Det hadde regnet litt på natta, men det var opphold da vi våknet og god tørke. Det var lykke for oss for et tørt telt er absolutt å foretrekke å ha i sekken fremfor et vått.
Fisket hadde så lang gått strålende. Vi hadde fått blod på tann, og var sugen på flere fiskeopplevelser.
I stedende for å gå direkte tok vi derfor sekken på, og fisket mens vi sakte gikk sørvestover. Vi prøvde fiskelykken i flere fiskevann i Raentserenmehkie i løpet av formiddagen.
Hundene ventet tålmodig på at de ivrige fiskerne skulle bli ferdig, og lurte sikkert på, «hva var greia..»
Klokka var 13 før vi følte oss ferdig med Raentserenmehkie. Etter en liten lunsj forlot vi de fantastisk fiskevannene og gikk videre sørover. Etter et par km vinkla vi rett vest for å komme oss over et pass mellom de majestetiske og mektige fjellene, Flåfjellet og Virmafjellet. Dessverre var de godt skjult i tåke da vi passerte.
Det var merket av en liten bre på kartet. Den måtte vi øforsere like før vi kom opp. Vi var spent på hvordan den skulle være, men det var en snill bre, mer som en snøflekk. Ikke noe problem å gå over den.
Etter brevandringen bar det ned Virmadalen. Dakota og Rago var ivrige og jakta rein heile veien. Det var bare å følge på etter beste evne.
Det regnet det siste stykke frem til Viermavatnet. GPS-en viste 18 km da vi bestemte oss for å slå leir. Teltene kom opp i rekord fart, og heldigvis, værgudene hadde hørt vår bønn. Regnet stoppa neste med det samme vi hadde fått teltene opp. Da været lettet ble også stemninga i leiren bedre.
Fiskestanga ble plukket frem av de ivrigste fiskerne. Andre gledet seg til smakebiten som var lovet. Jan Atle var i gang med forberedelsen til den. Smakfull avslutning på en bra dag.
Turblogg 