Okstindene

Da var det ny telttur på bre, og denne gangen tok vi turen til Okstindbreen. Okstindbreen og Okstindan er min nærmeste «lekeplass». Hit har jeg mange turer og de fleste turene har jeg i mai og juni.  På denne årstiden er dette området kanskje på sitt flotteste særlig hvis man tar turen i strålende sol. Og det var det da vi startet ut.

Okstindan ligger lettest tilgjengelig fra Lerskadalen i Hemnes kommune, men det er også andre muligheter. Fra Bryggfjelldalen eller fra Umbukta via Gressvasshytta er det også greit å gå på vinterføre.

Vi starter alltid tidlig om morgenen på denne årstiden for å få best mulig skiføre, men denne helga var ikke føre noe problem. Det var skare og fint hele veien. På tur opp passerer vi Rabothytta. Tidligere omtalt i blogg 2016.

Vi satte opp teltet på breen, og lot hundene på springe fritt ettersom det ikke var andre å se på flere km. Det liker de godt og sprang slik at man skulle ikke trodd at de hadde gått over en mil og 1200 høydemeter.

Jeg pleier å gå på Okstinden, Tvillingtinden, Vesttinden eller Oksskolten. Dit kommer jeg uten ekstra sikring, og det passer meg bra. Det siste stykket opp på toppen bruker jeg vanligvis å gå på føttene uten ski.

Mange bruker randoneski når de skal til Okstindene, men jeg foretrekker vanlig fjellski.  Opp til brekanten er det kanskje greit med randone, men fra brekanten og opp til toppen av breen er det 5 km. Det er tunge km med randoneutstyr. Ulempen er selvsagt at jeg ikke får det like lett ned, men jeg har jo uansett hundene jeg må vente på. Fjellski uten kvasse stålkanter er best for hundene.

Dagen etter ble det varmere luft og litt tåke på toppene, men tåka kommer fort og går fort igjen på Okstinedene. Heldigvis etter noen timer ble den borte og dagen kunne nytes.

Da vi kom ned noen timer sener viste det seg at vi hadde vært for slurven med smøringa. Knall rød nese og brente ører. Ikke bra selv om turen var fin!