Nord-Trøndelag – Turblogg

E1 dag 88-89: Lang tur fra Bellingstua til Ferslia

Rago hadde fått våteksem. Det var ikke første gangen og sikkert ikke siste heller. Han har lang og tett pels og han er glad i å bade. Det er en dårlig kombinasjon. Heldigvis oppdaget vi det før det hadde fått sprede seg over et større område. Uansett måtte vi få han heim og under tak. Vi bestemte oss derfor for å ta en lang etappe så vi kom oss raskere frem.

Vi startet tidlig og gikk i raskt tempo. Det var mye myr, men også fin sti mellom myrene.

Da vi kom til Merraskardfjellet ble det virkelig flott. Store åpne landskap, og tørt og lett å gå.

Første mat pause etter vel ei mil. Vi satt ikke så lenge før vi hastet videre. Vi ville gjerne komme ned før regnet som var varslet kom. Det var jo ikke bra med fukt i sårene til Rago.

Da vi hadde kommet over Merraskardfjellet og passert Sulsjøen kom regnet. Den siste mila gikk i skikkelig våt «trøndersk blautmyr». Fordelen var at vi slapp å være redd for belastningsskader da vi småsprang ned. Dempinga i underlaget var det ikke noe å utsette på.

Det var godt å finne hundehytta i Ferslia og få Rago inn i varmen. Selv var jeg glad og lykkelig som jeg ofte er etter en hard økt. 31 km på vel 10 timer var jeg fornøyd med.

Dagen etter var vi ikke like lett i kroppen. Lykkehormonene var forduftet og kroppen sa ifra om at den trengte hvile. Til og med Dakota haltet og snudde seg bort da jeg løftet på kløven. Det ble en rolig dag etter vei til Meråker og videre rett heim for restituering for både to og firbeinte.

E1 dag 87: Strålende sol fra Veresstua til Bellingstua

Vi gikk i sjutida fra Veresstua siden det var meldt varmt og fint hele dagen. Vi ville forsøke å få noen km før det ble for varmt for hundene.

Omgivelsene var vakker med blå himmel, morgen sol, dug i gresset, furuskog og frodige myrer med moden multer. Jeg følte meg lykkelig som fikk oppleve dette.

Multene stod der så frisk og fin og skinte i sola, og var som alltid vanskelig å gå forbi. Det ble mange knebøy med sekk på meg før jeg skjønte at dette kunne jeg ikke forsette med hvis vi skulle ha håp om å komme frem.

Det ble stopp i hver eneste bekk og hvert et vann så hundene skulle få kjøle seg ned. Jeg var selv å dukket meg et par ganger. Det var en varm dag.

Halvveis til Bellingstua kom vi forbi en gamme.

Fra gammen og ned var det klopper over myrene. Det gjorde turen mye enklere.

Etter 17 km kom vi frem til Bellingstua. Fantastisk tur, men det var godt å sette seg i skyggen.

E1 dag 86: Varm dag fra Skjækerdalshytta til Veresstua

Det hadde regnet godt på natta, men heldigvis, det lyste opp da vi skulle starte.

Den oppmuntringen trengte vi for det var en hard start. Vi gikk rett opp bak Skjækerdalshytta og opp til Storbekkryggen.

Over Storbekkryggen gikk det i rykk og napp for der var det mye sau. Rago var helt vill og dro meg med i stor fart så sølespruten stod til alle kanter.

Jeg ble både varm, sliten og lei av Rago sin jakt på hundretalls sauer i kombinasjon med varmt vær og mye myr. Den første pausen kom derfor tidlig og flere pauser kom på rekke og rad.

Heldigvis ble også Rago slite og varm, og turen kunne etterhvert fortsette uten for mye kaos.

Vi passerte mange fantastiske og spesielle furutrær, og så spor etter storfugl flere steder.

På slutten av dagen kom sola frem og det flotte landskapet viste seg fra en av sine beste sider.

Etter 21 km kom vi til Veresstua. Hytta var ny og fin, og vi fant middag i boden.

Desserten fant vi utenfor hytta.

E1 dag 85: Fisketur fra Setertjønnhytta til Skjækerdalshytta

Fra Setertjønnhytta gikk vi ca 500 m på tilrettelagte klopper. Der lå Norges geografiske midtpunkt. Vi var litt usikker på hva dette egentlig var, men info tavlen ved hytta forklarte at dette var Norges arealtyngdepunkt. Det kan illustreres ved at man tar en passerspiss og balanserer Norges areal på dette punktet.

Vi fortsatte videre til Lågvatnet. Der ble det kaffe- og fiskepause.

Hilde fikk selvfølgelig fisk før andre hadde funnet frem fiskestanga. Hun var som vanlig i en egen fiskeliga.

Da vi kom ned til Skjækervatnet ble det en ny kaffe/fiskepause som etterhvert utviklet seg til en badepause.

Da vi var mette og rene gikk vi videre opp Skjækerdalen til Skjækerdalshytta. GPSen viste 16 km da vi kom frem. De to trivelige trønderske damen var alt kommet frem og hadde fått fyr i ovnen.

Fisk til middag ble en skikkelig matopplevelse etter flere dager med bokse- og posemat. Perfekt avslutning på en nydelig dag.

E1 dag 84: Fantastisk tur fra Gaundalen til Setertjønnhytta

Vi valgte å gå rett mot Skjækerfjellene og Setertjønnhytta da vi startet fra Gaundalen fjellgård, og ikke rundt Skjækerfjellene etter E1 ruta. Vi sparte noen km på det, men fikk til gjengjeld flere høydemeter.

Etter noen høydemeter i våt myr passerte vi det private kraftverket som fikk vann fra Grønlivatnet.

Det regnet og det var seigt å gå i myra, men humøret var stadig på topp.

Vi hørte gryntingen og kjente lukta lenge før vi kom opp og så flokken med rein som var samlet for merking mellom Langtjønna og Grønlifjellet. Det var et majestetisk syn.

Etter en prat med reineierne og litt mat gikk vi videre opp mot Sukkertoppskaret. Det var et flott parti med Sukkertoppen og Sjækerhatten på høyre side og Løysmundhatten på venstre side. Vi passerte også flere fine fiskevann som ifølge kartet skulle inneholde ørret.

Da vi kom til enden av Storskaret fikk vi en fantastisk utsikt over halve Trøndelag. Sola tittet også frem og gjorde opplevelsen optimal. Fin plass.

Det klang i sauebjeller på alle kanter så hundene var maks gira. Likevel kom vi oss utrolig nok helskinnet ned til Skjækervatnet.

De siste 4 km langs Skjækervatnet var seige. Lårmusklene var stive og skoene sugde seg fast i myra. Vi var glade da vi endelig kunne sette oss på trappen på Setertjønnhytta. Da viste GPSen 25 km. Heldigvis hadde to hyggelige trønderdamer fyrt opp hytta og bært vann så veien fra neste kollaps til kos i sofaen ble herlig kort.

E1 dag 83: Flott tur fra Holden til Gaundalen

Etter en regntung natt på loftet på vakre Holden fjellgård var været mye lettere da vi forlot gården.

Vi gikk langs innsjøen Holderen i retning Gaundalen.

Det var ikke merket sti mellom Holden og Gaundalen, men bru over Kvernelva fant vi.

Vi fulgte en gammel telefonlinjetrase som tidligere hadde gått mellom Holden og Gaundalen. Stolpene var tatt ned, men vi så restene i terrenget.

Det var mye myr opp til Nordskaret så det gikk tungt opp lia. Nordskaret lå på rundt 800 moh. Da vi kom opp fikk vi fin utsikt over Holderen og naturen rundt.

Dakota hadde løpetid så hundene benyttet enhver anledning til litt flørting.

Etter at vi passerte Nordskaret gikk vi nedover i samme retning mot Gaundalen. Det ble et lite stopp i et vann for å prøve fiskelykken, men en plutselig og voldsom haglskur fikk oss på andre tanker. Vi satte opp fart mot Gaundalen selv om fisken var bitevillig.

Da vi kom til Gaundalen fjellgård viste GPSen 14 km. Vi ble vi hilst velkommen av et trivelig vertskapet som serverte nybakte kanelsnurrer.

Vi fikk leie en flott hytte nedenfor hovedhusene med strøm fra eget kraftverk og innlagt vann fra elva.

Det var fascinerende å besøke denne plassen midt i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark, 25 km fra nærmeste vei. Der var det gårdsdrift og det hadde det vært siden 1600 tallet. Magisk plass som var verdt besøket.

E1 Dag 82: Våt tur fra Grønningen til Holden

Vi var overlykkelig over at det var ferie, og klart for en ny etappe på vår vandring etter E1 fra Nordkapp til Sicilia.

Vi startet fra Grønningen i Snåsa kommune der vi avsluttet i 2023.

Noen nysgjerrige ungkyr tok imot oss da vi kom ut av bilen. De fulgte etter oss et langt stykke før de til slutt fant ut at det ble kanskje litt langt.

Det ble en våt start med regn og mye vann i marka så det tok ikke lang tid før alt var vått. Heldigvis var hundene ivrige. De logret og brydde seg ikke om regnet. Det smittet over på oss.

Vi passert skilte som opplyste oss om at vi var kommet inn i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark.

Selv om det regnet var det vakkert, det luktet friskt og vi hørte mange fugler på turen. Bl.a både så og hørte vi Fjellvåk.

Etter 4-5 timer var vi fremme ved fjellgården. GPSen viste 15 km. Vi hadde bestilt overnatting på hovedhuset hos Statskog, men også DNT har utleie på gården,

Holden fjellgård er den midterste av tre fjellgårder som ligger med ca 14-16 km mellomrom ved Svenskegrensa i Snåsa kommune. Det er en idyllisk og interessant plass. Der har det vært drevet jordbruk fra 1788, men sannsynligvis tidligere. I 1978 ble dessverre gården nedlagt og Statskog overtok.

E1 dag 80: Slitsom tur fra Gressåmoen over Gauptjønnakslan til Vivassfiskløsa

Etter god restituering på den historiske Gressåmoen fjellgård var vi klar for en ny etappe. Sekkene var litt lettere og klær og sko tørre, da vi starta å gå gjennom en dugg frisk skog sørover mot Gressåklumpen.

Midt i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark ligger en tidligere nasjonalpark, Gressåmoen nasjonalpark. Den ble opprettet allerede i 1970, og innlemmet i Blåfjell og Skjækerfjella nasjonalpark i 2004. Skiltet stod fortsatt.

Det var tungt oppover for det var mange myrområder som skulle passeres, men da vi hadde gått forbi Gressåklumpen gikk det lettere.

Det er ikke ofte man finner hvit røsslyng, men i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark fant vi rikelig av de.

Sett i ettertid hadde vi ikke lest rutebeskrivelsen til E1 godt nok. Vi trodde at E1 gikk ned i dalen mellom Gauptjønnakslan og Plukkutjønnfjellet, og gikk derfor der. Det var et slitsomt valg selv om dalen var frodig og fin. Det ble 3 km ekstra med myr og mange ekstra høydemeter.

Vi kom opp av dalen ved vannet, Vivassfiskløysa. Heldigvis var været fint, stemninga god og vi møtte både ryper, rein og elg i dalen.

Etter 20 km og 1000 høydemeter slo vi leir ved Vivassfiskløysa.

E1 dag 79: Herlig dag fra Almdalen til Gressåmoen

Det var fint vær da vi våknet på den luftige teltplassen vår med utsikt over den storeslåtte nasjonalparken, Blåfjell og Skjækerfjella. Litt vind var det, men det var bare en fordel for teltet var helt tørt.

Det var meldt regn på kvelden så vi startet tidlig. Klokka 07.00 var vi i gang. Vi ville få med oss så mange finværs timer som mulig.

Det gikk bratt ned mot elva, Alma. Ved elva krydde det av rein. Det forklarte hvorfor hundene så gjerne ville ned. Elva var liten så det var lett å vade.

Vi valgte å ikke følge E1 ruta ned til Almdalshytta, men tok retning rett sør. Vi gikk på østsiden av Bukvassfjellet. Det sparte vi både kilometer og høydemeter på, og det var et flott terreng.

Vi passerte et artig fenomen i en bekk. «En kvervel», eller virvel som det heter på bokmål.

Vi traff ikke et eneste menneske, men rein så vi hele veien. Vi fant også noen gamle sti merker. De var kanskje i bruk i den tiden presten måtte gå over fjellet mellom Snåsa og Lierne 2-3 ganger i året. Vi hadde nemlig fått fortalt at vi gikk etter presteruta.

Det gikk bratt ned fra Bukvassfjellet, og vi kom inn i et området med mer vegetasjon og mye myr. Ca 1 km før Gressåmoen fant vi heldigvis en sti og en fin bru over elva, Luru.

Etter 21 km og tre kaffestopp var vi fremme ved dagens mål, Gressåmoen, en 200 år gamle fjellgård. Gressåmoen var en flott og godt bevart fjellgård. Det var reint, klippet og stelt over alt. Fint å se at eierne tok godt vare på en så flott kulturskatt.

Akkurat da vi hadde gått fyr i ovnen kom regnet. Det høljet ned mens vi koste oss i Vesterstuggu med nok en «Real» og selvplukket blåbær med vaniljesaus.

E1 dag 78: Varm tur fra Skjelbreda til Almdalen

Sola skinte i kapp med humøret da vi begynte å gå fra Skjelbreda. Det var enda en nydelig dag. Vi fulgte Lifjellveien (riksvei 74) noen kilometer før vi vinkla rett sør inn i Styggedalen. Det var sti noen hundre meter, men så var det slutt. Resten av turen foregikk uten stier og merker.

Sekkene var tunge. De ble fylt med nye forsyninger for de neste 10 dagene, og sola stekte mens vi slet oss opp og gjennom myr og skog.

Vi måtte som alltid på slike varme dager, ha mange badepauser for at ikke hundene skulle bli overopphetet. Det var ikke vanskelig å finne vann. Idylliske bekker, tjern og vann var det over alt.

Etterhvert som vi kom høyere opp mot Østre Brandsfjellet ble det enklere å gå. Nuuk og Dakota var ivrige for der møtte vi mange nysgjerrige rein.

Vi gikk gjennom Kjørskaret. Ved utgangen av skaret og i begynnelsen på Almdalen, satte vi opp teltet. Der hadde vi panoramautsikt over en av Norges største nasjonalpark. Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark. Vi hadde da gått 17 km. Det var fortsatt fint vær mens vi spiste vår daglige «Real» og så utover nasjonalparken mens sola gikk ned. Fantastisk avslutning på en varm og flott dag.