Forberedelsene til neste etappe er godt i gang, men vi har en utfordring

49206224_10217655809655366_4576727329690091520_n

Vi er godt igang med forberedelsene til neste etappe, og vi er selvsagt begynt å glede oss. De siste månedene har vi både syklet, sparket, gått på ski og på føttene, og dratt på dekk.

43029206_10216985217890991_5298068921004326912_n

Nuuk og Dakota har også fått noen runder i hundespann i høst sammen med en hyggelig dame som driver med hundekjøring. Det var en artig og kjekk avveksling i treningsopplegget.

Dakota med skjerm

eksem

Utfordringen vår ligger i en syk hund. Dakota har fått påvist allergi for div. mat og mange ting i miljøet. Det gjør henne sårbar for hudinfeksjoner. Etter en runde med våteksem i august har hun fortsatt ikke kommet seg. Det er stadig tilbakefall hvor vi oppdager nye områder som er rødt og betente. Så lange det er kaldt går det bra, men når mildværet kommer får hun problemer. Hele høsten har i grunnen gått med til å forsøke å få henne frisk. Vi håper fortsatt på at hun skal være med, men vi er forberedt på at det kanskje ikke går.  Det er synd både for henne og oss. Dette er en hunderase som er født til å gå på tur, og som elsker det. Og hva er vel et liv uten tur?

Mat på turen

 

En snill venninne kom med kaken som er avbildet ovenfor som vi skal ha med på tur. Det er «rengakaka», bakt av kulturmelk, smør og byggmel. En tradisjon fra Rana, og passer veldig godt på tur for de holder seg i ukesvis. I tillegg smaker de veldig godt med smør og brunost.

5332-7036480053321-rt-bidos-reindeer-soup.jpg

I tillegg til rengakakene har vi gjort det enkelt for oss selv. Vi har kjøpt 500 poser med frysetørket mat, mange pakker lettkokte havregryn og mye sjokolade.

havregryn

Mange som går Norge på langs lager sin egen tørrmat. De kutter opp grønnsaker og kjøtt som de tørker i ovnene eller i en tørker. Jeg har forsøkt, men det var mye arbeid, og for å være ærlig smakte det jeg laget ikke så veldig bra. I tillegg erfarte jeg at det gikk mye bensin til primusen for å koke kjøttet spiselig. Valget falgt derfor på ferdigmat. Noe tastetrykk på pcen og  maten kom med posten på døra.

Sikkerheten er ivaretatt

I planleggingen av turen har vi tenkt mye på hva som kan gå galt, og hva vi bør gjøre for å redusere risikoen for at uhelldige hendelser skal skje.

For kommunikasjon med omverden har vi valgt å ta med en satelitt telefon. Det er ikke GSM dekning dit vi skal, og min arbeidsgiver var generøs nok til å gi meg lov til å ta med arbeidstelefonen som jeg er oppsatt med.

P1010553

Vi har også valgt å ta med en inReach som kan vi kan sende SMS og posisjon med. Både satellitt telfonene og inReach har en SOS knapp som kan trykkes på i nødsituasjoner. Da går det en melding til hovedredningssentralen at vi er i nød og hvilken posisjon vi har. Etter som vi er to syntes vi det var greit å ha hver sin «dings» med nødknapp i sekken.

P1010550

Som sikkert mange andre må jeg forholde meg til en bekymret mor med god fantasi. Hun kan lage seg de utroligste senarier i hodet sitt, og det har ikke blitt mindre bekymret med årene. Til henne spesielt har jeg laget en link, Link til vår posisjon, i feltet på venstre side i bloggen. Hvis man trykker på Link til vår posisjon  skal man kunne se hvor langt vi er kommet. Denne har vi tenkt å oppdatere hver dag.

I tillegg til kommunikasjonsutstyr har vi varme klær, nye soveposer og nytt telt som skal tåle en uværsdag. Vi har spade, førstehjelpsutstyr, primus, kart og kompass, GPS og masse mat.

Både Per og jeg har lang erfaring i å være på tur og vi har hatt arbeid ute i mange år. Vi har begge vært med i Røde Kors Hjelpekorps, og vi er i dag aktive turledere i den Norske Turistforeningene. Gjennom jobben har vi årlig gjennomgang av førstehjelp. Vi har også tatt skredkurs og navigeringskurs gjennom jobben. Derfor kjære mamma, jeg tror vi skal være godt rustet for denne turen, og sikkerheten skal være ivaretatt.

 

 

Telt

Da vi startet planleggingen av denne turen tenkte vi at det ikke ville være nødvendig med investering av nytt utstyr. Vi hadde jo allerede ganske mye.

27337119_10215055355285632_3872951587792220761_n

Det er mulig det egentlig ikke var nødvendig, men fasiten ble at vi kjøpte mye nytt utstyr mens vi forberededte turen. Noe av det siste vi investerte i var enda et telt. Vi hadde tenkt at vi skulle bruke vårt velbrukte, Svalbard 6 camp, men etter at vi hadde prøvepakket pulkene fant vi ut at teltet var kansje litt stort og tungt for 2 personer. Det endte derfor med en tur til butikken, og vipps så hadde vi handla et nytt Fjellheimen X-trem 3.

Det nye teltet ble prøvd på stua heime, og pakket ned med teltstengene montet i teltet i en egen pose som også havna i handleposen. Posen som er avbildet på bildet øverst, snører vi oppå pulken. Da slipper vi å streve med teltstengen i kulda når vi skal ha det opp. Lurt..

 

Vår største bekymring før vi starter

16003161_10211614122936974_7541273602184377970_n

Vi er godt igang med forberedelser til Norge på langs turen, men den største bekymringene vår til nå har vært Dakota og hennes hudproblemer.

I januar 2017 fikk vi en mildværsperiode med masse regn og Dakota utviklet for førset gang våteksem. Hele ryggen måtte barberes og hun måtte behandles med salve og antibiotika. I tillegg måtte hun være inne noe som var en prøvelse i seg selv med den enegien hun har.

26169105_10214855349605615_4532113598868254009_n

I august fikk hun våteksem for andre gang, men da oppdaget vi det så tidlig at vi slapp antibiotika, men også da var barbering nødvendig av et stort parti på ryggen. Vi behandlet henne med rensing og salve.

Like før jul i desember oppdaget vi et lite område på størrelse med en negel med eksem på ryggen. Jeg barberte umiddelbart og fikk kontroll, men tok henne likevel med til veterinær. Hos veterinæren fikk hun en leke i julegave. Da vi kom heim fikk hun ligge inne å tygge på denne leken. Det skulle jeg ikke ha tillatt, dagen etter hadde hun fått et nytt sår og begynnelse på våteksem på kinnet av leken som hadde blitt tygget i biter.

P1010458

Vi har fått mange råd for forebygging av våteksem, og vi har vel stort sett fulgt de fleste. Det første vi gjorde etter første utbrudd var stengt igjen alle muligheter for å krype under hytta, altan osv siden vi har fått vite at små sår kan være starten på våteksem.

Vi har også begynt å gi Dakota multivitaminer og Omega. Hun får Omega både i kosten og i kapsler som settes direkte i huden. I tillegg har hun begynt med et spesialfor, Hills som skal være spesielt bra for hunder med hudproblemer. Foret er dyrt, men hvis det hjelper er det selvfølgelig verdt det.

Det er ikke bra med varme og store temperaturforandringer fikk vi beskjed om så vi har sluttet å ta Dakota inn når det er kuldegrader ute. Vi forsøker å holde pelsen tør, og tar henne inn hvis det er mye regn. I tillegg har vi kjøpt en «pelstørker» for hund. Og til sommeren skal vi bygge tak over hundegården. Vi gjør selv

Skrekken er at Dakota skal få eksem når vi er midt på fjellet langt fra hjelp og veterinærer. Vi har derfor i samråd med veterinær fått med oss en førstehjelpspakke som inneholder alt vi trenger for å behandle våteksem av forskjellig grad. I tillegg har vi fått med kuldekrem og dekke som kan beskytte henne mot kulde inntil vi kommer ned fra fjellet.

Nå krysser vi fingrene og håper det går bra. Vi har trent og gledet oss så lenge til denne lange turen der vi skal få leve og kose oss sammen med  hundene våre 24 timer i døgnet. Bare tanken på å dra uten henne skremmer meg mer enn hva jeg klarer å formidle.

 

Pulk og dekk trening

24176655_10214573664363660_7079830629046083296_n

For å være best mulig forberedt til turen har vi trent hundene med dekk flere ganger i uka i høst. Det hendte jeg installerte et dekk bak meg selv også. Hensikten har vært å venne kroppen til bevegelsen og belastningen den får på turen. Det har vært god trening, og hundene har vært ivrige.

24775041_10214573682604116_1955333808115873203_n

Da vi skulle prøve pulk bak Dakota for første gang i vinter var vi spente på hvordan hun ville ta det, men det gikk fint. Jeg vet jo ikke sikkert, men jeg tror at dekktreningen har vært medvirkende til at pulken ble godtatt med en gang. Vi er selvsagt glade for at dette ser ut til å fungere. Det lover bra for turen vår som nærmer seg. Det er bare 2 måneder igjen, og vi gleder oss.

 

Sykkeltur med hundene

Det er selvfølgelig viktig med god trening før man legger ut på langtur. Jeg lurt litt på hvordan vi skulle klare å trene Nuuk og Dakota skikkelig når det ikke var snø. På sommeren blir det ofte kortere turer enn på vinteren. Hundene springer lettere på hardt underlag enn i løs snø, og det går ikke like fort med meg på føttene som med ski. Det ender gjerne med at jeg kommer hesblesende heim med en en opplagt hund foran.

Jeg har syklet med Nuuk tidligere. Da har jeg hatt han foran meg, men med Dakota var jeg mer usikker siden hun surrer mye frem og tilbake når vi går. Plutselig kan hun stoppe, og det er ikke enkelt når du har stor fart på sykkel. Jeg bestemte med derfor for et sykkelfeste på siden av sykkelen for våre første sykkelturer. Festet har en mekanisme som skal løsne om bevegelsen fra Dakota blir for brå. I tillegg kan Dakota løpe ved siden av veien som gjerne har et bedre underlag for henne enn asfalt.

Dette har fungert helt utmerket, og vi har syklet nesten hver uke. Vi varierer mellom en løype på ca. 5 km og en som er 1 mil. Det virker som hundene liker denne trimmen. Vi har selvsagt også andre turer der vi går med hundene, men det er greit å kunne variere. Hvis man har dårlig tid en dag er sykling perfekt for da får man mange km på kort tid.