bergits

E1 dag 93: Rolig tur fra Nedalshytta til Stuggudalen

Fra Nedalshytta (Trondheims turistforening) og ned til Stuggudalen gikk det anleggsvei, Sylsjøvegen. Vi valgte korteste rute som gikk delvis på vei og delvis på sti.

Stien gikk langs Nesjøen i fine omgivelser i fjellterreng. Været var bra og praten gikk løst.

Etter ca 8 km gikk vi inn på veien som gikk ned mot dagens mål, Joker butikken i Stuggudalen.

Langs veien var det mye fint å se på. Reinen beitet på begge sider og blåklokkene stod tett i tett i veiskulderen. Da vi nærmet oss Stuggudalen passerte vi i et stort hytteområde med mange flotte hytter.

Etter 17 km var vi nede på den etterlenget Joker butikken, og her ble det litt fråtsing av søtsaker og snop.

Væktarstugu hotell i Stuggudalen var stengt så vi hadde på forhånd leide en hytte fra Inatur. Hytta lå rett ved vei ca 1 km fra Joker butikken.

Den var fin med alle fasiliteter så denne dagen ble også avsluttet med varm dusj, god middag og myk seng. Vi hadde det godt.

E1 dag 92: Lykketur fra Storerikvollen til Nedalshytta

Det var smekk fult til frokost. Mange skulle spise og smøre matpakke for en ny dag i fjellet, og det kunne jeg forstå. Været var perfekt for tur, lettskyet, sol og 17 grader. I tillegg var vi i majestetiske Sylan landskapsvernområdet med Sylandmassivet ikke langt fra hytta.

Det var ikke bare mennesker som hadde stått tidlig opp for å nyte dagen. Viddene og myrene rundt Esandsjøen og Nesjøen var okkupert av rein som koste seg i sola noe Rago satte pris på.

Reinen i Sylan var urolig flott. Den var fin og blank i peisen, hadde imponerende gevir og var stor og i god form.

Stien var godt merket og tilrettelagt med skikkelig bru over elva, Djupholma.

Det var et fantastisk landskap som kom til sin rett i det fine været. Det var bare å nyte synet.

Stien gikk over gamle morenerygger. Det var derfor veldig lett å gå.

Vi gikk opp til 1100 moh som var løpas høyeste punkt. Det blåste ganske friskt, men utsikten var fantastisk.

Vi passerte den høyeste toppen i Sylanmassivet, Storsylen, 1762 moh. Toppen ligger på grensen mellom Norge og Sverige.

Astri og Hilde med Storsylen i bakgrunn.

I de partiene med litt myr var det tilrettelagt med klopper.

Det var også laget noen solide steintrapper på de bratteste partiene ned til Nedalshytta. Det var tydelig at dette var et populært området og det var lett å skjønne. Vi syntes i alle fall turen og området var helt fantastisk.

Da vi kom ned til Nedalshytta viste GPSen 24 km.

Nedalshytta var også betjent så turen ble som dagen før, avsluttet med treretters og Nedalshyttas vin. Vi var glade og lykkelige, og helt enig om at turen absolutt anbefales.

E1 dag 91: Flott tur fra Bjørneggen til Storerikvollen

Vi hadde en bra dagsetappe foran oss, og var derfor motiverte for en tidlig start. Allerede kl. 08.15 var vi ferdig med både frokost, rengjøring av hytta og pakking av sekker.

Vi gikk sørover og første del av ruta gikk etter kjerrevei. Ved veiende var det bru. Etter brua fortsatt vi opp i terrenget langs Hårråa og opp Hårrådalen.

Hundene var temmelig gira. Det var mye sau og rein i terrenget. Jeg fikk kjørt meg skikkelig hver gang Rago forsøkte å forfølge et dyr, og både Rago og jeg ble ganske slitne etterhvert. Det var godt for Rago å kjøle seg ned i de mange bekkene vi passerte.

Det var flotte omgivelser med fine farger. Og humøret var det ikke noe å si på.

Vi passerte forbi Blåhammåren og Djupholma.

Det var fint å gå med god sti, og der det var myr var det lagt klopper.

Da vi nærmet oss Storerikvollen passerte vi 420 kV ledningen Nea-Jerpstraumen. Der var et av mastfundamentene merket med T. En kraftledningsnerd som meg måtte selvfølgelig ha bilde av det.😊

Da vi kom til Storerikvollen viste GPSen 24 km.

Storerikvollen var betjent, og lykken var ekte da vi fikk kjøpe øl etter 8 timer med vandring. Det smakte selvfølgelig fantastisk etter den lange turen. Etterhvert ble dagen avsluttet med dusj og treretters middag. Herlig dag for både to og firbeinte.

E1 dag 90: Lettgått tur fra Meråker til Bjørneggen

Vi var fire glade vandrere som startet i 21 varme grader fra Meråker. Ny etappe var på gang og dagens mål var DNT hytta, Bjørneggen.

Det var lett å gå. Tørr, brei og fin sti. Det var deilig med så flott sti etter alle myrene vi hadde strevd oss gjennom i Nord-Trøndelag.

Langs stien var det tilrettelagt med bord og benker på flere lokasjoner.

Det var også satt opp informasjonsskilt med lokale navn og litt historikk.

Da vi kom til elva Gilså tok vi av oss skoene og vada over elva. Det var friskt og deilig å gå barbent i det kalde vannet etter mange km i varmt vær. Hundene syntes også det var godt å få kjøle seg ned.

Rett ved elva ved den gamle gruveveien i Stordalen lå det noen flotte gamle bygg. Det var Hyttskriverstuggu som en gang var sentrum for gruvedrift og smelteproduksjon av kobber i perioden fra 1750 til 1879.

Fra Gilså var det kort vei til DNT hytta, Bjørneggen. GPSen viste 19,5 km da vi kom frem.

Bjørneggen var en kjempe flott og ny hytte med hele 38 sengeplasser, strøm eget hunderom og innlagt vann med dusj og badstu. Vi fant oss godt til rette og koste oss både ute og inne.

På ettermiddagen fikk vi besøk av en rovfugl. Den satt rett utenfor vinduet, men selv med så mange fugleentusiast samlet klarte vi ikke å finne ut hvilken det var. Klarer du?

E1 dag 88-89: Lang tur fra Bellingstua til Ferslia

Rago hadde fått våteksem. Det var ikke første gangen og sikkert ikke siste heller. Han har lang og tett pels og han er glad i å bade. Det er en dårlig kombinasjon. Heldigvis oppdaget vi det før det hadde fått sprede seg over et større område. Uansett måtte vi få han heim og under tak. Vi bestemte oss derfor for å ta en lang etappe så vi kom oss raskere frem.

Vi startet tidlig og gikk i raskt tempo. Det var mye myr, men også fin sti mellom myrene.

Da vi kom til Merraskardfjellet ble det virkelig flott. Store åpne landskap, og tørt og lett å gå.

Første mat pause etter vel ei mil. Vi satt ikke så lenge før vi hastet videre. Vi ville gjerne komme ned før regnet som var varslet kom. Det var jo ikke bra med fukt i sårene til Rago.

Da vi hadde kommet over Merraskardfjellet og passert Sulsjøen kom regnet. Den siste mila gikk i skikkelig våt «trøndersk blautmyr». Fordelen var at vi slapp å være redd for belastningsskader da vi småsprang ned. Dempinga i underlaget var det ikke noe å utsette på.

Det var godt å finne hundehytta i Ferslia og få Rago inn i varmen. Selv var jeg glad og lykkelig som jeg ofte er etter en hard økt. 31 km på vel 10 timer var jeg fornøyd med.

Dagen etter var vi ikke like lett i kroppen. Lykkehormonene var forduftet og kroppen sa ifra om at den trengte hvile. Til og med Dakota haltet og snudde seg bort da jeg løftet på kløven. Det ble en rolig dag etter vei til Meråker og videre rett heim for restituering for både to og firbeinte.

E1 dag 87: Strålende sol fra Veresstua til Bellingstua

Vi gikk i sjutida fra Veresstua siden det var meldt varmt og fint hele dagen. Vi ville forsøke å få noen km før det ble for varmt for hundene.

Omgivelsene var vakker med blå himmel, morgen sol, dug i gresset, furuskog og frodige myrer med moden multer. Jeg følte meg lykkelig som fikk oppleve dette.

Multene stod der så frisk og fin og skinte i sola, og var som alltid vanskelig å gå forbi. Det ble mange knebøy med sekk på meg før jeg skjønte at dette kunne jeg ikke forsette med hvis vi skulle ha håp om å komme frem.

Det ble stopp i hver eneste bekk og hvert et vann så hundene skulle få kjøle seg ned. Jeg var selv å dukket meg et par ganger. Det var en varm dag.

Halvveis til Bellingstua kom vi forbi en gamme.

Fra gammen og ned var det klopper over myrene. Det gjorde turen mye enklere.

Etter 17 km kom vi frem til Bellingstua. Fantastisk tur, men det var godt å sette seg i skyggen.

E1 dag 86: Varm dag fra Skjækerdalshytta til Veresstua

Det hadde regnet godt på natta, men heldigvis, det lyste opp da vi skulle starte.

Den oppmuntringen trengte vi for det var en hard start. Vi gikk rett opp bak Skjækerdalshytta og opp til Storbekkryggen.

Over Storbekkryggen gikk det i rykk og napp for der var det mye sau. Rago var helt vill og dro meg med i stor fart så sølespruten stod til alle kanter.

Jeg ble både varm, sliten og lei av Rago sin jakt på hundretalls sauer i kombinasjon med varmt vær og mye myr. Den første pausen kom derfor tidlig og flere pauser kom på rekke og rad.

Heldigvis ble også Rago slite og varm, og turen kunne etterhvert fortsette uten for mye kaos.

Vi passerte mange fantastiske og spesielle furutrær, og så spor etter storfugl flere steder.

På slutten av dagen kom sola frem og det flotte landskapet viste seg fra en av sine beste sider.

Etter 21 km kom vi til Veresstua. Hytta var ny og fin, og vi fant middag i boden.

Desserten fant vi utenfor hytta.

E1 dag 85: Fisketur fra Setertjønnhytta til Skjækerdalshytta

Fra Setertjønnhytta gikk vi ca 500 m på tilrettelagte klopper. Der lå Norges geografiske midtpunkt. Vi var litt usikker på hva dette egentlig var, men info tavlen ved hytta forklarte at dette var Norges arealtyngdepunkt. Det kan illustreres ved at man tar en passerspiss og balanserer Norges areal på dette punktet.

Vi fortsatte videre til Lågvatnet. Der ble det kaffe- og fiskepause.

Hilde fikk selvfølgelig fisk før andre hadde funnet frem fiskestanga. Hun var som vanlig i en egen fiskeliga.

Da vi kom ned til Skjækervatnet ble det en ny kaffe/fiskepause som etterhvert utviklet seg til en badepause.

Da vi var mette og rene gikk vi videre opp Skjækerdalen til Skjækerdalshytta. GPSen viste 16 km da vi kom frem. De to trivelige trønderske damen var alt kommet frem og hadde fått fyr i ovnen.

Fisk til middag ble en skikkelig matopplevelse etter flere dager med bokse- og posemat. Perfekt avslutning på en nydelig dag.

E1 dag 84: Fantastisk tur fra Gaundalen til Setertjønnhytta

Vi valgte å gå rett mot Skjækerfjellene og Setertjønnhytta da vi startet fra Gaundalen fjellgård, og ikke rundt Skjækerfjellene etter E1 ruta. Vi sparte noen km på det, men fikk til gjengjeld flere høydemeter.

Etter noen høydemeter i våt myr passerte vi det private kraftverket som fikk vann fra Grønlivatnet.

Det regnet og det var seigt å gå i myra, men humøret var stadig på topp.

Vi hørte gryntingen og kjente lukta lenge før vi kom opp og så flokken med rein som var samlet for merking mellom Langtjønna og Grønlifjellet. Det var et majestetisk syn.

Etter en prat med reineierne og litt mat gikk vi videre opp mot Sukkertoppskaret. Det var et flott parti med Sukkertoppen og Sjækerhatten på høyre side og Løysmundhatten på venstre side. Vi passerte også flere fine fiskevann som ifølge kartet skulle inneholde ørret.

Da vi kom til enden av Storskaret fikk vi en fantastisk utsikt over halve Trøndelag. Sola tittet også frem og gjorde opplevelsen optimal. Fin plass.

Det klang i sauebjeller på alle kanter så hundene var maks gira. Likevel kom vi oss utrolig nok helskinnet ned til Skjækervatnet.

De siste 4 km langs Skjækervatnet var seige. Lårmusklene var stive og skoene sugde seg fast i myra. Vi var glade da vi endelig kunne sette oss på trappen på Setertjønnhytta. Da viste GPSen 25 km. Heldigvis hadde to hyggelige trønderdamer fyrt opp hytta og bært vann så veien fra neste kollaps til kos i sofaen ble herlig kort.

E1 dag 83: Flott tur fra Holden til Gaundalen

Etter en regntung natt på loftet på vakre Holden fjellgård var været mye lettere da vi forlot gården.

Vi gikk langs innsjøen Holderen i retning Gaundalen.

Det var ikke merket sti mellom Holden og Gaundalen, men bru over Kvernelva fant vi.

Vi fulgte en gammel telefonlinjetrase som tidligere hadde gått mellom Holden og Gaundalen. Stolpene var tatt ned, men vi så restene i terrenget.

Det var mye myr opp til Nordskaret så det gikk tungt opp lia. Nordskaret lå på rundt 800 moh. Da vi kom opp fikk vi fin utsikt over Holderen og naturen rundt.

Dakota hadde løpetid så hundene benyttet enhver anledning til litt flørting.

Etter at vi passerte Nordskaret gikk vi nedover i samme retning mot Gaundalen. Det ble et lite stopp i et vann for å prøve fiskelykken, men en plutselig og voldsom haglskur fikk oss på andre tanker. Vi satte opp fart mot Gaundalen selv om fisken var bitevillig.

Da vi kom til Gaundalen fjellgård viste GPSen 14 km. Vi ble vi hilst velkommen av et trivelig vertskapet som serverte nybakte kanelsnurrer.

Vi fikk leie en flott hytte nedenfor hovedhusene med strøm fra eget kraftverk og innlagt vann fra elva.

Det var fascinerende å besøke denne plassen midt i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark, 25 km fra nærmeste vei. Der var det gårdsdrift og det hadde det vært siden 1600 tallet. Magisk plass som var verdt besøket.