Stikkord: Alaska Malamut

Det var herlig å våkne til et telt som var helt stille. En klar og kald morgen, minus 19 ifølge Garmin.

Per hadde hatt isbjørnvakt og hadde kaffen klar. Han hadde vært ute og brukt vakta til å grave frem hundene og matskålene. Sistnevnte lå under 1 meter med snø.

Landskapet var helt forandret da vi kom ut og fikk se vindens herjinger. Den løse snøen var forvandlet til vakre harde snøskulpturer som glitret i sola.

Jeg og Rago var litt sein på morgenen, men Rago hadde hvilt og tok lett igjen resten av gruppa. Det gikk i stor fart over alle «snøbårene»

Vi gikk ned fra Nathorstbreen og inn i et spesielt og vakert moreneområde.

Vi gikk ut av Sør-Spitsbergen nasjonalpark og først da støtte vi på både rein og rype til stor interesse fra de firbeinte. Resten av dagen gikk med til å jakte rein.

Dakota ble litt slapp etter all jakting, men vi hadde vært flink. Vi hadde lagt bak oss 22,3 km og 8 økter før vi slo opp teltene.

Det hadde skyet over og var blitt «white out» igjen, men føre var bra. Rago var i form og hadde hatt godt av å gå uten pulk dagen før. Han gikk stort sett på plassen sin og holdt halen sin høyt. Det var en lettelse.

Vi fortsatte ned Nathorstbreen i jevnt tempo. Morten, vår guide, gikk først. Etter fire økter var det lunsj, og mens gruppa koste seg med nudler og potetmos trykket Morten iherdig på GPSen sin. Etter lunsj kunngjorde han at vi måtte slå leir. En storm var på vei og han ville være sikker på at vi hadde nok snø til å sikre teltene.

Resten av dagen gikk med til å grave snøborger som beskyttelse foran teltene.

Rago og Dakota fikk sin egen vindskjerm.

I løpet av natten kom stormen som varslet, og ristet godt teltene i ca et døgn.

Jeg følte meg trygg hele natten. Vi hadde gode telt og hadde forberedt oss godt. Jeg lå i posen hele tiden, men Per var ute et par ganger og sjekka teltet og grov frem hundene.

Det snødde godt, var -18 grader og blåste full storm ifølge Garmin sitt værvarsel så man kan jo forstå at hundene lot seg fyke ned i snøen. Inni snøen fikk de ly for vind og kulde.

Det var deilig med en hviledag. Jeg hørte på lydbok også spiste vi masse.

Ut på dagen landet redningshelikopteret til Syselmann på Svalbard noen hundre meter fra vår teltleir. I noen sekunder var jeg redd jeg hadde trykket på SOS knappen på GPSen ved et uhell, men det var det heldigvis ikke. Det var den enslige mannen som vi hadde møtt noen dager tidligere og som hadde som mål å ta ny rekord i å gå Svalbard på langs på kortest tid.

På kvelden 8. april begynte vinden å roe seg og sola kom frem.

Sol, lite vind og ca 10 minus. Vi kunne ikke fått bedre vær.

Mange var ivrige etter å få kilometer så vi startet i raskt tempo så svetten prutet de første øktene, men etterhvert kom vi ned på 2-3 km i timen som var vår vanligste tempo, og jeg kunne nyte resten av turen.

Det var virkelig en flott dag. Vi gikk oppover Flatbreen, videre til Novbreen og ned Nathorstbreen, og hadde nydelig vær hele veien.

Pulkene var blitt ganske lette etter 12 døgn på tur. Vi begynte dessuten å få det litt travelt med å nå depoet før vi gikk helt tom for mat. Det ble derfor 8 økter denne dagen og 23,6 km før det ble leir.

Rago var ikke helt i form. Vi lot derfor Dakota ta de fleste øktene med hundepulken. Det klarte hun fint.

Enda en hjerteskjærende kald natt. Det føltes som minst 25 minus. Jeg hadde isbjørnvakt og måtte stadig stå på for å holde varmen, men fint var det. Flotte farger på himmelen.

Vi hadde problemer med primusen og Per jobbet for å finne ut av problemet uten hansker. Det skulle han ikke ha gjort. Nakne fingre og kaldt stål var en dårlig kombinasjon, og det endt med frostskader på fingrene. Til slutt måtte jeg i naboteltet til Morten. Han hadde heldigvis en ekstra primus vi fikk låne.

Mens vi spiste vår daglige rasjon med havregrøt endret været seg fort. Temperaturen steg og skyene kom. Da vi begynte å gå var det mye mildere og sola nesten borte.

Dagens etappe gikk over Hornbreen. Jeg var glad vi hadde hatt fint vær da vi gikk sørover for vi så ikke mye. Vi møtte en gruppe med dansker som var på tur sørover ellers var det lite som hendte.

Vi gikk mye oppover og både hundene og vi strevde. Etter 7 økter og 18 km var vi kommet til camp 3 og nå også camp nr. 11. Det var ekstra deilig å krype inn i teltet etter å en tung dag. Også hundene satte pris synlig pris på hvile.

Nydelig morgen, men det var veldig kaldt., rundt 20 minusgrader. Jeg hadde isbjørnvakt fra 04:00 til 08:00 og opplevde en kald, men helt fantastisk nydelig soloppgang.

Per tok over vakta i sjutiden så jeg kunne varme meg litt og spise frokost. Hvert telt hadde en økt med vakt hver natt som begge i teltet hadde ansvaret for.

Jeg jobba med skiskoene. En varmeflaske i hver før frokost, og heatpad før avgang. Jeg hadde ikke kjøpt ekspedisjonutgaven av Alfa sine skisko som anbefalt, men valg et nummer større av «vanlige» skisko enn det jeg bruker til vanlig. Med varmeflasker og heatpad hadde jeg berget meg så langt.

Jeg klarte ikke å få varmen i meg etter isbjørnvakta og gikk med dunjakken på de to første øktene. Det gikk ikke så fort da vi måtte tråkke løype denne dagen også.

Etter noen få km møtte vi en enslig kar i telt. Han skulle forsøke å ta rekorden på «Svalbard på langs». Det var kanskje ikke det enkleste året med tanke på den dype snøen, men han ville forsøke likevel.

Vi gikk fra Isbukta og over Skillfonna, Hedgenhogfonna og til Sykorabreen, sju økter og 17 km. Fin og kald dag, men du så godt det var å komme inn i teltet til primusen igjen.