Før vi startet den dagen fortalte guiden at vi lå to dager etter skjema for å kunne klare å nå det nordligste punktet på Svalbard, Verlegenhuken. Årsaken var den dype snøen vi hadde gått i de to første ukene. Han foreslo at vi skulle utvide turen med en dag. I tillegg måtte vi gå lengre etapper. Jeg var ikke overrasket. GPSen min viste meg hver dag hvor mange kilometer vi hadde igjen. Jeg hadde vært inne på tanken at vi kanskje ikke kom til å nå målet, men denne guiden var ambisiøs. Dette var ikke en tur der turen var målet. Her gjaldt det å nå målet, Verlegenhuken, og jeg kunne ikke klandre han. Det var jo det han var betalt for å gjøre.
Vi gikk opp Kjelstrømdalen. Kjelstrømdalen er en lang, vid og veldig flott dal, men det ble mer og mer disig så det var dessverre lite vi fikk sett. På ettermiddagen kom det også litt snø så da ble det helt hvit.
Rago var ikke i form, og gikk med slakt bånd nesten hele dagen. Jeg var bekymret og var begynt å lure på om han fikk for lite mat. Han virket tynn syntes jeg.
Etter 8 monotone økter, ca 50 høydemeter og 23 km ble det endelig kveld og etter hvert teltkos. Den siste timen med fyring i teltet, middag og avslapping var dagens høydepunkt. Å kjenne at kroppen blir varm og avslappet etter en lang og kald dag er en helt ubeskrivelig deilig følelse.
Turblogg 