Vi er godt igang med forberedelser til Norge på langs turen, men den største bekymringene vår til nå har vært Dakota og hennes hudproblemer.
I januar 2017 fikk vi en mildværsperiode med masse regn og Dakota utviklet for førset gang våteksem. Hele ryggen måtte barberes og hun måtte behandles med salve og antibiotika. I tillegg måtte hun være inne noe som var en prøvelse i seg selv med den energien hun har.
I august 2017 fikk hun våteksem for andre gang, men da oppdaget vi det så tidlig at vi slapp antibiotika, men også da var barbering nødvendig av et stort parti på ryggen. Vi behandlet henne med rensing og salve. Like før jul i desember oppdaget vi igjen et lite område med eksem på ryggen.
Vi har fått mange råd for forebygging av våteksem, og vi har vel stort sett fulgt de fleste. Det første vi gjorde etter første utbrudd var stengt igjen alle muligheter for å krype under hytta, altan osv siden vi har fått vite at små sår kan være starten på våteksem. Vi har også begynt å gi Dakota multivitaminer og Omega. Hun får Omega både i kosten og i kapsler som settes direkte i huden.
Det er ikke bra med varme og store temperaturforandringer fikk vi beskjed om så vi har sluttet å ta Dakota inn når det er kuldegrader ute. Vi forsøker å holde pelsen tør, og tar henne inn hvis det er mye regn. I tillegg har vi kjøpt en «pelstørker» for hund.
Skrekken er at Dakota skal få eksem når vi er midt på fjellet langt fra hjelp og veterinærer. Vi har derfor i samråd med veterinær fått med oss en førstehjelpspakke som inneholder alt vi trenger for å behandle våteksem av forskjellig grad. I tillegg har vi fått med kuldekrem og dekke som kan beskytte henne mot kulde inntil vi kommer ned fra fjellet.
Nå krysser vi fingrene og håper det går bra. Vi har trent og gledet oss så lenge til den lange turen der vi skal få leve og kose oss sammen med hundene våre 24 timer i døgnet. Bare tanken på å dra uten henne skremmer meg mer enn hva jeg klarer å formidle.
Turblogg 