Vi valgte å gå rett mot Skjækerfjellene og Setertjønnhytta da vi startet fra Gaundalen fjellgård, og ikke rundt Skjækerfjellene etter E1 ruta. Vi sparte noen km på det, men fikk til gjengjeld flere høydemeter.
Etter noen høydemeter i våt myr passerte vi det private kraftverket som fikk vann fra Grønlivatnet.
Det regnet og det var seigt å gå i myra, men humøret var stadig på topp.
Vi hørte gryntingen og kjente lukta lenge før vi kom opp og så flokken med rein som var samlet for merking mellom Langtjønna og Grønlifjellet. Det var et majestetisk syn.
Etter en prat med reineierne og litt mat gikk vi videre opp mot Sukkertoppskaret. Det var et flott parti med Sukkertoppen og Sjækerhatten på høyre side og Løysmundhatten på venstre side. Vi passerte også flere fine fiskevann som ifølge kartet skulle inneholde ørret.
Da vi kom til enden av Storskaret fikk vi en fantastisk utsikt over halve Trøndelag. Sola tittet også frem og gjorde opplevelsen optimal. Fin plass.
Det klang i sauebjeller på alle kanter så hundene var maks gira. Likevel kom vi oss utrolig nok helskinnet ned til Skjækervatnet.
De siste 4 km langs Skjækervatnet var seige. Lårmusklene var stive og skoene sugde seg fast i myra. Vi var glade da vi endelig kunne sette oss på trappen på Setertjønnhytta. Da viste GPSen 25 km. Heldigvis hadde to hyggelige trønderdamer fyrt opp hytta og bært vann så veien fra neste kollaps til kos i sofaen ble herlig kort.
Turblogg 