjanse så vi måtte overta pulkene.
Heldigvis var det ikke mange km over åsen før vi kom frem til en sæterveg. Derfra var det bare å stake i vei på ski ned til riksveg 3. Vi hadde tenkt å krysse riksveg 3, og følge den noen km til en ny sæterveg. Det var en dårlig plan. Det var knuske tørr asfalt og mye trafikk. Mange hadde tydeligvis funnet ut at det var lurt å reise heim før påsken var over. Hva skulle vi gjøre nå? Vi måtte finne en måte å komme over veien å og bort setervegen vi ville følge.
Per gikk inn til en gård å spurte om alternativer til riksvegen. De mente at biltransport var det beste alternativet. De snille folkene kjørte oss de 3-4 km etter riksvegen og satt oss av ved en perfekt sæterveg som var brøytet.
Vi fulgte denne sætervegen flere km i god driv, etterhvert gikk det over til scooterspor og til slutt var det ikke noe spor i det hele tatt. Da begynte «løssnø marerittet» igjen. Per og jeg måtte på nytt ta pulkene og vi snegla oss fremover. Vi passerte flere sætre, men det var ikke et spor å se. De brukte tydeligvis ikke sine sætre i påsken. Til slutt kom vi til et spor og etterhvert en brøyta vei. Vi valgte en lengre rute for å slippe flere brøytejobber. Da vi kom til Vingelsgaard Gjestgiveri viste GPSen 35 km. Vi var slitne og stive, og det var nok hundene også.
Turblogg 