Klokka 8 var vi pakket og klar for enda en feriedag i Finnmark. I forhold til de to tidligere dagene var været bra, vinden hadde løyet og regnet hadde ikke mye igjen å by på. Kløven til Nuuk var fylt med søppel. Det hadde vi tatt med fra hytta som takk for lånet. Vi var svært takknemlig for at den stod åpen for oss.
Fra Stohpojohka var det i motsettning til de tidligere dagene, veldig tydelige kjørespor og gode merker. GPSen kunne legges i sekken.
Det var ikke bare vi som hadde rømt ned fra fjellet, veldig mange rein hadde gjort det samme. Og da mener jeg virkelig mange rein. De var alle plasser akkurat som på Magerøya. Dakota dro meg hit og dit, og jeg holdt igjen etter beste evne. Etterhvert var både hun og jeg så sliten at hun måtte gå med Per.
Det var deilig å gå med Nuuk. Han er egentlig ikke så intressert i rein. Vi kunne nyte turen og føge med på landskapet. På veien fant vi en bil ca 1 mil fra nærmeste vei. Den ble for tung for Nuuk så den fikk stå i fred.
Etter 15 km var vi nede ved vei i Russelvdalen. Vi fulgte veien videre til Olderfjord. Det var deilig å komme til sivilisasjonen etter den tøffe turen. Vi undervurderte været på Finnmarkskysten, men nå føltes det greit. Vi hadde fått oss en lærepenge og en opplevelse for livet. Neste gang tar vi med oss et telt med stormmatte.
Da vi kom til Olderfjord viste GPSen 21 km, og vi kunne endelig nyte en velfortjent dusj.
Turblogg 