19. april og påskeaften.
Det var tåke da vi startet, men sola var ikke langt unna. Vi gikk fra Lomonosovfonna og gjennom Titanpasset.
Ned fra Titanpasset fikk vi en etterlengta og morsom nedoverbakke. Vi sendte pulkene først til stor stas for hundene som fikk lekt seg litt.
Det var bra at sola kjempet seg frem for vi var inne i et virkelig storslått område.
Til lunsj hadde vi verdens flotteste utsikt rett mellom Astronomfjellet på den ene siden og Jupiterfjellet på andre siden. Store og små breer bredde seg rundt de majestetiske fjellene, men varmt var det absolutt ikke. Det var lav temperatur og iskald vind. Jeg kunne ikke ta av hverken maske eller votter.
Potetstappen frøs på skjea på vei fra koppen og opp til munnen. Jeg angret på at jeg hadde tatt med ei skje i aluminium hver gang jeg kjente tunga lugge i det kalde metallet.
Etter lunsj fortsatte vi videre mot trebreepasset og passerte Newtontoppen (1712 moh), Svalbards høyeste fjell.
Vi ble passert av noen scootere elles var det lite folk å se.
Øverst på Svalbards lengste bre, Veteranbreen slo vi leir.
Da hadde vi tilbakelagt 8 økter og 22,5 km. En kald, men flott dag.
Turblogg 