Blåfjella-Skjækerfjella

E1 dag 86: Varm dag fra Skjækerdalshytta til Veresstua

Det hadde regnet godt på natta, men heldigvis, det lyste opp da vi skulle starte.

Den oppmuntringen trengte vi for det var en hard start. Vi gikk rett opp bak Skjækerdalshytta og opp til Storbekkryggen.

Over Storbekkryggen gikk det i rykk og napp for der var det mye sau. Rago var helt vill og dro meg med i stor fart så sølespruten stod til alle kanter.

Jeg ble både varm, sliten og lei av Rago sin jakt på hundretalls sauer i kombinasjon med varmt vær og mye myr. Den første pausen kom derfor tidlig og flere pauser kom på rekke og rad.

Heldigvis ble også Rago slite og varm, og turen kunne etterhvert fortsette uten for mye kaos.

Vi passerte mange fantastiske og spesielle furutrær, og så spor etter storfugl flere steder.

På slutten av dagen kom sola frem og det flotte landskapet viste seg fra en av sine beste sider.

Etter 21 km kom vi til Veresstua. Hytta var ny og fin, og vi fant middag i boden.

Desserten fant vi utenfor hytta.

E1 dag 85: Fisketur fra Setertjønnhytta til Skjækerdalshytta

Fra Setertjønnhytta gikk vi ca 500 m på tilrettelagte klopper. Der lå Norges geografiske midtpunkt. Vi var litt usikker på hva dette egentlig var, men info tavlen ved hytta forklarte at dette var Norges arealtyngdepunkt. Det kan illustreres ved at man tar en passerspiss og balanserer Norges areal på dette punktet.

Vi fortsatte videre til Lågvatnet. Der ble det kaffe- og fiskepause.

Hilde fikk selvfølgelig fisk før andre hadde funnet frem fiskestanga. Hun var som vanlig i en egen fiskeliga.

Da vi kom ned til Skjækervatnet ble det en ny kaffe/fiskepause som etterhvert utviklet seg til en badepause.

Da vi var mette og rene gikk vi videre opp Skjækerdalen til Skjækerdalshytta. GPSen viste 16 km da vi kom frem. De to trivelige trønderske damen var alt kommet frem og hadde fått fyr i ovnen.

Fisk til middag ble en skikkelig matopplevelse etter flere dager med bokse- og posemat. Perfekt avslutning på en nydelig dag.

E1 dag 84: Fantastisk tur fra Gaundalen til Setertjønnhytta

Vi valgte å gå rett mot Skjækerfjellene og Setertjønnhytta da vi startet fra Gaundalen fjellgård, og ikke rundt Skjækerfjellene etter E1 ruta. Vi sparte noen km på det, men fikk til gjengjeld flere høydemeter.

Etter noen høydemeter i våt myr passerte vi det private kraftverket som fikk vann fra Grønlivatnet.

Det regnet og det var seigt å gå i myra, men humøret var stadig på topp.

Vi hørte gryntingen og kjente lukta lenge før vi kom opp og så flokken med rein som var samlet for merking mellom Langtjønna og Grønlifjellet. Det var et majestetisk syn.

Etter en prat med reineierne og litt mat gikk vi videre opp mot Sukkertoppskaret. Det var et flott parti med Sukkertoppen og Sjækerhatten på høyre side og Løysmundhatten på venstre side. Vi passerte også flere fine fiskevann som ifølge kartet skulle inneholde ørret.

Da vi kom til enden av Storskaret fikk vi en fantastisk utsikt over halve Trøndelag. Sola tittet også frem og gjorde opplevelsen optimal. Fin plass.

Det klang i sauebjeller på alle kanter så hundene var maks gira. Likevel kom vi oss utrolig nok helskinnet ned til Skjækervatnet.

De siste 4 km langs Skjækervatnet var seige. Lårmusklene var stive og skoene sugde seg fast i myra. Vi var glade da vi endelig kunne sette oss på trappen på Setertjønnhytta. Da viste GPSen 25 km. Heldigvis hadde to hyggelige trønderdamer fyrt opp hytta og bært vann så veien fra neste kollaps til kos i sofaen ble herlig kort.

E1 Dag 82: Våt tur fra Grønningen til Holden

Vi var overlykkelig over at det var ferie, og klart for en ny etappe på vår vandring etter E1 fra Nordkapp til Sicilia.

Vi startet fra Grønningen i Snåsa kommune der vi avsluttet i 2023.

Noen nysgjerrige ungkyr tok imot oss da vi kom ut av bilen. De fulgte etter oss et langt stykke før de til slutt fant ut at det ble kanskje litt langt.

Det ble en våt start med regn og mye vann i marka så det tok ikke lang tid før alt var vått. Heldigvis var hundene ivrige. De logret og brydde seg ikke om regnet. Det smittet over på oss.

Vi passert skilte som opplyste oss om at vi var kommet inn i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark.

Selv om det regnet var det vakkert, det luktet friskt og vi hørte mange fugler på turen. Bl.a både så og hørte vi Fjellvåk.

Etter 4-5 timer var vi fremme ved fjellgården. GPSen viste 15 km. Vi hadde bestilt overnatting på hovedhuset hos Statskog, men også DNT har utleie på gården,

Holden fjellgård er den midterste av tre fjellgårder som ligger med ca 14-16 km mellomrom ved Svenskegrensa i Snåsa kommune. Det er en idyllisk og interessant plass. Der har det vært drevet jordbruk fra 1788, men sannsynligvis tidligere. I 1978 ble dessverre gården nedlagt og Statskog overtok.

E1 dag 81: Ubeskrivelig herlig dag fra Vivassfiskløysa til Ismennigen

Det var tåke nede i dalen da vi kom ut av teltet, men mens vi spiste frokost fikk sola tak og tåka steg. Helt magisk opplevelse, og utrolig vakkert.

Alt ble ekstra vakkert med dugg dråper på.

Vi hadde bestemt oss for å avslutte sommer 2023 etappen, og gikk i sørvestlig retning mot stien fra Gjevsjøen. Det var en usedvanlig vakker morgen, sol fra skyfri himmel, duggfall og vi tok opp et par kull med ryper mens vi gikk. Det var artig for vi hadde sett lite til dem de siste 14 dagene.

Etter et par timer fikk vi Langvatnet innenfor synsfeltet, og fant stien.

Det ble stadig varmere, og på Kolvfjellet fant vi en kulp som både to og firbente badet i. Ekstra deilig etter mange dager uten dusj, og herlig kaldt og forfriskende.

Rein er nysgjerrige dyr og fulgte stadig med på hva vi gjorde.

Den siste biten gikk fort og lett. Sti med klopper var noe annet enn det vi hadde gått i de siste dagene.

Etter 11 km var vi fremme ved vei og ferien var dessverre over for denne gangen.

Vi satt igjen med mange fine minner, refleksjon og gode samtaler, flotte naturopplevelser, fornøyde hunder og en god følelse i kropp og sinn. Det var nok grunnen til at vi synes det var verdt slitet.

E1 dag 80: Slitsom tur fra Gressåmoen over Gauptjønnakslan til Vivassfiskløsa

Etter god restituering på den historiske Gressåmoen fjellgård var vi klar for en ny etappe. Sekkene var litt lettere og klær og sko tørre, da vi starta å gå gjennom en dugg frisk skog sørover mot Gressåklumpen.

Midt i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark ligger en tidligere nasjonalpark, Gressåmoen nasjonalpark. Den ble opprettet allerede i 1970, og innlemmet i Blåfjell og Skjækerfjella nasjonalpark i 2004. Skiltet stod fortsatt.

Det var tungt oppover for det var mange myrområder som skulle passeres, men da vi hadde gått forbi Gressåklumpen gikk det lettere.

Det er ikke ofte man finner hvit røsslyng, men i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark fant vi rikelig av de.

Sett i ettertid hadde vi ikke lest rutebeskrivelsen til E1 godt nok. Vi trodde at E1 gikk ned i dalen mellom Gauptjønnakslan og Plukkutjønnfjellet, og gikk derfor der. Det var et slitsomt valg selv om dalen var frodig og fin. Det ble 3 km ekstra med myr og mange ekstra høydemeter.

Vi kom opp av dalen ved vannet, Vivassfiskløysa. Heldigvis var været fint, stemninga god og vi møtte både ryper, rein og elg i dalen.

Etter 20 km og 1000 høydemeter slo vi leir ved Vivassfiskløysa.

E1 dag 79: Herlig dag fra Almdalen til Gressåmoen

Det var fint vær da vi våknet på den luftige teltplassen vår med utsikt over den storeslåtte nasjonalparken, Blåfjell og Skjækerfjella. Litt vind var det, men det var bare en fordel for teltet var helt tørt.

Det var meldt regn på kvelden så vi startet tidlig. Klokka 07.00 var vi i gang. Vi ville få med oss så mange finværs timer som mulig.

Det gikk bratt ned mot elva, Alma. Ved elva krydde det av rein. Det forklarte hvorfor hundene så gjerne ville ned. Elva var liten så det var lett å vade.

Vi valgte å ikke følge E1 ruta ned til Almdalshytta, men tok retning rett sør. Vi gikk på østsiden av Bukvassfjellet. Det sparte vi både kilometer og høydemeter på, og det var et flott terreng.

Vi passerte et artig fenomen i en bekk. «En kvervel», eller virvel som det heter på bokmål.

Vi traff ikke et eneste menneske, men rein så vi hele veien. Vi fant også noen gamle sti merker. De var kanskje i bruk i den tiden presten måtte gå over fjellet mellom Snåsa og Lierne 2-3 ganger i året. Vi hadde nemlig fått fortalt at vi gikk etter presteruta.

Det gikk bratt ned fra Bukvassfjellet, og vi kom inn i et området med mer vegetasjon og mye myr. Ca 1 km før Gressåmoen fant vi heldigvis en sti og en fin bru over elva, Luru.

Etter 21 km og tre kaffestopp var vi fremme ved dagens mål, Gressåmoen, en 200 år gamle fjellgård. Gressåmoen var en flott og godt bevart fjellgård. Det var reint, klippet og stelt over alt. Fint å se at eierne tok godt vare på en så flott kulturskatt.

Akkurat da vi hadde gått fyr i ovnen kom regnet. Det høljet ned mens vi koste oss i Vesterstuggu med nok en «Real» og selvplukket blåbær med vaniljesaus.

E1 dag 78: Varm tur fra Skjelbreda til Almdalen

Sola skinte i kapp med humøret da vi begynte å gå fra Skjelbreda. Det var enda en nydelig dag. Vi fulgte Lifjellveien (riksvei 74) noen kilometer før vi vinkla rett sør inn i Styggedalen. Det var sti noen hundre meter, men så var det slutt. Resten av turen foregikk uten stier og merker.

Sekkene var tunge. De ble fylt med nye forsyninger for de neste 10 dagene, og sola stekte mens vi slet oss opp og gjennom myr og skog.

Vi måtte som alltid på slike varme dager, ha mange badepauser for at ikke hundene skulle bli overopphetet. Det var ikke vanskelig å finne vann. Idylliske bekker, tjern og vann var det over alt.

Etterhvert som vi kom høyere opp mot Østre Brandsfjellet ble det enklere å gå. Nuuk og Dakota var ivrige for der møtte vi mange nysgjerrige rein.

Vi gikk gjennom Kjørskaret. Ved utgangen av skaret og i begynnelsen på Almdalen, satte vi opp teltet. Der hadde vi panoramautsikt over en av Norges største nasjonalpark. Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark. Vi hadde da gått 17 km. Det var fortsatt fint vær mens vi spiste vår daglige «Real» og så utover nasjonalparken mens sola gikk ned. Fantastisk avslutning på en varm og flott dag.

Dag 57: Glo varm tur fra Blåfjella til Berglia

Vi velta oss ut av teltet kl. 04.00. Det var ingen grunn til å vente til det ble for varmt. Da ville vi neppe nå Berglia som var dagens mål.

Vi gikk noen km før vi tok frokost. Mens vi spiste kunne vi nyte utsiken over Tverrelvdalen som vi skulle følge ned. Med vakker natur, strålende sol og nykokt kaffe var «dagen» så langt perfekt.

Etter frokosten gikk det tyngre. Det ble stadig varmere, mer «hater» og de endeløse myrene gjennom dalen sugde energien ut av oss. Vi måtte stadig ta oss ned til Ingeldøla for at hundene og vi ikke skulle koke over. Det verste var likevel at Nuuk fikk problemer med magen. Han forsøke å kaste opp, men ingen ting kom. Brekningene fortsatte han med resten av dagen. Halen hang slapt ned og han så ikke bra ut. Per festa kløven hans opp på sin egen sekk slik at han i alle fall skulle slippe den.

Etter 25,5 km kom vi ned til Berglia og fant en skyggefull plass og en bekk inni skogen hvor vi slo leir. Vi var svette og utslitte, Nuuk var fortsatt dårlig og Per hadde fått gigantiske vannblemmer under føttene. Monstersekken og varmen hadde satt sine spor, men middagen smakte. Vi var fortsatt ved godt mot.

Dag 56 Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark

Kl. 06.00 forlot vi Gjefsjøen og tok kurs mot Blåfjella i Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark. Vi gikk over mange myrer, og fulgte Seterlibekken opp til 600-700 moh. Der åpnet det seg et område med hundrevis av små og mellomstore vann. Hundene satte pris på de mange bademulighetene.

Blåfjella består av mange store steiner så det var det krevende å gå i, men virkelig vakkert.

Vi fant en fin plass ved et av de mange vannene og brukte resten av dagen på å fiske og bade. En lykkelig sommerdag selv om det ble lite fisk, og «bare» 15,5 km.