Forberedelsene til neste etappe er godt i gang, men vi har en utfordring

49206224_10217655809655366_4576727329690091520_n

Vi er godt igang med forberedelsene til neste etappe, og vi er selvsagt begynt å glede oss. De siste månedene har vi både syklet, sparket, gått på ski og på føttene, og dratt på dekk.

43029206_10216985217890991_5298068921004326912_n

Nuuk og Dakota har også fått noen runder i hundespann i høst sammen med en hyggelig dame som driver med hundekjøring. Det var en artig og kjekk avveksling i treningsopplegget.

Dakota med skjerm

eksem

Utfordringen vår ligger i en syk hund. Dakota har fått påvist allergi for div. mat og mange ting i miljøet. Det gjør henne sårbar for hudinfeksjoner. Etter en runde med våteksem i august har hun fortsatt ikke kommet seg. Det er stadig tilbakefall hvor vi oppdager nye områder som er rødt og betente. Så lange det er kaldt går det bra, men når mildværet kommer får hun problemer. Hele høsten har i grunnen gått med til å forsøke å få henne frisk. Vi håper fortsatt på at hun skal være med, men vi er forberedt på at det kanskje ikke går.  Det er synd både for henne og oss. Dette er en hunderase som er født til å gå på tur, og som elsker det. Og hva er vel et liv uten tur?

Mat på turen

 

En snill venninne kom med kaken som er avbildet ovenfor som vi skal ha med på tur. Det er «rengakaka», bakt av kulturmelk, smør og byggmel. En tradisjon fra Rana, og passer veldig godt på tur for de holder seg i ukesvis. I tillegg smaker de veldig godt med smør og brunost.

5332-7036480053321-rt-bidos-reindeer-soup.jpg

I tillegg til rengakakene har vi gjort det enkelt for oss selv. Vi har kjøpt 500 poser med frysetørket mat, mange pakker lettkokte havregryn og mye sjokolade.

havregryn

Mange som går Norge på langs lager sin egen tørrmat. De kutter opp grønnsaker og kjøtt som de tørker i ovnene eller i en tørker. Jeg har forsøkt, men det var mye arbeid, og for å være ærlig smakte det jeg laget ikke så veldig bra. I tillegg erfarte jeg at det gikk mye bensin til primusen for å koke kjøttet spiselig. Valget falgt derfor på ferdigmat. Noe tastetrykk på pcen og  maten kom med posten på døra.

Telt

Da vi startet planleggingen av denne turen tenkte vi at det ikke ville være nødvendig med investering av nytt utstyr. Vi hadde jo allerede ganske mye.

27337119_10215055355285632_3872951587792220761_n

Det er mulig det egentlig ikke var nødvendig, men fasiten ble at vi kjøpte mye nytt utstyr mens vi forberededte turen. Noe av det siste vi investerte i var enda et telt. Vi hadde tenkt at vi skulle bruke vårt velbrukte, Svalbard 6 camp, men etter at vi hadde prøvepakket pulkene fant vi ut at teltet var kansje litt stort og tungt for 2 personer. Det endte derfor med en tur til butikken, og vipps så hadde vi handla et nytt Fjellheimen X-trem 3.

Det nye teltet ble prøvd på stua heime, og pakket ned med teltstengene montet i teltet i en egen pose som også havna i handleposen. Posen som er avbildet på bildet øverst, snører vi oppå pulken. Da slipper vi å streve med teltstengen i kulda når vi skal ha det opp. Lurt..

 

Pulk og dekk trening

24176655_10214573664363660_7079830629046083296_n

For å være best mulig forberedt til turen har vi trent hundene med dekk flere ganger i uka i høst. Det hendte jeg installerte et dekk bak meg selv også. Hensikten har vært å venne kroppen til bevegelsen og belastningen den får på turen. Det har vært god trening, og hundene har vært ivrige.

24775041_10214573682604116_1955333808115873203_n

Da vi skulle prøve pulk bak Dakota for første gang i vinter var vi spente på hvordan hun ville ta det, men det gikk fint. Jeg vet jo ikke sikkert, men jeg tror at dekktreningen har vært medvirkende til at pulken ble godtatt med en gang. Vi er selvsagt glade for at dette ser ut til å fungere. Det lover bra for turen vår som nærmer seg. Det er bare 2 måneder igjen, og vi gleder oss.