E1 dag 81: Ubeskrivelig herlig dag fra Vivassfiskløysa til Ismennigen

Det var tåke nede i dalen da vi kom ut av teltet, men mens vi spiste frokost fikk sola tak og tåka steg. Helt magisk opplevelse, og utrolig vakkert.

Alt ble ekstra vakkert med dugg dråper på.

Vi hadde bestemt oss for å avslutte sommer 2023 etappen, og gikk i sørvestlig retning mot stien fra Gjevsjøen. Det var en usedvanlig vakker morgen, sol fra skyfri himmel, duggfall og vi tok opp et par kull med ryper mens vi gikk. Det var artig for vi hadde sett lite til dem de siste 14 dagene.

Etter et par timer fikk vi Langvatnet innenfor synsfeltet, og fant stien.

Det ble stadig varmere, og på Kolvfjellet fant vi en kulp som både to og firbente badet i. Ekstra deilig etter mange dager uten dusj, og herlig kaldt og forfriskende.

Rein er nysgjerrige dyr og fulgte stadig med på hva vi gjorde.

Den siste biten gikk fort og lett. Sti med klopper var noe annet enn det vi hadde gått i de siste dagene.

Etter 11 km var vi fremme ved vei og ferien var dessverre over for denne gangen.

Vi satt igjen med mange fine minner, refleksjon og gode samtaler, flotte naturopplevelser, fornøyde hunder og en god følelse i kropp og sinn. Det var nok grunnen til at vi synes det var verdt slitet.

E1 dag 80: Slitsom tur fra Gressåmoen over Gauptjønnakslan til Vivassfiskløsa

Etter god restituering på den historiske Gressåmoen fjellgård var vi klar for en ny etappe. Sekkene var litt lettere og klær og sko tørre, da vi starta å gå gjennom en dugg frisk skog sørover mot Gressåklumpen.

Midt i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark ligger en tidligere nasjonalpark, Gressåmoen nasjonalpark. Den ble opprettet allerede i 1970, og innlemmet i Blåfjell og Skjækerfjella nasjonalpark i 2004. Skiltet stod fortsatt.

Det var tungt oppover for det var mange myrområder som skulle passeres, men da vi hadde gått forbi Gressåklumpen gikk det lettere.

Det er ikke ofte man finner hvit røsslyng, men i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark fant vi rikelig av de.

Sett i ettertid hadde vi ikke lest rutebeskrivelsen til E1 godt nok. Vi trodde at E1 gikk ned i dalen mellom Gauptjønnakslan og Plukkutjønnfjellet, og gikk derfor der. Det var et slitsomt valg selv om dalen var frodig og fin. Det ble 3 km ekstra med myr og mange ekstra høydemeter.

Vi kom opp av dalen ved vannet, Vivassfiskløysa. Heldigvis var været fint, stemninga god og vi møtte både ryper, rein og elg i dalen.

Etter 20 km og 1000 høydemeter slo vi leir ved Vivassfiskløysa.

E1 dag 79: Herlig dag fra Almdalen til Gressåmoen

Det var fint vær da vi våknet på den luftige teltplassen vår med utsikt over den storeslåtte nasjonalparken, Blåfjell og Skjækerfjella. Litt vind var det, men det var bare en fordel for teltet var helt tørt.

Det var meldt regn på kvelden så vi startet tidlig. Klokka 07.00 var vi i gang. Vi ville få med oss så mange finværs timer som mulig.

Det gikk bratt ned mot elva, Alma. Ved elva krydde det av rein. Det forklarte hvorfor hundene så gjerne ville ned. Elva var liten så det var lett å vade.

Vi valgte å ikke følge E1 ruta ned til Almdalshytta, men tok retning rett sør. Vi gikk på østsiden av Bukvassfjellet. Det sparte vi både kilometer og høydemeter på, og det var et flott terreng.

Vi passerte et artig fenomen i en bekk. «En kvervel», eller virvel som det heter på bokmål.

Vi traff ikke et eneste menneske, men rein så vi hele veien. Vi fant også noen gamle sti merker. De var kanskje i bruk i den tiden presten måtte gå over fjellet mellom Snåsa og Lierne 2-3 ganger i året. Vi hadde nemlig fått fortalt at vi gikk etter presteruta.

Det gikk bratt ned fra Bukvassfjellet, og vi kom inn i et området med mer vegetasjon og mye myr. Ca 1 km før Gressåmoen fant vi heldigvis en sti og en fin bru over elva, Luru.

Etter 21 km og tre kaffestopp var vi fremme ved dagens mål, Gressåmoen, en 200 år gamle fjellgård. Gressåmoen var en flott og godt bevart fjellgård. Det var reint, klippet og stelt over alt. Fint å se at eierne tok godt vare på en så flott kulturskatt.

Akkurat da vi hadde gått fyr i ovnen kom regnet. Det høljet ned mens vi koste oss i Vesterstuggu med nok en «Real» og selvplukket blåbær med vaniljesaus.

E1 dag 78: Varm tur fra Skjelbreda til Almdalen

Sola skinte i kapp med humøret da vi begynte å gå fra Skjelbreda. Det var enda en nydelig dag. Vi fulgte Lifjellveien (riksvei 74) noen kilometer før vi vinkla rett sør inn i Styggedalen. Det var sti noen hundre meter, men så var det slutt. Resten av turen foregikk uten stier og merker.

Sekkene var tunge. De ble fylt med nye forsyninger for de neste 10 dagene, og sola stekte mens vi slet oss opp og gjennom myr og skog.

Vi måtte som alltid på slike varme dager, ha mange badepauser for at ikke hundene skulle bli overopphetet. Det var ikke vanskelig å finne vann. Idylliske bekker, tjern og vann var det over alt.

Etterhvert som vi kom høyere opp mot Østre Brandsfjellet ble det enklere å gå. Nuuk og Dakota var ivrige for der møtte vi mange nysgjerrige rein.

Vi gikk gjennom Kjørskaret. Ved utgangen av skaret og i begynnelsen på Almdalen, satte vi opp teltet. Der hadde vi panoramautsikt over en av Norges største nasjonalpark. Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark. Vi hadde da gått 17 km. Det var fortsatt fint vær mens vi spiste vår daglige «Real» og så utover nasjonalparken mens sola gikk ned. Fantastisk avslutning på en varm og flott dag.

E1 dag 77: Solskinnstur fra Kviltjønna til Skjelbreda

Vi våknet til solskinn på teltduken. Herlig morgen med lang frokost i finværet. Glemt var slitet dagen før.

Fra Kviltjønna gikk det sti ned til Båsdal. Enkelt å gå og enkelt å navigere. Videre derfra gikk det anleggsvei til Skjelbreda. Totalt 15 km.

Skjelbred Camping var nedlagt, men vi fikk likevel leie ei av de gamle hyttene som stod der. Fint å se folk igjen etter tre dager uten å møte på et eneste menneske.

Vi reiste med taxi til Sandvika og hentet forsyninger med hundemat og real turmat som var send i forveien. Etterpå var vi innom Kroverten og spiste oss gode og mette før vi tok bussen tilbake til Skjelbreda

Nydelig dag med mye god mat. Vi trengte å feite oss opp til vi skulle inn i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark.

E1 dag 76: Blodslit fra Finnkruhøtta til Kviltjønna

Vi fulgte ikke den t- merka stien da vi starta fra Finnkruhøtta, og vi skjønte fort at det kom til å bli en krevende dag. Terrenget var veldig kupert med vann, dype søkk og små høyder over alt. Krevende å navigere i.

Vi gikk ned til Nesåvatnet for å være sikker på å komme over elva. Luftig hengebru, men vi var glad for å slippe å vade.

Etter elve passeringen vinkla vi sørvest mot Vesle Blåmueren.

Også på denne turnen fant vi mye bær. Dakota elsker multer, og lot ikke muligheten gå fra seg.

Det gikk opp og det gikk ned. Krevende for både to og firbente.

Det var ikke strålende sol, men god temperatur. Dakota tok seg mange badepauser i flere av de mange tjønnene vi gikk forbi.

Vi gikk over Vesle Blåmuren, 874 moh, før det bar bratt ned mot Holmtjønna.

Hele veien trodde vi at terrenget skulke bli snillere og bedre for oss å gå i, men neida, bekker og juv hele veien frem til Kviltjønna. Faktisk var de siste kilometerne de verste. Vi måtte av med kløvene og fire ned bagasje og hunder på noen plasser.

Da klokka var sju var vi kommet til Kviltjønna. Vi hadde kun gått 18 km, men det var kanskje noe av det mest krevende terrenget vi hadde gått i på lenge.

Godt å få opp teltet, og nå hadde også sola fått tak. ☀️

E1 dag 75: Lett tur fra Skorovatn til Finnkruhøtta

Vi forlot gruvebygda, Skorovatn, i lett yr. Det gikk en anleggsvei opp mot Gruvfjellet som vi fulgte

Etter anleggsvei hadde vi gleden av å gå på en t-merka sti over Gruvfjellet. Det passet bra da tåka hadde lagt seg godt ned i fjellsidene.

Været var vekslende, og av og til kunne vi skimte noen solstråler.

Etter 10 km langs den t-merka stien fant vi Finnkruhøtta. Perfekt hytte for oss, et rom med 4 sengeplasser. Nord-Trøndelag turistforening hadde også et lite lager på hytta med tørrmat vi kunne handle fra. Det endte med litt fråtsing i kokesjokolade og solbærtoddy🙏😊

E1 dag 74: Skorovatn

Etter en deilig nattesøvn pakket vi ned og fortsatte langs Tunnsjøen.

Det var meldt regn, men det kom ikke noe. Temperaturen var fortsatt god så vi fortsatte med hyppige badepauser.

Like før vi kom til Skorovatn møtte vi Per. Han hadde vært heime med Rago, og kom i møte med oss. Vi var glade, 22 km etter asfaltvei satte sine spor i legger og lår. Det var fint å få litt hjelp de siste kilometerne.

Skorovatn var en interessant plass. En gang et aktivt og levende gruvesamfunn, men gruva ble nedlagt i 1984. Den gang bodde det 600-700 mennesker i Skorovatn. Da vi besøkte bygda var det 20 fastboende ifølge butikkmedarbeideren på den lokale Coopen, men det var veldig mange som hadde hytte i området.

Mye av den gamle bebyggelsen fra gruvetida stod fortsatt. Det var som å gå tilbake i tid.

Skjenkestova, den lokale puben var en opplevelse i seg selv, og var virkelig verdt et besøk. Vi møtte en hyggelig vert med god kunnskap om sine produkter. Han hadde hele 500 sorter øl og 500 sorter brennevin vi kunne velge og vrake i. Jeg tror ikke jeg tidligere har besøkt en plass med like rikt utvalg enn i Skjenkestova i Skorovatn. Det var i alle fall mer enn en tørst turgåer hadde drømte om. Og ja, det smakte himmelsk.

E1 dag 73: Alene fra Røyrvik til Mykkelvika

Da hadde det skjedd igjen. Rago hadde fått våteksem i nakken. Antagelig var det kroken i halsbåndet som hadde irritert i kombinasjon med varmt vær og regn. I tillegg hadde Rago veldig tykk pels etter en kald vinter på Svalbard. Det var nok heller ikke gunstig. Uansett årsak, det var en gedigen nedtur. Rago måtte heim og under tak. Per reiste heim med Rago mens jeg, Dakota og Nuuk fortsatte videre alene.

Jeg orket ikke å gå opp til E1 ruta, men fortsatt parallelt med E1 etter vei 773 mot Gjerdsvika.

Vi gikk langs innsjøen, Limingen. Det var praktisk for det var fortsatt ganske varmt, 15 grader. Vi tok derfor flere turer ned til innsjøen så Dakota og Nuuk fikk kjølt seg ned.

Det var ikke mange vi møtte, men en syklist fra Sveits stoppet og slo av en prat. Han ville at vi skulle besøke han når vi kom til Sveits. Kanskje vi gjør det, men det er mange mil og noen år før vi er der.

Da vi kom til Gjerdsvika fortsatte vi mot Skorovatn. Det var en fin vei uten trafikk. Ingen bebyggelse bare noen få hytter. Vi gikk til klokka var åtte. Da hadde vi gått 26 km, og var kommet til Mykkelvika. Vi fant en idyllisk plass ved Tunnsjøen, og satte opp teltet.

Ikke et vindpust, nydelige farger og natur. Det var ikke ofre jeg hadde så fin utsikt fra teltet. Jeg spiste min tilmålte Real, og krøp i soveposen til lyden av fisk som vaket.

E1 dag 72: Våt dag fra Virmavatnet til Namsvatnet

Deilig start på dagen. Stekt ørret på brød med masse smør til frokost. Kunne ikke fått et bedre måltid.

Det som imidlertid ikke var så bra var at vi hadde fått to uvenner med på turen, Rago og Nuuk. Dakota hadde fått løpetid , og ingen av de to kamphanene hadde tenkt å trekke seg. To runder med slåssing hadde heldigvis ikke ført til mer enn noen små overflate sår, men de måtte holdes langt fra hverandre.

Per gikk langt bak. Jeg tok Rago og gikk i retning Namsvatnet.

Det ble noen pauser på veien

Vi passerte enda flere multemyrer, og tok oss tid til å smake på fjellets gull selv om regnet hadde kommet for fult.

Over Saapmanjohke ble det vading. Da var kroks og staver godt å ha.

Etter 15 km var vi nede ved Namsvatnet. Der var vi heldige og traff eieren av skyssbåten. Vi tok skyss over Namsvatnet, og da vi kom over ble vi hentet med bil av den serviceinnstilte driveren av Limingen gjestegård. Det føltes fantastisk. Alt var vått. På Limingen Gjestegård i Røyrvik ble det en deilig dusj og en herlig middag. En verdig avslutting på Polarsirkelen Turlag sin tur over Børgefjell.