Rutevalg fra Lindesnes til Snåsa

I denne bloggen har jeg oppsumert hvordan rutevalget vårt ble til slutt og erfaringer med de rute valgene vi tok.

Etappe 1: Lindesnes-Ljosland 99 km, 4 dager

Vi valgte å syklet denne strekningen ettersom den gikk etter vei. Alternativet var å gå etter vei i skisko. Erfaringen vår er at etapper etter vei har vært de minst spennende strekningene å gå så vi var fornøyd med dette valget.

Etappe 2: Setesdal- og Ryfylkeheiane, 213 km, 12 dager

Rutevalget ble det samme som mange andre «Norge på langs» vandrer. Fordelen med den ruta vi valgte var at Den norske Turistforeningens (DNT) hytter lå tett. Vi kunne ta det rolig i starten, samtidig som vi hadde tryggheten DNT hyttene gav. Det var en fordel fordi hverken vi eller hunden var vant til belastningen, og vi slet med navigeringen, været og føre. Det kan være hvert å merke seg at DNT løypene i Stesdal- og Ryfylkeheiene ikke ble merket før det nærmer seg påske.

Etappe 3: Hardangervidda 132 km, 7 dager

Denne strekninge ble også lik mange andre vandrer som krysser Hardangervidda. Vi fulgte DNT sine ruter, og overnattet på hytter. Noen km kunne vært spart hvis vi hadde valgt telt, og gått direkte. Fra Sandhaug til Finse fulgte vi kvistede løyper noe som var en fordel for oss som gikk med hund.

Etappe 4: Skarveheimen 108 km, 5 dager

Fra Geiteryggshytta til Iungdalshyttta hadde vi dårlig vær og var glad vi kunne følge DNT sin vintermerkede rute. Fra Sulebu og ned til Tyinkrysset gikk vi en lengere strekning enn nødvendig. Vi fulgte et oppkjørt skispor for å slippe å tråkke løype sev. Jeg tror det var en fordel selv om det ble litt lenger.

Etappe 5: Jotunheimen 149 km, 5 dager

Fra Tyinkrysset gikk vi  5 km etter vei. Deretter fulgte vi DNT sine kvistede løyper til Gjendesheim. Fra Gjendesheim og til Lemonsjø gikk vi i fine oppkjørte spor. Da skiløypene rundt Lemonsjø sluttet gikk vi etter vei, og kom til Otta via baksideveien. Skiføret på veien var dårlig så pulkene måtte transporteres med bil.

Etappe 6: Otta-Røros 198 km, 7 dager

Fra Otta gikk vi veien opp til Mysusæter. Fra Mysusæter over Rondane til Dørålsæter fulgte vi DNT sin vintermerkede løype. Derifra gikk vi på ski ned til riksveg 3 som vi fulgte til Folldal. Vi fulgte et oppkjørt skispor til Grimsbu og gikk deretter etter riksvei 30 til Einum. Fra Einum tok vi en sæter/hyttevei opp til Savalen. På Savalen var det flotte forhold og vi fant fine skiløyper opp til Brattøra. Deretter slet vi gjennom skogen ned til vi skulle krysse riksveg 3 igjen. På riksveg 3 møtte vi svart asfalt og vanskelige forhold. Vi fikk hjelp av bonde og ble tranportert med bil 3-4 km over riksveg 3 og frem til en sætervei. Denne fulgte vi, men vi fikk erfare at ikke alle sæterveger er brøytet selv ikke i påsken. Vi kom ned til Vingelen. I ettertid er det lett å se at vi skulle burde valgt en rute lenger opp på fjellet slik været og føre var. I Vingelen ble vi vist opp på fjellet igjen av verten. Der fant vi fine forhold og fulgte spor over fjellet til Dalsbygda. Fra Dalsbygda til Røros hadde vi perfekte løyper. Det var bare de 5 siste km opp til Røros hotell vi måtte følge vei.

Etappe 7: Røros-Storlien 143 km, 6 dager

Rett utenfor Røros hotell kunne vi spenne på oss skien. Vi gikk etter oppkjørte skiløyper til innsjøen Aursunden. Ettersom vi var usikker på isen tok vi veien rundt Aursunden og gikk nordover etter en sætervei til Killingdalen. Derfra gikk vi ned til Reitan før vi fulgte scooterspor som gikk etter en sætervei langs Gaula. Det var dårlig vær så vi tok ikke veien innom Kjølihytta. som ligger utsatt til. Vi hadde scooterspor helt frem til Væktarstua. Fra Væktarsta fulgte vi scooterløype opp til  innsjøen Nessjøen. Nessjøen henger sammen med Esandsjøen. På isen var det fint å gå. Vi valgte derfor å gå  direkte til Storerikvollen, og gikk ikke innom Nerdalshytta. På Storerikvollen ble vi anbefalt å følge løypenettet i Sverige av en gjeng med svenske damer. Det gjorde vi og var svært fornøyd med det valget. Det var fine forhold hele veien frem til Storlien.

Etappe 8: Storlien – Snåsa 187 km, 7 dager

Fra Storlien fulgte vi scooterspor hele veien til Kolåsen. Det var lite scootere å se, men veldig fine forhold så lenge vi holdt oss i løypa. Det ble lange omveger, men det var ikke noe annen mulighet. Når vi gikk utenfor sporet stoppet alt opp. Fra Kolåsen fulgte vi innsjøen Torrøn og Holden neste hele veien til Holden fjellgård. Fra Holden gikk det skipor etter telegraflinja til Gjefsø, og fra Gjefsjø fjellgård var det scooterspor ned til vei. Med de føre og snø forholdene som vi hadde var dette en rute vi var fornøyd med.

Etappe 9: Snåsa – Susendalen 280 km, 12 dager

  • Langvatnet (Snåsa) – Gjefsjøen fjellgård 19,5 km
  • Gjefsjøen fjellgård – Blåfjellet 15,5 km
  • Blåfjellet – Berglia 25,5 km
  • Berglia – Sørli ved Lenglingen 15 km
  • Sørli – Lierne Gjestegård 40 km
  • Lierne Gjestegård – svenskegrensa på Portfjellet 24,5 km
  • Svenskegrensa – Røyrvik 49 km
  • Røyrvik – Namsvatnet 15 km
  • Namsvatnet – Gaukvatnet 30 km
  • Gaukvatnet – Vestre Tiplingen 22 km
  • Vestre Tiplingen – Susendalen 18 km
  • Susendalen – Harvasstua 6,5 km

Denne etappen gikk vi i juli. Det var fryktelig varmt, og vi var usikker på hvordan det skulle gå med hundene i varmen. Vi valgte derfor å gå tilbake til Gjefsjø fjellgård. Både fordi vi da fikk en kortere tur over fjellet til nærmeste vei, og fordi vi rett og slett ønsket å gå tilbake til den hyggelige fjellbonden. Dersom vi ikke hadde gått rett øst kunne vi gått rett nord og kommet via Gresåmoen. Da hadde vi spart km og fått flere dager i den vakre Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark. Med den varmen og insektplagen som fulgte med temperaturen var vi fornøyd med å gå over til Berglia. Etter Berglia fulgte vi bilvei helt frem til Røyrvik. Vi møtte 3 andre som også gikk Norge på langs i varmen. De valgte den samme ruta som oss. Veien var lite trafikert, og det vekslet mellom asfalt og noen plasser grus. Fra Namsvatnet tok vi båt over til Virmahytta. Deretter gikk vi til fots over Børgefjell og ned i Susendalen. Hvis vi skulle valgt annerledes over Børgefjell ville vi ikke sluppet oss ned til Vestre tiplingan, men holdt høyden over fjellet før vi hadde gått ned til brua mellom Vestre og Austre Tiplingan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s