Dag 32: Verlegenhuken – Sol, sjøfugl og seier på Svalbards nordligste punkt «Svalbard på langs»

Det var turens siste etappe, og vi kunne ikke bedt om bedre vær for avslutningen. Sol fra skyfri himmel. Humøret var på topp da vi forlot det meste av utstyret og gikk rett nord over Verlegenhukfløya.

Det var bare å se og nyte. Etter hvert som vi nærmet oss havet kunne vi både se og høre sjøfugler. Herlig, bortsett fra noen ryper hadde vi ikke sett en eneste fugl tidligere.

Etter 8 km nådde vi Verlegenhuken og 80 grader nord. Her ble det mange bilder, klemmer og gratulasjoner til hverandre. Vi var glade og lykkelige over å ha nådd vårt mål. Og ekstra flott var det at vi hadde fått med oss begge hundene helt frem. Riktignok var både vi og hundene blitt noen kilo lettere, men vi klarte det.

En av deltakerne valgte å bade. Det så kaldt ut så jeg stod over. Jeg hadde frosset nok på en stund.

Tilbake til teltene gikk det tungt. Lufta hadde gått ut av ballongen og kroppen skrek etter hvile. Det var kanskje ikke så rart.

Vi hadde isbjørnvakt frem til klokka 24.00. men da vi til slutt kunne krype inn i teltet for siste gang var det en sliten, men veldig lykkelig og lettet Bergit, som la seg den kvelden.

Å stå på Verlegenhuken etter 64 mil og 7000 høydemeter var ikke bare en geografisk milepæl – det var en reise gjennom is, slit, natur, stillhet og styrke.