Bare etter 5 døgn på tur så vi stor forskjell på lyset. Dagene var blitt lengre, faktisk ca 2 timer. Det kom ekstra godt frem når det var klart og fint slik det var 30. mars, 5. dag på tur.
Rago og Dakota fortsatte å bytte på å gå med pulken. Rago tok den på de første øktene. Han hadde fortsatt ikke gitt opp å komme først og jaget på. Det resulterte stadig i at han gikk seg tom. Da overtok Dakota pulken.
Dakota var erfaren. Hun hvilte når hun kunne og bidro når hun måtte. En kjempe flink ekspidisjonshund.
Det gikk også litt bedre med oss. Kroppen våre var kommet seg over det største sjokket og var begynt å venne seg til å dra på svin tunge pulker, 12 timers arbeidsøkter i tillegg til nattskift.
Per likte seg best når han kunne gå i et fast tempo sammen med resten av gruppa og slapp å administrere hundene. Da unngikk han hyppige start og stopp. Jeg lot derfor Dakota gå løs når hun hadde pulken. Det fungerte ganske bra, men jeg måtte passe på så hun ikke bare dro forbi de andre.
Ofte skifter været flere ganger i løpet av en dag, men denne dagen var det herlig sol hele dagen og lite vind. Den beste dagen så langt.
Vi satte opp teltene ved Isbukta. Da hadde vi gått 7 økter og 17 km
Turblogg 