Det hadde skyet over og var blitt «white out» igjen, men føre var bra. Rago var i form og hadde hatt godt av å gå uten pulk dagen før. Han gikk stort sett på plassen sin og holdt halen sin høyt. Det var en lettelse.
Vi fortsatte ned Nathorstbreen i jevnt tempo. Morten, vår guide, gikk først. Etter fire økter var det lunsj, og mens gruppa koste seg med nudler og potetmos trykket Morten iherdig på GPSen sin. Etter lunsj kunngjorde han at vi måtte slå leir. En storm var på vei og han ville være sikker på at vi hadde nok snø til å sikre teltene.
Resten av dagen gikk med til å grave snøborger som beskyttelse foran teltene.
Rago og Dakota fikk sin egen vindskjerm.
I løpet av natten kom stormen som varslet, og ristet godt teltene i ca et døgn.
Jeg følte meg trygg hele natten. Vi hadde gode telt og hadde forberedt oss godt. Jeg lå i posen hele tiden, men Per var ute et par ganger og sjekka teltet og grov frem hundene.
Det snødde godt, var -18 grader og blåste full storm ifølge Garmin sitt værvarsel så man kan jo forstå at hundene lot seg fyke ned i snøen. Inni snøen fikk de ly for vind og kulde.
Det var deilig med en hviledag. Jeg hørte på lydbok også spiste vi masse.
Ut på dagen landet redningshelikopteret til Syselmann på Svalbard noen hundre meter fra vår teltleir. I noen sekunder var jeg redd jeg hadde trykket på SOS knappen på GPSen ved et uhell, men det var det heldigvis ikke. Det var den enslige mannen som vi hadde møtt noen dager tidligere og som hadde som mål å ta ny rekord i å gå Svalbard på langs på kortest tid.
På kvelden 8. april begynte vinden å roe seg og sola kom frem.
Turblogg 