Det blåste opp iløpet av natta, og vi hadde vind og dårlig sikt hele dagen. I følge Garmin var det minus 20 grader, men vindene gjorde det bikkjekaldt. Jeg gikk med to lag ull, dun vest, dunjakke og anorakk. I sko og votter hadde jeg «Heatpad».
Da vi hadde lunsj satte vi opp telt. Det hjalp. Det var vinden som gjorde det så kalt.
Hundene hadde det ikke godt. Rago la seg ned hele tiden da vi gikk. Han ville la seg snø ned for hvile og beskyttelse mot vinden. Det var hjerteskjærende, men hva skulle jeg gjøre. Vi var en del av en gruppe, og jeg viste hvor mye det betydde for resten av gruppa å komme frem. Jeg hadde ikke lyst til å være årsaken til at vi ikke nådde målet. Vi måtte gå hver dag for å klare det før vi ble hentet.
Jeg var overlykkelig da tegnet for camp kom opp, to staver i kryss. Da hadde vi gått 7 økter og 19 km.
Hundene la seg i hvilestilling med en gang de så stav krysset. De hadde for lenge siden forstått hva det betydde.
På kvelden spurte vi guiden om det var mulig å bli henta ut tidligere eller om vi kunne ligge igjen i teltet. Vi tenkte på Rago og hadde ikke lyst å gå videre med en veldig sliten og sulten hund.
Turblogg 