Dag 37: Påskekos på Savalen

Da var vi i gang igjen. Etter noen dager med påskefeiring på vår egen hytte ble vi fort rastløse, og særlig da vi så hvor fint vær og føre det var i sør. Langfredag lasta vi derfor inn i bilen og satt kurs sørover igjen. Påskeaften parkerte vi bilen på Einum, en liten avkjøring mellom Folldal og Alvdal. Det var der vi avslutta før påske.

Været var som vi hadde sett på TV, sol fra skyfri himmel. Det var -18 grader da vi startet, men sola varmet og etterhvert som den kom høyere på himmelen ble temperaturen mer behagelig.

P1020380.JPG

De første km gikk vi på føttene etter en privat vei opp mot innsjøen Savalen. Dakota var helt klart fult ut restituert og ikke så lite gira. Hun hoppa opp på brøytekanten før hun like fort kom som et prosjektil ned igjen. Jeg hadde festa skiene på sekken, og henne i belte rundt livet. Det var glatt på veien så jeg gikk med staver, men det tok ikke mange meter før Dakota hadde klart å få meg ut av balanse. Jeg landa på ryggen med et brak. Skiene fungerte som en ramme som gjorde det vanskelig å komme seg opp igjen. I tillegg fortsatte Dakota å spurte rundt noe som ikke gjorde det enklere. Selvsagt kom det en bil mens jeg lå på rygg som en klosset skilpadde.

P1020386

Etter den traurige starten fortsatt dagen bra. På Savalen var det flott, fine løyper og ikke et vindpust. Vi hadde lunsj under et furutre og satt lenge og bare koste oss med roen, sola og naturen. Stillheten ble bare avbrutt av krafselyd hver gang vi stakk handa ned i posen med påskemaskipan. Da vi kom til enden av innsjøen hadde vi gått 19,6 km, og der møtte vi en hytte- og feriegrend som også ble kalt Savalen.

P1020392

Vi hadde regnet med at vi skulle campe i telt denne dagen, men på Savalen fant vi et hotell, Savalen Fjellhotell og spa. Hotellet var i utgangspunktet fult, men da vi kom hadde de akkurat fått inn en avbestilling. Flaks for oss. Påskeaften ble derfor avsluttet med et besøk i hotellets spa før vi gikk til «Østerdalsbord». «Østerdalsbord» ble en positiv opplevelse langt over forventningene våre. Det viste seg å være en førsteklasses overdådig buffe med mange lokale retter. Mm.. som vi koste oss.

P1020388

Dag 36: Fra Folldal og heim til påskeferie

P1020335Jeg kjente vårsola varme da jeg var ute med frokost til hundene. Nesten hele turen har det vært så surt og kaldt at jeg har hatt på meg to stilongser. De siste dagene hadde jeg gått ned til en tykk stilongs, men nå var det endelig temperatur for bare en. En milepel, det er blitt vår.

Etter frokost valgte jeg og hundene å ta løypa ned til Grimsbu Turistsenter. Det var ikke så enkelt å finne en god rute i det partiet vi var inne i. Ut fra de bloggene som jeg hadde lest fra andre «Norge på langs» vandrere, viste jeg at her var det store variasjoner. Hvis det ikke hadde vært for at vi skulle reise heim på påskeferie denne dagen hadde vi nok lagt løypa over fjellet, men siden jeg måtte komme ned til vei samme ettermiddag ble det retning Grimsbu Turistsenter.

P1020341

Løypa var ikke oppkjørt etter det siste snøfallet, men det var tross alt mye å bedre å gå der enn utenfor. Også elg og rådyr hadde sett fordelen med å gå i løypa. Det gjorde at Dakota og Nuuk koste seg med alle luktene. De forsøkte rett som det var å endre retning inn i skogen for å forfølge sporene.

P1020343.JPG

Sola varmet det øverste snølaget mens under var det kald snø. Det førte til store klabber under skia. Jeg kom meg likevel ned til Grimsbu Turistsenter. Der ble det lunsj før jeg satte fra meg skiene og trasket videre etter vegen igjen.

P1020346

Jeg gikk tilsammen 24 km, 11 km etter skiløype og 13 km etter vei, før Per kom å hentet meg. Da var det endelig tid for å kjøre heim for å ta noen velfortjente dager på hytta sammen med guttene våre. Det gledet vi oss til.

Dag 35: Lang dagsetappe fra Rondvassbu til Folldal

300F41BF-A29C-46CA-A5C0-6C86752D421C.jpeg

Da var vi klar for en lang dagsetappe. Vi ønsket oss påskeferie, og ville bare gå på. Men først måtte vi komme oss gjennom Rondanen.

ED18FF16-144C-48E7-9839-68090EC61EC2.jpeg

4B211B83-EBC0-4CC8-957D-226C73486A95.jpeg

Det var nesten ikke snø. Alt var blåst bort, og det som var igjen var isete og hardt. Men det harde underlaget gjorde at vi kunne sette opp farten, og før klokka var 12 ankom vi Øvre Dørålsæter Turisthytte.

6476FA6B-AA61-4B20-9F06-6BBB8588CA8D.jpeg

2CEDE9D3-D7CE-4A17-B6B0-083FF0ACB6B7

1CA501C2-AE28-4A78-88FD-0DC0823B22E7.jpeg

Øvre Dørålsæter Turisthytte traff vi en trivelig hyttevert som kunne frtelle at han hadde hatt besøk av over 50 Alaska Malamutter høsten 2017. Det hadde vært Malamut treff, og de hadde reservert for en ny helg kommende høst. Det var kanskje noe for oss. Vi hadde i alle fall lyst til å komme tilbake til den hyggelige og pratsomme verten som disket opp med vafler og kake da vi hadde spist opp nisten vår. 037A5E59-A465-44E1-8DCF-9F66254B7030.jpegEtter lunsjen fulgte vi et scooterspor som går etter en sommervei til Øvre Dørålsæter Turisthytte. Skiene og pulken fikk hard medfart. Det var mer grus enn det var snø, og hundene gjorde ikke noe spesielt for å gå på den lille snøen som var igjen. Før vi kom ned til riksvei 27 vinkla vi ut av scootersporet og rett mot nord mellom Storkringla og Veslekringla. Nå fikk se hvor all snøen hadde tatt veien. I skogen var det dyp snø.

B766F9D2-EAA0-4E87-B6DA-FEFF206F6740.jpeg

B29157BD-E5E6-445C-B1BF-DE68C8FFE2A8.jpeg

Vi kom ned til veikrysset Holen, og derifra gikk vi på veien til Folldal Fjellhotell. Det var tunge km etter veien, men heldigvis var det lite trafikk. På Folldal Fjellhotell ble vi møtt av et hyggelig gamelt ektepar. De vartet opp med noe som smakte som verdens beste heimlaga mat. Det var ikke jålete små posjoner, men vi kunne spise så mye vi ville. Vi var stadig like sultne, men denne dagen hadde vi god grunn for vi hadde kommet ganske langt. GPSen viste 42,6 km. Vi hadde gått 32 km på ski og 10,6 km etter vei.

 

Dag 34: Opp fra Otta til Rondvassbu

Da hadde vi lagt bak oss både Ryfylkeheiane, Hardangervidda, Skarvheimen og Jotunheimen. Nå var det Rondane som stod for tur.

8938C5B9-DBAD-4ACD-9B18-4919BB4C6571

Fra Otta går det en bratt vei opp til Mysuseter, men det var svart asfalt på Otta så også denne dagen måtte pulkene transporteres.

FBC70F80-23E2-4832-95E2-E97E7D798979.jpegVeien opp til Mysuseter slynger seg i sikksakk opp den bratte dalsida. Det tok ikke lang tid før vi hadde flott utsikt over Otta og Gudbrandsdalen.

D6294771-334F-4B4A-B0C6-ADC6973FE827.jpeg

Da vi kom opp til Mysusæter var vi tilbake i fjell- og hytteverden. Her var det flere hundre hytter, og det gikk skiløyper på kryss og tvers. Vi spiste lunsj på Mysusæter fjellcafe, før vi tok på oss skiene og satte retning mot Rondvassbu.

8F251483-5B4B-4422-9030-158BC0A6021C.jpeg

Det var stor utfart, men hundene var blitt flinke til å passere andre hunder de siste ukene. De gikk bare rolig forbi. Det var nesten så jeg ikke kunne tro at det var våre hunder.

6B751DAD-D1F9-4AC1-962B-DE0D9AF4A3DA

Hundene var gira etter de lette etappene uten pulk så de hadde god driv.  Det tok derfor ikke mange timer inn til Rondvassbu. Da viste GPSen 26 km, 14,5 km etter vei og 11,5 km etter skiløype. Rondvassbu ligger nedenfor Rondslottet og er en av Turistforeningens mest populære hytte. Det var ikke så vanskelig å skjønne hvorfor. Rondvassbu var passelig tilgjengelig, den lå blandt storslagne fjell, betjening var hyggelig, og hytta var romslig og koselig.

FF33B744-A3F2-4D69-9D4A-7D69F16DE5C6

Utover kvelden kom det flere glade mennesker til Rondvassbu. 60 ungdomskoleelever fra Otta, en klasse fra en folkehøgskole, en DNT grupppe og en tysk familie var kveldens gjester. Ungdommene hadde høyt energinivå og fylte hytta med mye lyd. Det fikk meg til å savne mine egne ungdommer, og jeg var glad det snart var påske. I påsken skulle vi nemlig «ta fri» fra Norge på langs turen, og reise heim til ungene våre.

3821E339-AF56-4B2E-A21B-F7F75CAED55C.jpeg

Dag 33: Fra Lemonsjø til matorgie på Otta

P1020276.JPG

P1020280

Stiv kuling hindret ikke oss i å gi full gass ned i Gudbrandsdalen og videre til Otta. Vi fulgte løypenettet fra Lemonsjø ca 14 km og gikk videre på føttene. Først fikk vi noen bratte bakker ned til Lalm. Videre tok vi baksidevegen til Otta. Det ble 37 km rett øst.

P1020282

Det var ikke den mest spennende dagsetappen, men vi var utrolig lykkelig da vi endelig kom til Otta. Vi sjekka inn på Thon hotell Otta og etter en dusj bar det rett på Pillarguri cafe der vi bestilte pizza og øl. Etterpå måtte vi på Rema for å handle frukt, smågotter, brus, kaker…. Det var nesten ikke grenser, og det meste gikk ned. Vi når stadig nye høyder for hva vi klarer å sette til livs.

P1020283

Dag 32: Søndagstur fra Hindsæter til Lemonsjø

P1020263.JPGVi klarte å ordne skyss ned til Otta med en ansatt på Hindsæter. På Otta fikk vi tak i riktig mat til hundene, og magene ble straks bedre. Vi tenkte at det likevel var greit med en lett dag for hundene når vi hadde mulighet for det så pulkene ble sendt med bil.

P1020269

Uten pulker og med perfekte oppkjørte skispor gikk de 23 km fra Hindsæter til Lemonsjø enkelt unna på noen få timer. Jeg merket godt på hundene at de var blitt mye sterkere siden vi startet, og det til tross for at vi hadde trent begge hundene mye før turen. En annen positiv effekt etter flere uker på tur er at at begge hundene er blitt mer sosialisert. De har møtt nye mennesker og hunder hver dag. Det har gjort dem godt.

P1020274

 

Selv om det var søndag hadde vi også denne dagen sporene for oss selv. Da vi kom til Lemonsjø var det imidlertid mer folk. På Lemonsjø fant vi skitrekk, og det var tydeligvis populært. Vi avsluttet søndagsturen vår på Lemonsjø Fjellstue.

Dag 31: Fra Memurubu til Hindsæter med mageproblemer

1F7E9160-A87A-4D42-914D-809C374E3667
Memurubu turisthytte

Vi våknet til strålende sol og lyden av at noen lager frokost. Alt lå til rette for at det skulle bli enda en perfekt dag. Det var helt til jeg kom ut til hundene. Veterinær venninna mi, Liv, hadde rett. Ny hundemat midt under en en så lang og krevende tur var ikke lurt. Men hva skulle vi gjøre nå? Burde vi vente til magen stabiliserte seg eller skulle vi forsøke å komme oss fortest mulig til Otta til den vante hundematen? Hundene var blide og virket i god form så vi valgte det siste.

FD394B42-59A6-4505-AB67-9EFCEDF3FA70
Gjendesheim turistforeningshytte

Vi gikk over siste delen av den lange og smale innsjøen, Gjende, og tok lunsj på Gjendesheim. Der bestilte vi rømmegrøt og spekemat til lunsj.  Til vanlig hadde dette sikkert vært en for tung lunsj, men vi var konstant sulten av all skigåinga. Alt smakte himmelsk, og rømmegrøten var intet unntak. Vi koste oss med maten.

CC14365C-1EA7-4E00-920D-FDC809CBEA48

Vi kjøpte et løypekartet og bestemte oss for at Hindsæter skullle være dagens mål. Det var nylig oppkjørte skispor helt frem til Hindsæter, kunne verten på Gjendesheim fortelle.

F55FA517-9231-4C75-A9C3-F2346F8DAE9B.jpeg

Det var lett terreng, fine løyper, skinnende sol, blå himmel og det var lørdag. Likevel møtte vi kun tre skiløpere på hele turen. Hvor var alle menneskene på en så vakker dag?

01F47DC5-58B0-4B09-AF78-BEBF866FD2B6

Selv om vi hadde løypekart klarte vi likevel ufrivillig å velge den lengste ruta. Jeg var ikke fornøyd med det for beina verket, men dagen var fin og hundene så ut til å kose seg til tross for hyppige besøk ved siden av løypa for å tømme magen. Vi var glad for skisporet for det var fullstendig bunnløst utenfor.

EF6E857C-CB6D-4A76-9107-517BEEA33DA4.jpeg

På slutten av turen ble jeg utrolig stiv i beina. Jeg regnet med at det var fordi jeg ikke var vant til å gå i oppkjørte spor. Det var bra vi var alene i løypa for stilen min var ikke presentabel. Akkurat da jeg var så sliten at jeg tenkte at nå legger jeg meg i skogen for å dø, dukket lykkeligvis Hindsæter opp. Da hadde vi gått 36,5 km.