Kjempe kaldt da vi våkna, minus 22 ifølge guiden, men det kjennes som minus 30. Selv om det var kaldt var det herlig sol og fint føre.
Da vi gled ned på sjøisen ved Torellbukta oppdaget vi isbjørnspor. Det var ikke lang fra der vi hadde sett isbjørn første dagen. Området var også kjent for at det ofte var isbjørn som oppholdt seg der så det var ikke så merkelig, men jeg syntes det var flott å se at det var liv i området. Det gjorde det mye mer spennende på tur, og resten av dagen speidet både jeg og hundene etter isbjørner.
Det var lett og fint å gå over isen. Vi passerte den magiske Rindersbukta og fortsatte inn i Sveabukta. Rart å tenke på at dette hadde vært et større gruvesamfunn. Nå var det bare tre bygg igjen. Den norske stat hadde ryddet godt opp etter seg og tilbakeført området slik det en gang var. Det varmet natur hjerte mitt.
Vi hadde god fart over isen, gikk over Crednermorenene og slo opp leir i Braganzavågen. Da hadde vi gått åtte økter og 23 km.
Turblogg 