bergits

Dag 2 i Fulufjället nasjonalpark

Vi våknet til nok en nydelig dag i Fulufjället nasjonalpark. Temperaturen var stadig på vei opp, men det var fortsatt minusgrader. Det var Malamuttene glade for.

Mye måtte ordnes før vi kunne starte, men 11.30 var vi gang. Hundene virket pigge og viftet lykkelig med halene sine.

Vi kjørte nordover etter Kungsleden, og fulgte en gammel scooterløype. Det var blitt forbud mot scootere etter at området ble nasjonalpark, men merkingen stod igjen.

Det var flotte forhold, fint vær og ubeskrivelig vakre omgivelser. Bak sleden fikk jeg god tid til å nyte synsinntrykkene mens vi jevn og trutt jobbet oss nordover.

Etter ca 10 km kom vi til Tangsjöstugan. Der hadde vi et kort stopp før vi kjørte videre.

Da GPSen viste 19 km var vi kommet til Rösjöstugorna. På Rösjö stoppet vi for kvelden.

De tre hyttene; Tangådalsstugan, Tangsjöstugan og Rösjöstugan var eid av Länsstyrelsen i Dalarnas län. Hyttene var enkelt utrustet med vedovn, gass og senger med madrasser. Veden måtte kappes og klyves av gjestene og vann måtte vi hente i bekken. En liten del av hytta stod alltid åpen og en del kunne bookes på forhånd.

Jeg var takknemlig for tilbudet. Det var deilig å kunne legge seg i en varm hytte etter en dag ute i vinterfjellet med hundene.

Vintertur i Fulufjället nasjonalpark med hundeslede

I Sörsjöen i Dalarna i Sverige bor paret, Christer Afséer og Kristin Esseth og datteren Katarina Esseth Afséer. De driver gård og har i tillegg kennel Noatak og Kennel Artic Quest, med ikke mindre enn 80 hunder. De fleste Alaska Malamute, men også noen Alaska huskyer.

Jeg gledet meg til å følge med på en 5 dagers tur med de flotte Malamutene, men jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå da gradestokken hadde krøp ned til -35 grader natta før vi skulle starte. Heldigvis var temperaturen på tur opp, men det var friskt.

Vi var totalt 5 stykker som skulle reise sammen på tur med Kristin som turleder. Alle hadde 5-6 Alaska Malamute foran sleden, og sledene var fylt med utstyr og masse mat til to og firbente. Hundene var glade og gira, og de syntes temperaturen var perfekt.

Vi fulgte scooterløypa de første kilometerne i fantastiske omgivelser. Snøen hang tungt på trærne og snøkrystallene blinket i kapp i sola. Det var som å være i en «Winter Wonderland» drøm. Bare frost bitten i kinnene avslørte at dette var virkelighet.

Etter 15-20 km kom vi frem til Morbäckssätern. Her tok vi av fra scooterløypa og tok retning opp på fjellet og inn i Fulufjället nasjonalpark. I nasjonalparken var det ikke lov å kjøre med scooter så her måtte hundene lage sine egne spor. Malamutene til Christer og Kristin var godt trent. Det gikk ikke så fort i den dype snøen, men hundene jobbet hardt og jevnt opp bakkene.

Etter de harde bakken kom vi opp på fjellet og der ble vi belønner med en magisk lysopplevelsen. Himmelen eksploderte i gule, røde og lilla farger.

I femtida kom vi frem til Tangådalsstugan. Da viste GPSen 24 km. Planen var egentlig enda en mil, men siden det var noen ferske hundekjørere i gruppa og ganske dyp snø bestemte Kristin seg for å stoppe der. Det var et klokt valg for det var fortsatt mye arbeid igjen da vi var kommet frem. Hundene måtte settes i line og fores. Vi måtte hugge ved, fyre og hente vann. Det tok sin tid i kulda og i den løse snøen.

Da vi endelig var klar for middag var klokka 22. Vi la oss slitne og glade.

E1 dag 81: Ubeskrivelig herlig dag fra Vivassfiskløysa til Ismennigen

Det var tåke nede i dalen da vi kom ut av teltet, men mens vi spiste frokost fikk sola tak og tåka steg. Helt magisk opplevelse, og utrolig vakkert.

Alt ble ekstra vakkert med dugg dråper på.

Vi hadde bestemt oss for å avslutte sommer 2023 etappen, og gikk i sørvestlig retning mot stien fra Gjevsjøen. Det var en usedvanlig vakker morgen, sol fra skyfri himmel, duggfall og vi tok opp et par kull med ryper mens vi gikk. Det var artig for vi hadde sett lite til dem de siste 14 dagene.

Etter et par timer fikk vi Langvatnet innenfor synsfeltet, og fant stien.

Det ble stadig varmere, og på Kolvfjellet fant vi en kulp som både to og firbente badet i. Ekstra deilig etter mange dager uten dusj, og herlig kaldt og forfriskende.

Rein er nysgjerrige dyr og fulgte stadig med på hva vi gjorde.

Den siste biten gikk fort og lett. Sti med klopper var noe annet enn det vi hadde gått i de siste dagene.

Etter 11 km var vi fremme ved vei og ferien var dessverre over for denne gangen.

Vi satt igjen med mange fine minner, refleksjon og gode samtaler, flotte naturopplevelser, fornøyde hunder og en god følelse i kropp og sinn. Det var nok grunnen til at vi synes det var verdt slitet.

E1 dag 80: Slitsom tur fra Gressåmoen over Gauptjønnakslan til Vivassfiskløsa

Etter god restituering på den historiske Gressåmoen fjellgård var vi klar for en ny etappe. Sekkene var litt lettere og klær og sko tørre, da vi starta å gå gjennom en dugg frisk skog sørover mot Gressåklumpen.

Midt i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark ligger en tidligere nasjonalpark, Gressåmoen nasjonalpark. Den ble opprettet allerede i 1970, og innlemmet i Blåfjell og Skjækerfjella nasjonalpark i 2004. Skiltet stod fortsatt.

Det var tungt oppover for det var mange myrområder som skulle passeres, men da vi hadde gått forbi Gressåklumpen gikk det lettere.

Det er ikke ofte man finner hvit røsslyng, men i Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark fant vi rikelig av de.

Sett i ettertid hadde vi ikke lest rutebeskrivelsen til E1 godt nok. Vi trodde at E1 gikk ned i dalen mellom Gauptjønnakslan og Plukkutjønnfjellet, og gikk derfor der. Det var et slitsomt valg selv om dalen var frodig og fin. Det ble 3 km ekstra med myr og mange ekstra høydemeter.

Vi kom opp av dalen ved vannet, Vivassfiskløysa. Heldigvis var været fint, stemninga god og vi møtte både ryper, rein og elg i dalen.

Etter 20 km og 1000 høydemeter slo vi leir ved Vivassfiskløysa.

E1 dag 79: Herlig dag fra Almdalen til Gressåmoen

Det var fint vær da vi våknet på den luftige teltplassen vår med utsikt over den storeslåtte nasjonalparken, Blåfjell og Skjækerfjella. Litt vind var det, men det var bare en fordel for teltet var helt tørt.

Det var meldt regn på kvelden så vi startet tidlig. Klokka 07.00 var vi i gang. Vi ville få med oss så mange finværs timer som mulig.

Det gikk bratt ned mot elva, Alma. Ved elva krydde det av rein. Det forklarte hvorfor hundene så gjerne ville ned. Elva var liten så det var lett å vade.

Vi valgte å ikke følge E1 ruta ned til Almdalshytta, men tok retning rett sør. Vi gikk på østsiden av Bukvassfjellet. Det sparte vi både kilometer og høydemeter på, og det var et flott terreng.

Vi passerte et artig fenomen i en bekk. «En kvervel», eller virvel som det heter på bokmål.

Vi traff ikke et eneste menneske, men rein så vi hele veien. Vi fant også noen gamle sti merker. De var kanskje i bruk i den tiden presten måtte gå over fjellet mellom Snåsa og Lierne 2-3 ganger i året. Vi hadde nemlig fått fortalt at vi gikk etter presteruta.

Det gikk bratt ned fra Bukvassfjellet, og vi kom inn i et området med mer vegetasjon og mye myr. Ca 1 km før Gressåmoen fant vi heldigvis en sti og en fin bru over elva, Luru.

Etter 21 km og tre kaffestopp var vi fremme ved dagens mål, Gressåmoen, en 200 år gamle fjellgård. Gressåmoen var en flott og godt bevart fjellgård. Det var reint, klippet og stelt over alt. Fint å se at eierne tok godt vare på en så flott kulturskatt.

Akkurat da vi hadde gått fyr i ovnen kom regnet. Det høljet ned mens vi koste oss i Vesterstuggu med nok en «Real» og selvplukket blåbær med vaniljesaus.

E1 dag 78: Varm tur fra Skjelbreda til Almdalen

Sola skinte i kapp med humøret da vi begynte å gå fra Skjelbreda. Det var enda en nydelig dag. Vi fulgte Lifjellveien (riksvei 74) noen kilometer før vi vinkla rett sør inn i Styggedalen. Det var sti noen hundre meter, men så var det slutt. Resten av turen foregikk uten stier og merker.

Sekkene var tunge. De ble fylt med nye forsyninger for de neste 10 dagene, og sola stekte mens vi slet oss opp og gjennom myr og skog.

Vi måtte som alltid på slike varme dager, ha mange badepauser for at ikke hundene skulle bli overopphetet. Det var ikke vanskelig å finne vann. Idylliske bekker, tjern og vann var det over alt.

Etterhvert som vi kom høyere opp mot Østre Brandsfjellet ble det enklere å gå. Nuuk og Dakota var ivrige for der møtte vi mange nysgjerrige rein.

Vi gikk gjennom Kjørskaret. Ved utgangen av skaret og i begynnelsen på Almdalen, satte vi opp teltet. Der hadde vi panoramautsikt over en av Norges største nasjonalpark. Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark. Vi hadde da gått 17 km. Det var fortsatt fint vær mens vi spiste vår daglige «Real» og så utover nasjonalparken mens sola gikk ned. Fantastisk avslutning på en varm og flott dag.

E1 dag 77: Solskinnstur fra Kviltjønna til Skjelbreda

Vi våknet til solskinn på teltduken. Herlig morgen med lang frokost i finværet. Glemt var slitet dagen før.

Fra Kviltjønna gikk det sti ned til Båsdal. Enkelt å gå og enkelt å navigere. Videre derfra gikk det anleggsvei til Skjelbreda. Totalt 15 km.

Skjelbred Camping var nedlagt, men vi fikk likevel leie ei av de gamle hyttene som stod der. Fint å se folk igjen etter tre dager uten å møte på et eneste menneske.

Vi reiste med taxi til Sandvika og hentet forsyninger med hundemat og real turmat som var send i forveien. Etterpå var vi innom Kroverten og spiste oss gode og mette før vi tok bussen tilbake til Skjelbreda

Nydelig dag med mye god mat. Vi trengte å feite oss opp til vi skulle inn i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark.

E1 dag 76: Blodslit fra Finnkruhøtta til Kviltjønna

Vi fulgte ikke den t- merka stien da vi starta fra Finnkruhøtta, og vi skjønte fort at det kom til å bli en krevende dag. Terrenget var veldig kupert med vann, dype søkk og små høyder over alt. Krevende å navigere i.

Vi gikk ned til Nesåvatnet for å være sikker på å komme over elva. Luftig hengebru, men vi var glad for å slippe å vade.

Etter elve passeringen vinkla vi sørvest mot Vesle Blåmueren.

Også på denne turnen fant vi mye bær. Dakota elsker multer, og lot ikke muligheten gå fra seg.

Det gikk opp og det gikk ned. Krevende for både to og firbente.

Det var ikke strålende sol, men god temperatur. Dakota tok seg mange badepauser i flere av de mange tjønnene vi gikk forbi.

Vi gikk over Vesle Blåmuren, 874 moh, før det bar bratt ned mot Holmtjønna.

Hele veien trodde vi at terrenget skulke bli snillere og bedre for oss å gå i, men neida, bekker og juv hele veien frem til Kviltjønna. Faktisk var de siste kilometerne de verste. Vi måtte av med kløvene og fire ned bagasje og hunder på noen plasser.

Da klokka var sju var vi kommet til Kviltjønna. Vi hadde kun gått 18 km, men det var kanskje noe av det mest krevende terrenget vi hadde gått i på lenge.

Godt å få opp teltet, og nå hadde også sola fått tak. ☀️

E1 dag 75: Lett tur fra Skorovatn til Finnkruhøtta

Vi forlot gruvebygda, Skorovatn, i lett yr. Det gikk en anleggsvei opp mot Gruvfjellet som vi fulgte

Etter anleggsvei hadde vi gleden av å gå på en t-merka sti over Gruvfjellet. Det passet bra da tåka hadde lagt seg godt ned i fjellsidene.

Været var vekslende, og av og til kunne vi skimte noen solstråler.

Etter 10 km langs den t-merka stien fant vi Finnkruhøtta. Perfekt hytte for oss, et rom med 4 sengeplasser. Nord-Trøndelag turistforening hadde også et lite lager på hytta med tørrmat vi kunne handle fra. Det endte med litt fråtsing i kokesjokolade og solbærtoddy🙏😊

E1 dag 74: Skorovatn

Etter en deilig nattesøvn pakket vi ned og fortsatte langs Tunnsjøen.

Det var meldt regn, men det kom ikke noe. Temperaturen var fortsatt god så vi fortsatte med hyppige badepauser.

Like før vi kom til Skorovatn møtte vi Per. Han hadde vært heime med Rago, og kom i møte med oss. Vi var glade, 22 km etter asfaltvei satte sine spor i legger og lår. Det var fint å få litt hjelp de siste kilometerne.

Skorovatn var en interessant plass. En gang et aktivt og levende gruvesamfunn, men gruva ble nedlagt i 1984. Den gang bodde det 600-700 mennesker i Skorovatn. Da vi besøkte bygda var det 20 fastboende ifølge butikkmedarbeideren på den lokale Coopen, men det var veldig mange som hadde hytte i området.

Mye av den gamle bebyggelsen fra gruvetida stod fortsatt. Det var som å gå tilbake i tid.

Skjenkestova, den lokale puben var en opplevelse i seg selv, og var virkelig verdt et besøk. Vi møtte en hyggelig vert med god kunnskap om sine produkter. Han hadde hele 500 sorter øl og 500 sorter brennevin vi kunne velge og vrake i. Jeg tror ikke jeg tidligere har besøkt en plass med like rikt utvalg enn i Skjenkestova i Skorovatn. Det var i alle fall mer enn en tørst turgåer hadde drømte om. Og ja, det smakte himmelsk.