Det hadde kommet noen skyer i løpet av natten, men været var ok og det var meldt bedre utover dagen. Vi hadde sovet godt og var så godt restituert som kan bli etter kun en natt.
Vertinnen kom ut for en prat før vi dro. Jeg syntes det var både imponerende og fascinerende at folk bodde fast på slike fjellgårder i dag, 12-13 km fra nærmeste vei. Elektrisiteten ordnet de med en vindmølle på tunet og aggregat, og varmen fikk de fra vedfyring. Eieren av gården var født på Ragesluobbalat fjellgård og hadde bodd der hele sitt liv. Han hadde drevet med både rein og sau og melkekyr. Nå var han pensjonist fikk vi vite.
Løypa gikk i flatt og fint terreng. Vi var blitt bortskjemt med lettgådde vidder lenge nå, men i horisonten mot nord kunne vi skimte litt mer fjell.
Sola kom mer og mer frem, og til lunsj var det blitt riktig fint. Rypene fløy opp fremfor oss og stemninga var god.
Ved den stor innsjøen, Lesjávri, møtte vi 7 hundespann. Løypa vi fulgte var en del av løypa under Finmarksløpet så det var ikke overraskende at det skulle dukke opp så noen hunder på turen. I Alta et det mange hundekjørere og vi var på tur mot Jotka som er et utfartsområde for folk i Alta.
Da vi kom til Jotka fjellstue hadde vi tilbakelagt 35 km. Vi ble møtt av en blid dame som viste oss til en hyggelig hytte og gav oss beskjed om at middagen ble servert kl. 19.00.
På Jotka fant vi turens siste depot pakke. Den hadde Knut, en god kollega fra Alta, kjørt opp med scooter dagen før. Det var litt rart å tenke på at dette var den siste pakken av tilsammen 11 stk. Vi nærmet oss slutten på et eventyr.
Overraskelsen var stor da viste seg at Knut hadde kjørt opp mer en en pakke. Line, også en god kollega, hadde sendt med rødvin, sjokolade og nøtter til oss. Herlig! Vi avslutta dagen med rødvin fra Line og et himmelsk måltid, reinkjøtt laget på tradisjonelt samisk vis, kokt og med buljong.
Turblogg 
Så fint at det er noen som steller litt ekstra pent med dere! Lykke til med det siste strekket, det er sååå artig å følge med på turen 😊
LikerLikt av 1 person