Etter en deilig nattesøvn pakket vi ned og fortsatte langs Tunnsjøen.
Det var meldt regn, men det kom ikke noe. Temperaturen var fortsatt god så vi fortsatte med hyppige badepauser.
Like før vi kom til Skorovatn møtte vi Per. Han hadde vært heime med Rago, og kom i møte med oss. Vi var glade, 22 km etter asfaltvei satte sine spor i legger og lår. Det var fint å få litt hjelp de siste kilometerne.
Skorovatn var en interessant plass. En gang et aktivt og levende gruvesamfunn, men gruva ble nedlagt i 1984. Den gang bodde det 600-700 mennesker i Skorovatn. Da vi besøkte bygda var det 20 fastboende ifølge butikkmedarbeideren på den lokale Coopen, men det var veldig mange som hadde hytte i området.
Mye av den gamle bebyggelsen fra gruvetida stod fortsatt. Det var som å gå tilbake i tid.
Skjenkestova, den lokale puben var en opplevelse i seg selv, og var virkelig verdt et besøk. Vi møtte en hyggelig vert med god kunnskap om sine produkter. Han hadde hele 500 sorter øl og 500 sorter brennevin vi kunne velge og vrake i. Jeg tror ikke jeg tidligere har besøkt en plass med like rikt utvalg enn i Skjenkestova i Skorovatn. Det var i alle fall mer enn en tørst turgåer hadde drømte om. Og ja, det smakte himmelsk.
Turblogg 