Det var smekk fult til frokost. Mange skulle spise og smøre matpakke for en ny dag i fjellet, og det kunne jeg forstå. Været var perfekt for tur, lettskyet, sol og 17 grader. I tillegg var vi i majestetiske Sylan landskapsvernområdet med Sylandmassivet ikke langt fra hytta.
Det var ikke bare mennesker som hadde stått tidlig opp for å nyte dagen. Viddene og myrene rundt Esandsjøen og Nesjøen var okkupert av rein som koste seg i sola noe Rago satte pris på.
Reinen i Sylan var urolig flott. Den var fin og blank i peisen, hadde imponerende gevir og var stor og i god form.
Stien var godt merket og tilrettelagt med skikkelig bru over elva, Djupholma.
Det var et fantastisk landskap som kom til sin rett i det fine været. Det var bare å nyte synet.
Stien gikk over gamle morenerygger. Det var derfor veldig lett å gå.
Vi gikk opp til 1100 moh som var løpas høyeste punkt. Det blåste ganske friskt, men utsikten var fantastisk.
Vi passerte den høyeste toppen i Sylanmassivet, Storsylen, 1762 moh. Toppen ligger på grensen mellom Norge og Sverige.
I de partiene med litt myr var det tilrettelagt med klopper.
Det var også laget noen solide steintrapper på de bratteste partiene ned til Nedalshytta. Det var tydelig at dette var et populært området og det var lett å skjønne. Vi syntes i alle fall turen og området var helt fantastisk.
Da vi kom ned til Nedalshytta viste GPSen 24 km.
Nedalshytta var også betjent så turen ble som dagen før, avsluttet med treretters og Nedalshyttas vin. Vi var glade og lykkelige, og helt enig om at turen absolutt anbefales.
Turblogg 