Olfjellkleppen – et artig fjell ved Røssvatnet

Olfjellrabben er et artig fjell som ligger ved Røssvatnet i Hemnes kommune. Fjellet er en del av Storelva–Stillelva naturreservat. En vakker septemberdag var været perfekt for en topptur for meg og hundene.

Vi startet fra Nymoen ved Nordbukta og fulgte Nordlandsruta til Storfura, før vi fortsatte sørover og oppover mot grensa til Hattfjelldal.

Da vi nådde ca. 700 høydemeter, vinklet vi mot Olfjelltoppen. Vi gikk inn i Klepparkråga og skrådde opp mot toppen. Det var kanskje ikke den beste ruta, men en utfordrende og spennende vei. Vi måtte gå rundt deler av toppen før vi fant en rute der vi kom oss opp. Dakota var blitt litt pinglete i det siste og klarte ikke å komme seg opp uten hjelp – jeg måtte løfte henne opp på flere steder.

Olfjellkleppen 1098 moh

Til slutt kom vi oss opp på toppen og ble belønnet med storslagen utsikt over blant annet Røssvatnet og Okstindene.

På vei ned tok vi oss tid til å plukke de siste multebærene for sesongen, som vi fant på små berghyller rundt toppen. For dere som har fulgt bloggen min, vet at jeg er håpløs når det gjelder å gå forbi fine multebær – de må bare plukkes.

Tilbake fulgte vi ryggen på Olfjellet og fikk en mer behagelig rute enn den vi tok opp.

Da vi kom ned viste GPS-en min at vi hadde gått 14,2 km og 1116 høydemeter. En fin søndagstur 😊

Dag 3 og 4 på ski rundt Sulisfjellene

Det var meldt dårlig vær, og det ble det, vind og snø. Da passet det fint med en dag på hytta, men allerede på ettermiddagen hadde vinden løyet. De ivrigste benyttet da muligheten til å prøve fiskelykken, men fangsten var temmelig liten.

Dagen etter, dag 4 på turen, dro vi videre mot Sverige og Padjelanta nasjonalpark.

Det var overskyet da vi startet, men det lyste mer og mer opp jo lenger mot øst vi kom.

På enden av Sårjåsjávrre på svensk side ligger den svenske turistforeningshytta, Sårjåsjávrrestugan. Der gikk vi inn og spiste lunsj.

Fra Sårjåsjávrrestugan fulgte vi elva, Sårjåsjåhkå. Det var overraskende lite snø. I tillegg var temperaturen steget så jeg fikk skikkelig vårfølelse.

Rago var glad og gira og hadde god driv mot Stáddájåkkå stugorna. Disse hyttene/stugorna eies og driftes av reindrifta.

Det var ingen stugvert så seint på sesongen, men en hytte stod heldigvis åpen. Der var det seks senger. Akkurat nok til oss. 😊

Pannekaker til kvelds ble en bra avslutning på en fantastisk flott dag.

Dag 2 på ski rundt Sulisfjellene

Ny-Sulitjelma

Strålende sol fra skyfrihimmel var det som møtte oss da vi våknet på Ny-Sulitjelma på dag 2 på turen rundt Sulisfjellene.

Det var en glad gjeng som kjempa seg opp den bratte lia rett overfor Ny-Sulitjelma fjellstue.

Vi tok av oss skiene for å få bedre tak. Det var tungt, men det gikk.

Da vi kom opp til ca 900 moh ble vi belønnet med herlig utsikten mot Sulitjelmaisen, Vagnatjåhkka og Stortippen mens vi spiste lunsj.

Etter lunsjen fortsatte vi ned til Storelvvatnan som vi kryssa før vi fortsatte videre etter sommerstien (Nordlansruta, Nordkalottleden og E1) mot Sorjoshytta.

Det var helt magiske forhold.

På Sorjoshytta var det god stemning og kos i hytteveggen. Vi var takknemlig for det flotte været og glad for at vi var kommet frem. Værvarselet for den neste dagen var temmelig dårlig så det var deilig å være innlosjert i trygge omgivelser.

Rago

Dag 1 på ski rundt Sulisfjellene

Sulisfjellene er majestetiske og jeg har tidligere skildret fantastiske turer dit i denne bloggen. Årets vårskitur 2024 ble derfor planlagt til nettopp Sulisfjellene.

Vi var full av pågangsmot da vi startet fra Kirka i Sulis og fulgte veien opp mot DNT hytta, Ny-Sulitjelma. Været var ikke strålende, men yr hadde lovet oss bedre vær etterhvert.

Det gikk bratt oppover og jeg var spent på hvordan hundene ville reagere på den brutale starten. Pulkene var fylt med mat og utstyr for en uke. Rago hadde 40 kg og gamle Nuuk 32 kg. Per og jeg hadde hver vår sekk på ca. 10 kg.

Det gikk overraskende bra, men vi tok oss god tid, og vi gav dem god hjelp de bratteste kneikene.

Vi tok en pause i vindsekken på tur opp så hundene skulle få tid til å kjøle seg ned.

Det var isete og lite snø da vi kom opp til krysset før Ny-Sulitjelma fjellstue.

Vi fant hytta, Ny-Sulitjelma, som drives av Sulitjelma og Omeng Turistforening.

Etterhvert kom resten av turfølge. Per hjalp dem ned den siste skavelen så de skulle slippe å ramle som meg. Vi avslutta dagen med bacalao og hyttekos og var glad for å være på tur igjen.

Rutevalget fra Nordkapp til Susendalen

Nedenfor finner du en liste med etappen vi har gått så lang etter E1.

E1 er en samenhengende rute fra Nordkapp til Sicilia. Målet vår er å gå helt til Sicilia, men det er langt frem. E1 er totalt 8000 km, og vi går tre-fire uker hver sommer. Det vil si at det tar ca 16 år før vi er fremme.

2020:

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Imogammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

Totalt i 2020 gikk vi 626 km og var på tur i 31 dager.

2021:

  • Rostadalen – Rostadhytta, 13 km
  • Rostadhytta – Dærtahytta, 17 km
  • Dærtahytta – Øvre Dividalshytta, 27 km
  • Øvre Dividal- Vuomahytta, 23 km
  • Voumahytta – Gaskahytta, 18 km
  • Gaskahytta – Altevatnhytta, 11 km
  • Altevatn – Lappjordhytta, 25 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan – Abisko Turiststasjon, 25,5 km
  • Abisko – Abiskojaurestugan – Rovvidievva, 20 km
  • Rovvidievva – Unna Allakas – Cunojavrihytta, 23 km
  • Cunojavri – Caihnávaggi – Gautelisvatnet, 23 km
  • Gautesli – Skoddejavre hytta 11 km
  • Skoddejavre – Sitashytta, 20 km
  • Fra bom til Sitas – Baugebua, 20 km
  • Baugebua – Svartiluppoal, 33 km
  • Svartiluppoal – Sievgok, 25,5 km
  • Sievgok – Ritsem, 11 km
  • Ritsem – Staddajåhka, 75 km
  • Staddajåhka – Sorjushytta – Ny Sulitjelma, 29 km
  • Ny Sulitjelma – Lomihytta, 5 km
  • Lomihytta – Calavasshytta – Coarvihytta, 25,5 km
  • Coarvihytta – Balvasshytta, 19 km
  • Balvasshytta – Argaladhytta – Trygvebu – Graddis, 27 km
  • Lønnsdal – Saltfjellstua, 23 km
  • Saltfjellstua – Krukki, 5 km
  • Krukki – Bolna, 27 km

Totalt i 2021 gikk vi 585 km var på tur i 29 dager

2022:

  • Steikvasselv –  Famvatnet, 21 km
  • Famvatnet – Krutvatnet (Statskog), 18 km
  • Krutvatnet – Tverrelvnes, 22,5 km
  • Tverrelvnes – Grannes camping, 13 km
  • Grannes – Susendalen, 25,5 km

Totalt gikk vi 215,5 km i 2022 og var på tur i 10 dager.

E1 dag 68: Krevende tur fra Granes til Harvasstua i Susendalen

Da vi starta fra Granes camping lå tåka langt ned i dalen. Vi skulle gå noen km før stien gikk omtrent 700 høydemeter rett opp. Jeg grudde meg til den brutal starten. En annen sak som bekymret meg var Rago. Vi hadde våknet om nattet til et hjerteskjærende skrik fra han. Hva som hadde skjedd var vanskelig å si, men antagelig hadde han surret seg inn i wiren han sto bundet til. Det hadde i alle fall resultert i et hudløs parti på ryggen noe som ikke var bra i det fuktige været.

Vi passerte Heggneset kulturminnet før vi startet på stigningen.

Etter to timer med slit og svette kunne vi ta en vel fortjent pause på toppen av dalsiden. Tåka hadde lettet og en fantastisk utsikten over Skardmodalen kom til syne.

Vi fortsatte mellom flotte og mektige fjell, Rotfjellet og Njueniesvaere i sørvest, og Vestre og Østre Tverrklubben i nordøst. Det vekslet mellom opphold og regnbyger, og bekkene var store etter mange dager med regn.

Vi gikk forbi Rotvatnet/ Råaktjoenjaevrie på 985 moh.

Da vi kom ned til Daningen/ Daarenege regna det godt. Per var så våt da at han syntes det var like greit å kle av seg istedenfor på seg.

På elva mellom Daningen og Bliehrehke fant vi en båt som vi brukt for å dra oss over. Rago var skeptisk, men Per kasta han opp i båten og dytta oss fra land før han fikk tenkt seg om.

Såret til Rago hadde ikke hatt det godt under den våte kløven. Det hadde utviklet seg til våteksem. Jeg skjønte at vi ikke kunne fortsette over Børgefjell med Rago, men måtte komme oss heim. Det var litt bittert siden det skulle bli noen dager med godt vær, men slik var det. Turen måtte være bra for alle som skulle delta både to og firbeinte.

Per tok kløven til Rago de siste kilometerne ned til Susendalen og Harvasstua. Vi holdt god fart siden det regnet og var lite fristende å ta pause. Nede i Susendalen viste GPSen 25,5 km.

E1 dag 67: Rolig tur fra Tverrelvnes til Granes

Det hadde regnet mye gjennom hele natten så det var temmelig våt da vi kom ut etter en god natts søvn. Vi drakk mye kaffe og tok oss god tid siden dagens etappe ikke var så lang, bare 13 km.

De første km gikk vi etter vei før vi kom til en tydelig merket sti. Over Sørelva var det tilrettelagt med hengebru. Det gikk jevnt og trutt oppover gjennom skogen mot Sæterfjellet. Vi møtte en dame fra Sveits som skulle til Nordkapp, ellers var det bare vi og myggen.

Vi gikk gjennom Sandskaret før vi starta på ned mot Granes.

Det var ganske bratt det siste stykket, men fin utsikt mot Unkervatnet.

På Granes camping fikk vi leie hytte hos en hyggelig campingeier på 86 år. Hyttene var litt slitte, men til gjengjeld veldig billige. Kun kr. 250,- pr natt. Det betalte vi gjerne for å få ly for regnet som skulle komme samme natt.

E1 dag 66: Nydelig tur fra Krutvatnet til Tverrelvnes

Det var fint vær da vi stod opp, vindstille, 15 grader og lettskyet. Krutvatnet lå helt blank og speilet den vakre naturen rundt.

Fra Krutvasshytta gikk vi langs Krutvatnet de første 2 km. Det var en tydelig sti med klopper over våtområdene.

Deretter kryssa vi FV 73 før vi fortsatte etter Nordlandsruta på østsiden av Rauvassfjellet.

Vi passerte Brundteinbekken på enda en solid hengebru. Jeg sendte en takknemlig tanke til Statskog. Det var slett ikke alle plasser vi hadde funnet slike flotte fasiliteter.

Da vi kom over skoggrensa og opp til Brundreinvatnet åpnet landskapet seg, og det var lett å gå.

Sola skinte innimellom. Da ble det brått varmt, full stopp og avkjøling i vann og på snø.

Vi koste oss over fjellet med hyppige besøk av sola. Plantene var i full blomst og fuglene hadde fått ut ungene. Det ble lange kaffepauser.

Vi passerte mange topper gjennom Tjuvjodalen. Den karakteristiske, Pingkele (908 moh) var en av dem.

Vi kunne også nyte synet av den kjente Hatten i Hattfjelldal før vi gikk ned til Tverrelvneset. Da vi kom frem viste GPSen 22,5 km.

På Tverrelvnes gård møtte vi de super hyggelige eierne, Elisabeth og Gunder Garsmark. Vi fikk leie hytte. Og heldige oss ble også denne gangen bedt på kaffe og «Norge på langs boller». Bollene serveres alle som kommer innom, og som går «Norge på langs.» De var minst like deilige denne gangen om ikke bedre.

E1 dag 65: Fin tur fra Famvatnet til Krutvatnet

Det var heldigvis sluttet å regne, og temperaturen var god da vi startet fra Statnett sin hytte ved Famvatnet.

Vi fulgte veien 5-6 km før vi tok av mot sør etter Nordlandsruta. Ruta gikk gjennom Famnvassdalen landskapsvernområdet og Storslettmyra naturreservat. Begge var vernet pga de viktige våtmarksområdene. Stien vi fulgte gikk opp mot Greipfjellet og videre til Fiskløysvatnet.

Oppe på fjellet traff vi både sau og rein. Hundene og spesielt Rago, ble temmelig gira. Jeg holdt igjen etter beste evne, men det var ikke lett. Rago var en skikkelig sterk hund til tross for sin unge alder. Mellom slagene tok han seg et avkjølende bad i de mange tjønnene vi passerte. Jeg ble ganske svett selv, men ikke nok til å bade sammen med han.

Vi passerte turens høyeste punkt, 779 moh, før vi starten nedstigninga.

På tur ned passerte vi OI Anderso-tjønna. Der stod det en gapahuk som vi tok en liten rast ved før vi gikk de siste km ned til Krutvatnet.

Ved Krutvatnet fant vi Statskog sin åpne hytte som kan benyttes gratis for passerende. Jeg sendte en varm takk til Statskog for myggen hadde virkelig fått fart på seg så det var deilig å kunne lukke døra igjen etter seg, og høre myggene summe på utsiden. GPSen viste 18 km.

E1 dag 64: Fuktig tur fra Steikvasselv til Famvatnet

Det var en forventningsfull gjeng som starta fra egen hytte i Steikvasselv ved Røssvatnet. Vi hadde endelig fått sommerferie, og selv om det regnet var humøret på topp.

Alle tre hundene hadde på seg kløv. Rago bar ikke mer enn et par kg siden det var hans første sesong, men vi ville gjerne at han skulle venne seg til konseptet.

Fra Steikvasselv var det ca 4,5 km etter vei. Deretter tok vi av mot storfurua og Nordlandsruta.

Det hadde regnet i flere uker så det var god vannføring i Storelva da vi krysset den.

Rett etter Storfurua delte stien seg. Vi tok til høyre, nesten rett sørover, og fulgte en frodig og fuktig li oppover.

Jeg var overrasket over at det allerede var begynt å spire kantarell så tidlig på året på nesten 600 moh.

Etterhvert kom vi oss ut av den fuktige skogen og opp i Tjetterskaret. Vi passerte mellom den majestetiske Hjartfjelltoppen og Nilstinden, og gikk videre opp til Kilvassaksla, 810 moh.

Deretter gikk det bratt nedover. Vi tok det med ro for det var glatt og lett å ramle. Hundene dro utålmodig i tauet. De syntes nok det gikk litt sakte.

Vi passerte Skinnfelldalen før vi kom ned til Famvatnet og veien, våte og lykkelige. Da viste GPSen 20 km.