Det var fint vær da vi våknet på den luftige teltplassen vår med utsikt over den storeslåtte nasjonalparken, Blåfjell og Skjækerfjella. Litt vind var det, men det var bare en fordel for teltet var helt tørt.
Det var meldt regn på kvelden så vi startet tidlig. Klokka 07.00 var vi i gang. Vi ville få med oss så mange finværs timer som mulig.
Det gikk bratt ned mot elva, Alma. Ved elva krydde det av rein. Det forklarte hvorfor hundene så gjerne ville ned. Elva var liten så det var lett å vade.
Vi valgte å ikke følge E1 ruta ned til Almdalshytta, men tok retning rett sør. Vi gikk på østsiden av Bukvassfjellet. Det sparte vi både kilometer og høydemeter på, og det var et flott terreng.
Vi passerte et artig fenomen i en bekk. «En kvervel», eller virvel som det heter på bokmål.
Vi traff ikke et eneste menneske, men rein så vi hele veien. Vi fant også noen gamle sti merker. De var kanskje i bruk i den tiden presten måtte gå over fjellet mellom Snåsa og Lierne 2-3 ganger i året. Vi hadde nemlig fått fortalt at vi gikk etter presteruta.
Det gikk bratt ned fra Bukvassfjellet, og vi kom inn i et området med mer vegetasjon og mye myr. Ca 1 km før Gressåmoen fant vi heldigvis en sti og en fin bru over elva, Luru.
Etter 21 km og tre kaffestopp var vi fremme ved dagens mål, Gressåmoen, en 200 år gamle fjellgård. Gressåmoen var en flott og godt bevart fjellgård. Det var reint, klippet og stelt over alt. Fint å se at eierne tok godt vare på en så flott kulturskatt.
Akkurat da vi hadde gått fyr i ovnen kom regnet. Det høljet ned mens vi koste oss i Vesterstuggu med nok en «Real» og selvplukket blåbær med vaniljesaus.
Turblogg 