Jakt og arbeidsdager i Svea
15. august starter reinsjakta på Svalbard. Alle fastboende kan søke Sysselmesteren om fellingstillatelse på svalbardrein, og hvert år trekkes det ut et begrenset antall jegere. Bestanden på Svalbard er anslått til rundt 22 000 dyr, mens det årlig gis tillatelse til å felle om lag 200 til 250 rein.
I år var jeg blant de heldige som fikk napp i trekningen. Tildelingen gjaldt fritt dyr i Reindalen, og dermed var høstens første jaktplaner i boks.
Det er imidlertid ikke bare å ta sekken på ryggen og rusle til Reindalen. Området ligger forholdsvis utilgjengelig til. Enten må man ta båt ut Isfjorden og videre rundt til Van Mijenfjorden, eller så må man legge ut på en lang dagsmarsj gjennom Todalen eller Bolterdalen. Uansett hvordan man velger å komme seg dit, krever turen både planlegging og innsats før jakta i det hele tatt kan begynne.
Jeg var heldig og kunne kombinere jaktturen med en jobbreise. Derfor fikk jeg anledning til å reise inn til den nedlagte gruvebyen Svea med helikopter, en transportform som gjorde adkomsten betydelig enklere enn den ellers ville vært.
Vi bodde på Kapp Amsterdam som ligger 3-4 km fra Svea. Der hadde vi flott utsikt over til Rindersbukta og den berømte Paulabreen.
Vi hadde heldigvis en liten båt til disposisjon. Det var ikke alltid like lett å komme seg ut på sjøen når bølgene slo inn mot land, men min kollega hentet overlevelsesdrakten, fikk båten ut og startet motoren.
Vi hadde fine dager på jobb i Svea gjennom overvåkingsprogrammet etter miljøprosjektet. Vi dokumenterte forholdene og plukket søppel som hadde kommet til syne siden året før. Mens vi gikk rundt i området, var det rart å tenke på at dette en gang hadde vært et levende gruvesamfunn med flere hundre arbeidere. Nå var nesten alle spor etter bosetningen borte. Gruvedriften i Svea ble avsluttet i 2020, det ble ryddet opp, og naturen var i ferd med å ta området tilbake.
De første dagene gikk med til arbeid, men vi tok oss også tid til å sette garn om morgenen, som vi dro opp igjen om ettermiddagen. Det kom flere ishavsrøyer i garnene våre, men kollegene mine lot seg ikke imponere. De hadde erfaring med både større fisk og større fangster. Selv lurte jeg litt på om fiskehistoriene deres hadde vokst seg en smule større med årene.
Det var ikke bare fisk som havnet i garnene våre. Det var mye sjøfugl i området, og en av dem var uheldig og satte seg fast i et av garnene. Heldigvis gikk det bra, og vi fikk den løs uten at den tok skade.
Ishavsrøya vi fanget smakte i alle fall utmerket selv om størrelsen ikke svarte til forventningene.
Søndag 15. august startet jakta, og jeg var klar. Etter min mening brukte vi uvanlig lang tid på å komme oss av gårde den morgenen. Jeg gledet meg stort og var spent på hva dagen ville bringe. Aller helst ville jeg bare komme i gang.
Utenfor hytta tok vi en siste kontroll av våpnene. Vi prøveskjøt og finjusterte kikkertsiktene til vi var sikre på at alt stemte.
Det var helt stille på fjorden da vi satte kursen mot Reindalen. Havet lå blankt rundt oss, og det var noe nesten magisk over landskapet og fjorden.
Det var ikke så lett å komme på skuddhold. Reinene var urolige, og vi måtte flere ganger forsøke å smyge oss innpå før jeg endelig fikk en liten bukk på hold. Adrenalinet pumpet gjennom kroppen da jeg løsnet skuddet, og bukken falt. For en lettelse! Det verste som kan skje er å skadeskyte et dyr, men heldigvis gikk alt bra
Etter de obligatoriske bildene var det bare å begynne arbeidet med dyret og få det fraktet tilbake til båten. Det ble noen tunge tak underveis, men følelsen av å ha lykkes overskygget slitet. For en spennende og innholdsrik dag!
En stor takk til de gode kollegene mine, som hjalp meg hele veien og gjorde alt de kunne for at jeg skulle lykkes. Uten dem hadde opplevelsen ikke vært den samme.
Neste morgen møtte oss med sol fra skyfri himmel. Fjellene, fjorden og det vide landskapet lå badet i lys. Det var rett og slett utrolig vakkert. Eller, som min kollega uttrykte det: Det var bare helt «sjukt» fint.
Vi fikk haike tilbake med forskningsbåten til UNIS. Det ble en flott avslutning på turen og en fantastisk ferd tilbake til Longyearbyen.
Turblogg 