bergits

E1 Dag 82: Våt tur fra Grønningen til Holden

Vi var overlykkelig over at det var ferie, og klart for en ny etappe på vår vandring etter E1 fra Nordkapp til Sicilia.

Vi startet fra Grønningen i Snåsa kommune der vi avsluttet i 2023.

Noen nysgjerrige ungkyr tok imot oss da vi kom ut av bilen. De fulgte etter oss et langt stykke før de til slutt fant ut at det ble kanskje litt langt.

Det ble en våt start med regn og mye vann i marka så det tok ikke lang tid før alt var vått. Heldigvis var hundene ivrige. De logret og brydde seg ikke om regnet. Det smittet over på oss.

Vi passert skilte som opplyste oss om at vi var kommet inn i Blåfjella- og Skjækerfjella nasjonalpark.

Selv om det regnet var det vakkert, det luktet friskt og vi hørte mange fugler på turen. Bl.a både så og hørte vi Fjellvåk.

Etter 4-5 timer var vi fremme ved fjellgården. GPSen viste 15 km. Vi hadde bestilt overnatting på hovedhuset hos Statskog, men også DNT har utleie på gården,

Holden fjellgård er den midterste av tre fjellgårder som ligger med ca 14-16 km mellomrom ved Svenskegrensa i Snåsa kommune. Det er en idyllisk og interessant plass. Der har det vært drevet jordbruk fra 1788, men sannsynligvis tidligere. I 1978 ble dessverre gården nedlagt og Statskog overtok.

Trollstein

Svalbard viste seg fra sitt vakreste en deilig søndag i begynnelsen av juli. Det var skyfri himmel og nesten ikke vind. Min sønn, Birk, og jeg bestemte oss derfor for å ta turen til Sakrofagen og den berømte Trollsteinen. Kanskje Svalbards mest populære tur.

Vi startet fra Nybyen, krysset elva fra Larsbreen og fortsatte ganske bratt opp mot Sakrofagen. Det var morene og løsmasser hele veien, men mellom de harde steinen var det små blomster som klorte seg fast.

Etter noen timers gange var vi på toppen av Sakrofagen. Der kunne vi nyte synet av Longyearbyen i fugleperspektiv og de fantastiske fjellene i området.

Fra Sakrofagen krysset vi Larsbreen over den bratteste delen av breen.

Etter Larsbreen gikk vi bratt opp en skråning med finkornet sand. Det svidde godt i lårene, og sola steikte i nakken mens vi kjempa oss opp steg for steg.

Etter den harde økta i sanddyne var vi endelig oppe på toppe, og kunne enda en gang nye synet av Svalbards fantastisk natur mens vi spiste en vel fortjent lunsj.

Etter en lang lunsj på toppen var det god fart nedover. Over breen var det bløtt og mye vann, men vi kom oss greit ned. Kjempe fin tur som anbefales for de som er så heldige å få muligheten.

Dag 7 på ski rundt Sulisfjellene

Det blåste godt og snødde da vi stod opp til dag sju på turen vår. Vinden skulle bli verre dagen etter så det var bare å manne seg opp å komme seg videre.

Vinden kom rett mot og sikten var dårlig. På Windy.com meldte de 6 m/s, men det opplevdes som mye mer. Det ble heldigvis bedre etterhvert. Da vi hadde passert det første vannet, Muorkkejávrre, fikk vi god sikt.

Selv om været ikke var helt topp var humøret upåklagelig.

Etter 11 km kom vi til Lomihytta hvor vi fikk en velfortjent lunsj.

Videre ned fra Lomihytta var det krevende, bratt og ulendt. Vi fulgte sommerstien til Ny-Sulitjelma. Det gikk bra til tross for to ivrige hunder som ikke kunne komme fort nok heim. I ettertid har vi fått høre at den beste og tryggeste ruta ned fra Lomihytta på vinteren er å følge veien.

Uansett, vi kom oss til slutt helskinnet ned til Sulis, og selv om beina var litt skjelvende var vi strålende fornøyd med både turen og oss selv.😊

Å gå rundt Sulisfjellene er en fin ukestur med mulighet for fisking og overnatting på hytter alle nettene.

Dagsetappene var følgende:

* Sulis – Ny-Sulitjelma, 5 km

* Ny-Sulitjelma – Sorjus, 11 km

* Sorjus – Stáddájåkkå, 16,5 km

* Stáddájåkkå – Pieskehaure, 29,5 km

* Pieskehaure – Muorkihytta, 10 km

* Muorkihytta – Sulis, 21 km

Totalt 93 km

Dag 6 på ski rundt Sulisfjellene

I løpet av natten slo været helt om og det ble regn og vind. Det skulle heller ikke bli bedre de neste dagen så vi pakka sammen og bestemte oss for å gå fra Pieskenhaurestugan til Muorkihytta i Norge.

Vi fulgte et scooterspor over innsjøen, Pieskehaure. Pulkene var blitt lettere og Rago var uthvilt så det gikk unna.

Etter vel 7 km på vannet vinkla vi 90 grader og gikk opp mot Muorikkejávrre og Muorkihytta.

Vi passerte grensesteiner og fant den koselige Muorkihytta en kilometer innenfor grensen.

Dag 5 på ski rundt Sulisfjellene

Rypene kaklet, det var mildt og vårlig da vi startet.

De andre i turfølge lå en time foran oss. Det var mye enklere å rengjøre hytta når vi fikk være alene, og Rago var alltid litt ekstra ivrig i starten så det var fint å bare la han gå i sitt eget tempo.

Vi gikk mot sør og fulgte elva, Ståddájåhkå og Nordkalottleden. Det gikk jevn oppover. Etter noen kilometer passerte vi et ferskt jervespor. Det var spennende både for meg og hundene.

Vi tok de andre igjen på ca 1000 høydemeter. Det var rutas høyeste punkt.

Sola kom frem og det ble varmere, og dermed gikk det også stadig saktere. Hundene slet i varmen med vinterpelsen på. Per overtok pulken fra Nuuk.

Lunsj i strålende sol ved Reinvaktarstugan.

Etter lunsj fortsatte vi etter Nordkalottleden mot Pieskehaure, men da var temperaturen blitt så høy at også Rago måtte gi tapt for varmen. Jeg overtok pulken, og det gikk straks mye bedre.

Etter 29 km kom vi til den svenske turistforeningshytta, Pieskehaurestugan. Her ble vi møtt av en hyggelig stugvert, og lykkelig var vi da vi fikk kjøpe forfriskninger etter en varm og lang dag på ski. Gjett om det smakte?

Dag 3 og 4 på ski rundt Sulisfjellene

Det var meldt dårlig vær, og det ble det, vind og snø. Da passet det fint med en dag på hytta, men allerede på ettermiddagen hadde vinden løyet. De ivrigste benyttet da muligheten til å prøve fiskelykken, men fangsten var temmelig liten.

Dagen etter, dag 4 på turen, dro vi videre mot Sverige og Padjelanta nasjonalpark.

Det var overskyet da vi startet, men det lyste mer og mer opp jo lenger mot øst vi kom.

På enden av Sårjåsjávrre på svensk side ligger den svenske turistforeningshytta, Sårjåsjávrrestugan. Der gikk vi inn og spiste lunsj.

Fra Sårjåsjávrrestugan fulgte vi elva, Sårjåsjåhkå. Det var overraskende lite snø. I tillegg var temperaturen steget så jeg fikk skikkelig vårfølelse.

Rago var glad og gira og hadde god driv mot Stáddájåkkå stugorna. Disse hyttene/stugorna eies og driftes av reindrifta.

Det var ingen stugvert så seint på sesongen, men en hytte stod heldigvis åpen. Der var det seks senger. Akkurat nok til oss. 😊

Pannekaker til kvelds ble en bra avslutning på en fantastisk flott dag.

Dag 2 på ski rundt Sulisfjellene

Strålende sol fra skyfrihimmel var det som møtte oss da vi våknet på Ny-Sulitjelma på dag 2 på turen rundt Sulisfjellene.

Det var en glad gjeng som kjempa seg opp den bratte lia rett overfor Ny-Sulitjelma fjellstue.

Vi tok av oss skiene for å få bedre tak. Det var tungt, men det gikk.

Da vi kom opp til ca 900 moh ble vi belønnet med herlig utsikten mot Sulitjelmaisen, Vagnatjåhkka og Stortippen mens vi spiste lunsj.

Etter lunsjen fortsatte vi ned til Storelvvatnan som vi kryssa før vi fortsatte videre etter sommerstien (Nordlansruta, Nordkalottleden og E1) mot Sorjoshytta.

Det var helt magiske forhold.

På Sorjoshytta var det god stemning og kos i hytteveggen. Vi var takknemlig for det flotte været og glad for at vi var kommet frem. Værvarselet for den neste dagen var temmelig dårlig så det var deilig å være innlosjert i trygge omgivelser.

Dag 1 på ski rundt Sulisfjellene

Sulisfjellene er majestetiske og jeg har tidligere skildret fantastiske turer dit i denne bloggen. Årets vårskitur 2024 ble derfor planlagt til nettopp Sulisfjellene.

Vi var full av pågangsmot da vi startet fra Kirka i Sulis og fulgte veien opp mot DNT hytta, Ny-Sulitjelma. Været var ikke strålende, men yr hadde lovet oss bedre vær etterhvert.

Det gikk bratt oppover og jeg var spent på hvordan hundene ville reagere på den brutale starten. Pulkene var fylt med mat og utstyr for en uke. Rago hadde 40 kg og gamle Nuuk 32 kg. Per og jeg hadde hver vår sekk på ca. 10 kg.

Det gikk overraskende bra, men vi tok oss god tid, og vi gav dem god hjelp de bratteste kneikene.

Vi tok en pause i vindsekken på tur opp så hundene skulle få tid til å kjøle seg ned.

Det var isete og lite snø da vi kom opp til krysset før Ny-Sulitjelma fjellstue.

Vi fant hytta, Ny-Sulitjelma, som drives av Sulitjelma og Omeng Turistforening.

Etterhvert kom resten av turfølge. Per hjalp dem ned den siste skavelen så de skulle slippe å ramle som meg. Vi avslutta dagen med bacalao og hyttekos og var glad for å være på tur igjen.

Dag 4 og 5 i Fulufjället nasjonalpark

Etter en god natt med søvn var det en ny runde med morgenstell. Det første på lista var alltid mat til hundene, og hundene satt som vanlig forventningsfulle utenfor hytta og ventet.

Da matmor, Kristin, endelig viste seg i døra med matbøtter var det slutt på freden. Da hylte alle hundene i kapp og gledet seg til frokost.

De fikk en blanding av vann kjøtt som ble delt på de 28 hundene.

Da både to og firebente hadde fått mat og drikke, hytta var vasket og vedkassen fylt opp, pakket vi sledene og lot hundene starte.

Vi kjørte en liten runde på fjellet. Der ble det noen km i løssnøen før vi var tilbake på det litt enklere scootersporet igjen. Vi hadde retning mot sør og var på vei tilbake til Sörsjöen.

Da GPSen viste 43 km var vi kommet til en gammel tømmerstue, Brottbäckstugan.

I Brottbäcksstugan var det en gruve i midten og to store sengebenker uten madrass på hver side.

Jeg hadde ikke underlag med, men sov overraskende godt på trebenken. Litt stiv da jeg våknet, men det gikk seg til.

Det var blitt varmegrader da vi startet fra Brottbächsstugan. Det førte til glattere spor, men hundene fikk det varmt. De nappet snø og rullet seg i snøen så snart de hadde sjansen.

Vi kjørte parallelt med Fulufjället nasjonalpark. Da vi nærmet oss Sörsjöen gikk tempoet til hundene opp. Etter fem dager var de glad for å komme heim til en velfortjent hvile, og jeg unte dem selvsagt det. De hadde vært veldig flinke. GPSen viste 46 km. Totalt hadde de gått 160 km på fem dager.

Jeg var mektig imponert over både hundene og eierne. Det var fantastisk å både se og oppleve at Malamutene kan være perfekte sledehunder. Nydelig tur og opplevelse!😊 Kan absolutt anbefales.

Dag 3 i Fulufjället nasjonalpark

Det var klart, men det blåste godt da vi våknet. Værvarselet viste at vinden skulle øke. Vi diskuterte litt frem og tilbake, men kom frem til at det var tryggest å kjøre ned fra høyfjellet for å komme mer i ly fra vinden.

Vi hadde fin tur ned fra Rörsjö. Sola skinte, omgivelse var flotte, vinden kom i ryggen og hundene var glade. Sporene var løse så det gikk greit å bremse så både to og firbente kom seg ned alle bakkene uten problemer.

Vi kjørte ut av Fulufjället nasjonalpark og inn i Lillådalens naturreservat, og videre inn i Drivdalen naturreservat. Det ble mørkt før vi kom frem så hodelyktene måtte plukkes frem.

Da vi stoppet ved Drevfjällstugan var klokka blitt nesten 18.00 og GPSen viste 31km. Ved Drevfjällstugan var det lunt og bra for både hunder og mennesker så her ble det overnatting og mat. Middagen ble som vanlig sein, men den smakte himmelsk.😎