Stikkord: Hytte

Vintertur i Fulufjället nasjonalpark med hundeslede

I Sörsjöen i Dalarna i Sverige bor paret, Christer Afséer og Kristin Esseth og datteren Katarina Esseth Afséer. De driver gård og har i tillegg kennel Noatak og Kennel Artic Quest, med ikke mindre enn 80 hunder. De fleste Alaska Malamute, men også noen Alaska huskyer.

Jeg gledet meg til å følge med på en 5 dagers tur med de flotte Malamutene, men jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå da gradestokken hadde krøp ned til -35 grader natta før vi skulle starte. Heldigvis var temperaturen på tur opp, men det var friskt.

Vi var totalt 5 stykker som skulle reise sammen på tur med Kristin som turleder. Alle hadde 5-6 Alaska Malamute foran sleden, og sledene var fylt med utstyr og masse mat til to og firbente. Hundene var glade og gira, og de syntes temperaturen var perfekt.

Vi fulgte scooterløypa de første kilometerne i fantastiske omgivelser. Snøen hang tungt på trærne og snøkrystallene blinket i kapp i sola. Det var som å være i en «Winter Wonderland» drøm. Bare frost bitten i kinnene avslørte at dette var virkelighet.

Etter 15-20 km kom vi frem til Morbäckssätern. Her tok vi av fra scooterløypa og tok retning opp på fjellet og inn i Fulufjället nasjonalpark. I nasjonalparken var det ikke lov å kjøre med scooter så her måtte hundene lage sine egne spor. Malamutene til Christer og Kristin var godt trent. Det gikk ikke så fort i den dype snøen, men hundene jobbet hardt og jevnt opp bakkene.

Etter de harde bakken kom vi opp på fjellet og der ble vi belønner med en magisk lysopplevelsen. Himmelen eksploderte i gule, røde og lilla farger.

I femtida kom vi frem til Tangådalsstugan. Da viste GPSen 24 km. Planen var egentlig enda en mil, men siden det var noen ferske hundekjørere i gruppa og ganske dyp snø bestemte Kristin seg for å stoppe der. Det var et klokt valg for det var fortsatt mye arbeid igjen da vi var kommet frem. Hundene måtte settes i line og fores. Vi måtte hugge ved, fyre og hente vann. Det tok sin tid i kulda og i den løse snøen.

Da vi endelig var klar for middag var klokka 22. Vi la oss slitne og glade.

E1 dag 80: Slitsom tur fra Gressåmoen over Gauptjønnakslan til Vivassfiskløsa

Etter god restituering på den historiske Gressåmoen fjellgård var vi klar for en ny etappe. Sekkene var litt lettere og klær og sko tørre, da vi starta å gå gjennom en dugg frisk skog sørover mot Gressåklumpen.

Midt i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark ligger en tidligere nasjonalpark, Gressåmoen nasjonalpark. Den ble opprettet allerede i 1970, og innlemmet i Blåfjell og Skjækerfjella nasjonalpark i 2004. Skiltet stod fortsatt.

Det var tungt oppover for det var mange myrområder som skulle passeres, men da vi hadde gått forbi Gressåklumpen gikk det lettere.

Det er ikke ofte man finner hvit røsslyng, men i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark fant vi rikelig av de.

Sett i ettertid hadde vi ikke lest rutebeskrivelsen til E1 godt nok. Vi trodde at E1 gikk ned i dalen mellom Gauptjønnakslan og Plukkutjønnfjellet, og gikk derfor der. Det var et slitsomt valg selv om dalen var frodig og fin. Det ble 3 km ekstra med myr og mange ekstra høydemeter.

Vi kom opp av dalen ved vannet, Vivassfiskløysa. Heldigvis var været fint, stemninga god og vi møtte både ryper, rein og elg i dalen.

Etter 20 km og 1000 høydemeter slo vi leir ved Vivassfiskløysa.

E1 dag 79: Herlig dag fra Almdalen til Gressåmoen

Det var fint vær da vi våknet på den luftige teltplassen vår med utsikt over den storeslåtte nasjonalparken, Blåfjell og Skjækerfjella. Litt vind var det, men det var bare en fordel for teltet var helt tørt.

Det var meldt regn på kvelden så vi startet tidlig. Klokka 07.00 var vi i gang. Vi ville få med oss så mange finværs timer som mulig.

Det gikk bratt ned mot elva, Alma. Ved elva krydde det av rein. Det forklarte hvorfor hundene så gjerne ville ned. Elva var liten så det var lett å vade.

Vi valgte å ikke følge E1 ruta ned til Almdalshytta, men tok retning rett sør. Vi gikk på østsiden av Bukvassfjellet. Det sparte vi både kilometer og høydemeter på, og det var et flott terreng.

Vi passerte et artig fenomen i en bekk. «En kvervel», eller virvel som det heter på bokmål.

Vi traff ikke et eneste menneske, men rein så vi hele veien. Vi fant også noen gamle sti merker. De var kanskje i bruk i den tiden presten måtte gå over fjellet mellom Snåsa og Lierne 2-3 ganger i året. Vi hadde nemlig fått fortalt at vi gikk etter presteruta.

Det gikk bratt ned fra Bukvassfjellet, og vi kom inn i et området med mer vegetasjon og mye myr. Ca 1 km før Gressåmoen fant vi heldigvis en sti og en fin bru over elva, Luru.

Etter 21 km og tre kaffestopp var vi fremme ved dagens mål, Gressåmoen, en 200 år gamle fjellgård. Gressåmoen var en flott og godt bevart fjellgård. Det var reint, klippet og stelt over alt. Fint å se at eierne tok godt vare på en så flott kulturskatt.

Akkurat da vi hadde gått fyr i ovnen kom regnet. Det høljet ned mens vi koste oss i Vesterstuggu med nok en «Real» og selvplukket blåbær med vaniljesaus.

E1 dag 78: Varm tur fra Skjelbreda til Almdalen

Sola skinte i kapp med humøret da vi begynte å gå fra Skjelbreda. Det var enda en nydelig dag. Vi fulgte Lifjellveien (riksvei 74) noen kilometer før vi vinkla rett sør inn i Styggedalen. Det var sti noen hundre meter, men så var det slutt. Resten av turen foregikk uten stier og merker.

Sekkene var tunge. De ble fylt med nye forsyninger for de neste 10 dagene, og sola stekte mens vi slet oss opp og gjennom myr og skog.

Vi måtte som alltid på slike varme dager, ha mange badepauser for at ikke hundene skulle bli overopphetet. Det var ikke vanskelig å finne vann. Idylliske bekker, tjern og vann var det over alt.

Etterhvert som vi kom høyere opp mot Østre Brandsfjellet ble det enklere å gå. Nuuk og Dakota var ivrige for der møtte vi mange nysgjerrige rein.

Vi gikk gjennom Kjørskaret. Ved utgangen av skaret og i begynnelsen på Almdalen, satte vi opp teltet. Der hadde vi panoramautsikt over en av Norges største nasjonalpark. Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark. Vi hadde da gått 17 km. Det var fortsatt fint vær mens vi spiste vår daglige «Real» og så utover nasjonalparken mens sola gikk ned. Fantastisk avslutning på en varm og flott dag.

E1 dag 75: Lett tur fra Skorovatn til Finnkruhøtta

Vi forlot gruvebygda, Skorovatn, i lett yr. Det gikk en anleggsvei opp mot Gruvfjellet som vi fulgte

Etter anleggsvei hadde vi gleden av å gå på en t-merka sti over Gruvfjellet. Det passet bra da tåka hadde lagt seg godt ned i fjellsidene.

Været var vekslende, og av og til kunne vi skimte noen solstråler.

Etter 10 km langs den t-merka stien fant vi Finnkruhøtta. Perfekt hytte for oss, et rom med 4 sengeplasser. Nord-Trøndelag turistforening hadde også et lite lager på hytta med tørrmat vi kunne handle fra. Det endte med litt fråtsing i kokesjokolade og solbærtoddy🙏😊

Rutevalget fra Nordkapp til Susendalen

Nedenfor finner du en liste med etappen vi har gått så lang etter E1.

E1 er en samenhengende rute fra Nordkapp til Sicilia. Målet vår er å gå helt til Sicilia, men det er langt frem. E1 er totalt 8000 km, og vi går tre-fire uker hver sommer. Det vil si at det tar ca 16 år før vi er fremme.

2020:

  • Nordkapp – Sarsnestunellen, 31 km
  • Sarsnestunellen – Kobbefjord, 29 km
  • Kobbefjord – Gahcatjavri, 19 km
  • Gahcatjavri – Stohpojohka (hytte), 15 km
  • Stohpojohka – Olderfjord, 21 km
  • Olderfjord – Bajit Goadehisjavri, 32 km
  • Bajit Goadehisjavri – Bastingammen, 33,5 km
  • Bastingammen – Ruhkkojavri, 26 km
  • Ruhkkojavri – Bojabæski (DNT hytte), 20,5 km
  • Bojobæski – Mollesjohka Fjellstue, 37 km
  • Mollesjohka Fjellstue – Ragesluoppalat, 19,5 km
  • Ragesluoppalat – Masi, 30 km
  • Masi – Biggejavri, 20 km
  • Biggesjavri – Mierojavri, 27 km
  • Mierojavri – Kautokeino, 16,5 km
  • Kautokeino- Madam Bongos Fjellstue, 12,5 km
  • Madam Bongos Fjellstue – Reisavann, 32 km
  • Reisavann – Imogammen, 19 km
  • Luovdigammen /Arturgammen – Saraelv, 35 km
  • Saraelv – Coalbmejarvi, 23 km
  • Coalbmejarvi – Pihtsusjarvi, 23,5 km
  • Pihtsusjarvi – Kuinarjoki, 21 km
  • Kuinarjoki – Kilpisjarvi, 24 km
  • Kilpisisjarvi – Gappo hytta, 33 km
  • Gappohytta – Rostadalen, 26 km

Totalt i 2020 gikk vi 626 km og var på tur i 31 dager.

2021:

  • Rostadalen – Rostadhytta, 13 km
  • Rostadhytta – Dærtahytta, 17 km
  • Dærtahytta – Øvre Dividalshytta, 27 km
  • Øvre Dividal- Vuomahytta, 23 km
  • Voumahytta – Gaskahytta, 18 km
  • Gaskahytta – Altevatnhytta, 11 km
  • Altevatn – Lappjordhytta, 25 km
  • Lappjordhytta – Pålnosstugan – Abisko Turiststasjon, 25,5 km
  • Abisko – Abiskojaurestugan – Rovvidievva, 20 km
  • Rovvidievva – Unna Allakas – Cunojavrihytta, 23 km
  • Cunojavri – Caihnávaggi – Gautelisvatnet, 23 km
  • Gautesli – Skoddejavre hytta 11 km
  • Skoddejavre – Sitashytta, 20 km
  • Fra bom til Sitas – Baugebua, 20 km
  • Baugebua – Svartiluppoal, 33 km
  • Svartiluppoal – Sievgok, 25,5 km
  • Sievgok – Ritsem, 11 km
  • Ritsem – Staddajåhka, 75 km
  • Staddajåhka – Sorjushytta – Ny Sulitjelma, 29 km
  • Ny Sulitjelma – Lomihytta, 5 km
  • Lomihytta – Calavasshytta – Coarvihytta, 25,5 km
  • Coarvihytta – Balvasshytta, 19 km
  • Balvasshytta – Argaladhytta – Trygvebu – Graddis, 27 km
  • Lønnsdal – Saltfjellstua, 23 km
  • Saltfjellstua – Krukki, 5 km
  • Krukki – Bolna, 27 km

Totalt i 2021 gikk vi 585 km var på tur i 29 dager

2022:

  • Steikvasselv –  Famvatnet, 21 km
  • Famvatnet – Krutvatnet (Statskog), 18 km
  • Krutvatnet – Tverrelvnes, 22,5 km
  • Tverrelvnes – Grannes camping, 13 km
  • Grannes – Susendalen, 25,5 km

Totalt gikk vi 215,5 km i 2022 og var på tur i 10 dager.

E1 dag 67: Rolig tur fra Tverrelvnes til Granes

Det hadde regnet mye gjennom hele natten så det var temmelig våt da vi kom ut etter en god natts søvn. Vi drakk mye kaffe og tok oss god tid siden dagens etappe ikke var så lang, bare 13 km.

De første km gikk vi etter vei før vi kom til en tydelig merket sti. Over Sørelva var det tilrettelagt med hengebru. Det gikk jevnt og trutt oppover gjennom skogen mot Sæterfjellet. Vi møtte en dame fra Sveits som skulle til Nordkapp, ellers var det bare vi og myggen.

Vi gikk gjennom Sandskaret før vi starta på ned mot Granes.

Det var ganske bratt det siste stykket, men fin utsikt mot Unkervatnet.

På Granes camping fikk vi leie hytte hos en hyggelig campingeier på 86 år. Hyttene var litt slitte, men til gjengjeld veldig billige. Kun kr. 250,- pr natt. Det betalte vi gjerne for å få ly for regnet som skulle komme samme natt.

E1 dag 66: Nydelig tur fra Krutvatnet til Tverrelvnes

Det var fint vær da vi stod opp, vindstille, 15 grader og lettskyet. Krutvatnet lå helt blank og speilet den vakre naturen rundt.

Fra Krutvasshytta gikk vi langs Krutvatnet de første 2 km. Det var en tydelig sti med klopper over våtområdene.

Deretter kryssa vi FV 73 før vi fortsatte etter Nordlandsruta på østsiden av Rauvassfjellet.

Vi passerte Brundteinbekken på enda en solid hengebru. Jeg sendte en takknemlig tanke til Statskog. Det var slett ikke alle plasser vi hadde funnet slike flotte fasiliteter.

Da vi kom over skoggrensa og opp til Brundreinvatnet åpnet landskapet seg, og det var lett å gå.

Sola skinte innimellom. Da ble det brått varmt, full stopp og avkjøling i vann og på snø.

Vi koste oss over fjellet med hyppige besøk av sola. Plantene var i full blomst og fuglene hadde fått ut ungene. Det ble lange kaffepauser.

Vi passerte mange topper gjennom Tjuvjodalen. Den karakteristiske, Pingkele (908 moh) var en av dem.

Vi kunne også nyte synet av den kjente Hatten i Hattfjelldal før vi gikk ned til Tverrelvneset. Da vi kom frem viste GPSen 22,5 km.

På Tverrelvnes gård møtte vi de super hyggelige eierne, Elisabeth og Gunder Garsmark. Vi fikk leie hytte. Og heldige oss ble også denne gangen bedt på kaffe og «Norge på langs boller». Bollene serveres alle som kommer innom, og som går «Norge på langs.» De var minst like deilige denne gangen om ikke bedre.

E1 dag 65: Fin tur fra Famvatnet til Krutvatnet

Det var heldigvis sluttet å regne, og temperaturen var god da vi startet fra Statnett sin hytte ved Famvatnet.

Vi fulgte veien 5-6 km før vi tok av mot sør etter Nordlandsruta. Ruta gikk gjennom Famnvassdalen landskapsvernområdet og Storslettmyra naturreservat. Begge var vernet pga de viktige våtmarksområdene. Stien vi fulgte gikk opp mot Greipfjellet og videre til Fiskløysvatnet.

Oppe på fjellet traff vi både sau og rein. Hundene og spesielt Rago, ble temmelig gira. Jeg holdt igjen etter beste evne, men det var ikke lett. Rago var en skikkelig sterk hund til tross for sin unge alder. Mellom slagene tok han seg et avkjølende bad i de mange tjønnene vi passerte. Jeg ble ganske svett selv, men ikke nok til å bade sammen med han.

Vi passerte turens høyeste punkt, 779 moh, før vi starten nedstigninga.

På tur ned passerte vi OI Anderso-tjønna. Der stod det en gapahuk som vi tok en liten rast ved før vi gikk de siste km ned til Krutvatnet.

Ved Krutvatnet fant vi Statskog sin åpne hytte som kan benyttes gratis for passerende. Jeg sendte en varm takk til Statskog for myggen hadde virkelig fått fart på seg så det var deilig å kunne lukke døra igjen etter seg, og høre myggene summe på utsiden. GPSen viste 18 km.

E1 dag 63: Interessant dag fra Akersvatnet til Røssvatnet

Etter en hviledag på hytta i Akersvatnet var vi klar for en lang etappe fra Akersvatnet til Røssvatnet. Værmeldingene var gode for dagen, men elendig dagen etter. Vi bestemte oss derfor for å legge ruta om Litleskardet, og ikke via Storskaret og Kjennsvasshytta som opprinnelig planlagt.

Selv om yr.no viste sol og fint vær var det overskyet og tett tåke da vi dro. Tåka gjorde det vanskeligere å navigere. Vi endte med å gå mye nærmere Skukken enn det vi vanligvis gjør noe som kostet ekstra tid og krefter.

Da vi skulle ned fra Litleskaret tok vi ikke sjansen på å gå ved Skavelen. Der hang det veldig store skavler. Været var heller ikke gunstig med tanke på skred. Temperaturen var høy og det var begynt å sludde. Vi gikk derfor bort til reingjerdet før vi kjørte ned på Gressvatnet.

På Gressvatnet fikk vi oss en ny overraskelse. Den enorme nedbøren som hadde kommet dagen før hadde ført til mye overflatevann. Jeg kjente det pipla inn over kanten på skoene selv om jeg hadde gode gamasjer. Hundene likte heller ikke vannet, og var skeptisk. Jeg måtte dra med meg Rago. Dakota trippet etter med høye kneløft, og så ikke akkurat fornøyd ut.

For å komme unna overflatevannet krysset vi Gressvatnet og fulgte land bort til Spjeltfjelldalen.

Ned Spjeltfjelldalen fant vi et spor etter en annen pulkturist. Rago var sliten så det gikk ikke så fort. Vi byttet ut Rago med Dakota i front. Da gikk det bedre. Hun fulgte sporet og holdt jevn og fin fart ned gjennom dalen. Da vi kom til Steikvasselva viste GPSen 33 km. Dagen ble avsluttet med deilig middag hos Kari og Håkon Økland.