Dag 90: Fra Sälka til Alesjaurestuene i skiftende vær

33745F58-D517-45B2-8269-20A019BA8E6E

EF423E74-DC2F-40B4-9CEB-BCCCDB887EFE.jpeg

Det hadde blitt klart vær og minus 12 grader i løpet av natten. Endelig fikk vi se litt av den vakre Tjäktjavàggi (Tjäktdalen) som Kongsleden passerer gjennom.

B81B1374-31D0-447B-86F2-AD68DA9ED88E.jpeg

Vi fulgte Kongsleden opp dalen mot Tjäktjapasset. Jeg hadde trodd at det skulle gå scooterløype etter Kongsleden, men slik var det altså ikke. Det var likevel en del gamle spor vi kunne følge siden dette området er et av de mest besøkte i Sverige. Spesielt på sommeren er det mange turister som går etter Kongsleden.

AC1FFFD3-B197-4325-A355-FA129246CDF7.jpeg

Etter å ha klatret opp Tjalkapasset kom vi til det høyeste punktet på Kungsleden. Det ligger litt over 1000 meter over havet. Der fant vi en vel utrustet rastskydd. Svensken er flinke med tilrettelegging og sikkerhet i fjellet.

38102FDD-CF3F-46BC-9258-3C5533255DC1.jpeg

1F1DD863-E999-4C37-9C9B-37C38A3631B5.jpeg

Etter 13 km kom vi frem til TJälkastuen. Der tok vi lunsj før vi gikk videre. Den svenske turistforeningen tilbyr gratis dagsbesøk på sine hytter for medlemmer. Supert for oss som fikk sitte varmt og samtidig fikk fylt opp begge termosene.

163364C1-C42E-49A0-97B8-403BD81A4126

Etter den komfortable lunsjen fortsatte vi mot Alesjaurestuene. Det hadde begynt å snø, og det gjorde selvfølgelig sikten og føre dårligere.

6BAE34E2-BBDF-4574-97E3-0C30F8BE256E.jpeg

Vi fulgte et scooterspor, men sporet gikk stadig lenger vest for den merkede Kungsleden. Skulle vi håpe at sporet gikk dit vi skulle, eller skulle vi velge den sikre og kanskje tyngste veien? Klok av skade brøt vi ut av scootersporet og fulgte merkene. Det var litt dårlig stemning en stund for vi var ikke enige, men det gikk heldigvis fort over.

9B8B2034-D86E-49DB-95F7-9A9890AC411A

Vi kom frem til Alesjaurstuene som de første gjestene den dagen. Da viste GPSen 28 km. Siden vi var så tidlig fikk vi hjelpe stuevertene med å bære vann til badstua, 100 l. Vi måtte også sage og kløve ved for det var tomt alle plasser. Veden og vannet kom godt med for i løpet av ettermiddagen og kvelden var det reine folkevandringen til hyttene. Folk fra hele verden kjempet seg frem. Det virket på meg som de var ufattelig stive og slitne. De fleste hadde gått fra Abiskojaure, 22 km lenger nord. Mange hadde nok fått et hardt møte med det svenske vinterfjellet på ski. For meg var det også et tegn på at vi nærmet oss sivilisasjonen og turistplassen, Abisko. Jeg gledet meg til dusj, vannklosett, fersk mat og hvite laken.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s