Svalbard på langs

Snørik start på «Svalbard på langs»

Det var en glad og forventningsfull gjeng som var klar for å bli transportert ut med scooter til startpunktet til vintereventyret « Svalbard på langs»

Det var 8 scootere fullastet med 9 pulker, 9 skigåere og hundene våre, Rago og Dakota.

Vi hadde litt dårlig sikt og det var løst i sporet, men vi hadde flinke sjåfører så det gikk fint. Vi kjørte opp Todalen og ned til Reindalen.

Ved Blåhuken så vi ferske isbjørnspor. Vi stoppet og så oss om og joda, to isbjørner, en binne med unge. De drev med reinsdyrjakt i lia i Blåhuken

Turen gikk.videre over til Dazigdalen og opp på Svalbreen. Der gravde vi ned halvparten av maten og strødde chillepulver over for å holde isbjørnen unna.

Deretter kjørte vi ned til Van Keulenfjorden. Vi ble sluppet av noen få km fra grensen til Sør Spitsbergen nasjonalpark.

I nasjonalparken var det ikke lov å kjøre scooter så herfra måtte vi gå til det sørligste punktet, Sørneset. Det var ca 10 mil.

Vi gikk gjennom en vakker morene før vi tok oss opp på breen.

Guiden, Morten, virket hyggelig og forklarte hvordan systemet var. Vi skulle gå i 50 minutter og deretter ha 10 minutter pause.

Dette gjentok vi tre ganger. Da var vi kommet så langt opp på breen at det var nok snø slik at vi fikk feste til teltene.

Det var godt å være i gang selv om det oppleves litt overveldende. 30 netter i et kaldt telt. Var det virkelig dette jeg ville? -Men da Per fikk fyr på primusen kjente jeg godfølelsen komme og tenkte at dette blir bra.

Orkan og store mengder snø førte til utsatt start av «Svalbard på langs»

Dagene før vi skulle starte blåste det orkan i kastene på Svalbard. På Platåfjellet like ovenfor flyplassen ble det målt 57 m/s. Det kom også store mengder med snø.

Heldigvis, det dårlige været forsvant like fort som det kom, men skredfaren var fortsatt stor så det ble besluttet at vi måtte utsette turen et døgn.

Vi brukte tida godt og sjekket utstyret. Sikkerhetsrutiner og sikkerhetsutstyr ble nøye gjennomgått. Regler for ulike situasjoner og rutevalg måtte alle kjenne til.

Etter en lang økt inne gikk vi ut og prøvde både primusen og teltet. Vi beregnet 1 liter bensin pr. dag, og pakket med oss totalt 30 l bensin.

Til slutt pakket vi pulkbager, ski og hundebur.

Jeg var super klar for å dra ut, og gledet meg til å komme i gang.😊

Mat til «Svalbard på langs»

På en tur som varer 33 dager uten etterforskning er det behov for mye mat og utstyr.

Alt av mat pakket vi i porsjons pakker slik at vi hadde full kontroll på hva vi burde og kunne spise pr. dag. En annen fordel var at vi kunne pakke maten veldig tett. Det er bra når du har mye som skal være med.

Vi startet med å blade frokosten som bestod av havregryn, melkepulver, rosiner og müsli. Alt ble veid og pakket i dagsrasjoner. Til lunsj var det enten nudler eller potetmos med ost, smør og salami. Middagen bestod av real turmat, men for å få pakkene tett og spare litt vekt ble emballasjen fjernet og pulveret fylt i plastposer. Til slutt lagde vi dagsrasjoner med sjokolade, nøtter og tørket frukt.

Da vi var ferdig hadde vi totalt 20 kg frysetørret hundemat og 60 kg tørrmat pakket i porsjons poser. Vi kom ikke til å sulte.

Reise til Svalbard med hund «Svalbard på langs»

Det var nydelig vær da vi kom inn for landing i Longyearbyen, den vakre øya som jeg var blitt så glad i. Jeg var lykkelig og kjente en utrolig glede og takknemligheten over det jeg snart skulle oppleve.

Svalbard viste seg fra sin beste side, men sjøisen var dessverre mager. I 2024 opplevde Svalbard godt med is, men 2025 var tydeligvis tilbake på det nye normale kunne vi observere.

Sola skinte og gradestokken viste 16 grader da vi gikk ut av flyet, men idyllen ble brutt av to hunder som hylte, Rago og Dakota. De virket rimelig klar for å bli henta ut av flyet.

Jeg trodde vi hadde alle nødvendige vaksiner og tillatelser til å føre inn hund til Svalbard med godkjenning fra Mattilsynet og flere besøk hos veterinær, men det viste seg at vi hadde glemt Flott behandling. Etter en tur innom det lokale veterinærkontoret og noen tusen kroner fattigere var vi endelig klar for å kjøre hundene til Bolterdalen.

Det var ikke lov å ha hundene stående i band på Svalbard. De måtte være i bur så vi hadde leid et plass hos en kjenning som hadde en romslig hundegård. Hundene var glade for å komme ut av flyburet og de fant seg heldigvis fort til rette.

Vi var i Bolterdalen til sola gikk ned og var lettet og lykkelig over å være kommet frem.

Det store målet for 2025 var å gå Svalbard på langs. Det hadde vært en drøm for meg i mange år, og nå var tiden kommet for å realiser den drømmen.

Svalbard er en fantastisk flott øy med tilnærmet uberørt natur. Jeg ville gjerne oppleve det før jeg ble for gammel.

Planen var å gå sammen med Rostille guiding med oppstart 25. mars 2025

Turen var 620 km på ski, ca 7000 høydemeter og vi skulle bruke ca 30 dager. Vi skulle bo i telt alle nettene og ha med oss alt av proviant. Det var ingen forsyninger underveis.

For at turen skulle bli bli bra var det viktig å forberede kroppen på påkjenningen. Dekktrening og skigåing med tung pulk var nødvendige forberedelser.

Vi planla å ta med både Rago og Dakota på turen. Det var en del ekstra som måtte forberedes når man tar med hund til Svalbard, men det var det verdt. Vi har jo hunder for å kunne ha de med på tur så den jobben tok jeg, men jeg var glad for at jeg begynte tidlig å forberede reisen.

Hundene må blandt annet ha rabiesvaksine og en blodprøve som viser at vaksinen virker. Dette tar tid. Når alle vaksiner var tatt søkte vi Mattilsynet om å få ta de med, og det var 2-3 måneder behandlingstid på søknaden.

Å få med hunder på fly til Svalbard er ikke alltid enkelt. SAS tok ikke med hunder på vinteren, men vi kjøpte flybilletter med Norwegian fra Tromsø og kjørte dit.

Det går mye hundemat på en slik tur, 5 sekker. Vi valgte å bestilte det direkte til Longyearbyen.

Det var ikke lov å la hundene stå i band i Longyearbyen så vi leide en plass i en hundegård i den tiden vi var der. Transport til startpunkt og fra avslutningspunkt på turen ble også bestilt.