

Da hadde det skjedd igjen. Rago hadde fått våteksem i nakken. Antagelig var det kroken i halsbåndet som hadde irritert i kombinasjon med varmt vær og regn. I tillegg hadde Rago veldig tykk pels etter en kald vinter på Svalbard. Det var nok heller ikke gunstig. Uansett årsak, det var en gedigen nedtur. Rago måtte heim og under tak. Per reiste heim med Rago mens jeg, Dakota og Nuuk fortsatte videre alene.

Jeg orket ikke å gå opp til E1 ruta, men fortsatt parallelt med E1 etter vei 773 mot Gjerdsvika.

Vi gikk langs innsjøen, Limingen. Det var praktisk for det var fortsatt ganske varmt, 15 grader. Vi tok derfor flere turer ned til innsjøen så Dakota og Nuuk fikk kjølt seg ned.

Det var ikke mange vi møtte, men en syklist fra Sveits stoppet og slo av en prat. Han ville at vi skulle besøke han når vi kom til Sveits. Kanskje vi gjør det, men det er mange mil og noen år før vi er der.

Da vi kom til Gjerdsvika fortsatte vi mot Skorovatn. Det var en fin vei uten trafikk. Ingen bebyggelse bare noen få hytter. Vi gikk til klokka var åtte. Da hadde vi gått 26 km, og var kommet til Mykkelvika. Vi fant en idyllisk plass ved Tunnsjøen, og satte opp teltet.



Ikke et vindpust, nydelige farger og natur. Det var ikke ofre jeg hadde så fin utsikt fra teltet. Jeg spiste min tilmålte Real, og krøp i soveposen til lyden av fisk som vaket.
